Platanlønn, Acer pseudoplatanus, 1948-2023
59.862785°N 5.562311°Ø
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5493Emneord (Nøkkelord):
kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstfagdidaktikk, sløyd, analogt foto, fotoemulsjon, kunst og håndverk, dypøkologiSammendrag
Dette essayet inngår i et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg har tatt utgangspunkt i erfaringene mine fra hogst, tre- og metallsløyd, friluftsliv, fotografering og mørkeromsarbeid for å utforske følgende problemstilling: Hvordan kan et dypøkologisk perspektiv på egen skapende praksis med å fotografere, felle og bearbeide et tre bidra til å forstå følelsen av vemod som følger dette arbeidet? Det skapende arbeidet har bestått i fotografering, felling og bearbeiding av den store platanlønna som tittelen viser til. Et av fotografiene fremkalte jeg på en stor planke som jeg skar ut av stammens tykkeste del. Denne planken ble stilt ut sammen med en bronseplakett jeg støpte der det står Platanlønn, Acer pseudoplatanus, 1948-2023, 59.862785°N 5.562311°Ø, omgitt av fotografier av platanlønnas egne frø og trærne som var platanlønnas nærmeste naboer. Fem korte tekster som representerer ulike innganger til problemstillingen ble presentert sammen med bildene, og det er disse tekstene som er utviklet videre i dette essayet. Prosjektet er inspirert av uttrykk innen litteratur og billedkunst som tematiserer miljøødeleggelse og menneskets forhold til naturen. Sammen med Roland Barthes’ tanker om fotografiet som tegn og Arne Næss’ relasjonelle forståelse av selvet, har disse utfordret meg som sløydlærer til å tenke nytt om min egen praksis som skapende med treet som materiale.
Referanser
Barthes, R. (2001). Det lyse rommet – tanker om fotografiet. Pax Forlag.
Borgdorff, H. (2006). The debate on Research in the Arts. KHiB.
Deleuze, G. & Guattari, F. (1988). A thousand Plateaus – Capitalism and Schizophrenia. Bloomsbury Academic.
IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. IPBS Secretariat https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
IPBES (2019). Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. IPBS Secretariat. https://doi.org/10.5281/zenodo.3553579
Jakobsen, T.G (2005). Økofilosofi – økologi, evolusjonsteori og transformativ læring. Tapir akademisk forlag.
Kant, I. (2005). Kritikk av den rene fornuft. Pax Forlag.
Lerin, S. T. & Hystad, B. H. (u.å.). Electronic Flora. Hentet 17. oktober fra http://www.lerinhystad.com/?fbclid=IwAR0Q1_p11VafRn3gPoK0h9KigpBRsawlrTC6FKjJQy0JI 2vD85qAY0T-AMU#/electronic-flora-1/
Lunde, M. (2015-2022). Klimakvartetten: Bienes Historie. Blå. Przewalkis hest. Drømmen om et tre. Ascehoug
Taiz, L. Alkon, D. Draguhn, A. Murphy, A. Blatt, M. Hawes, C. Thiel, G. Robinson, D. G. (2019). Plants Neither Possess nor Require Consciousness, Trends in Plant Science, 24(8), 677-687 https://doi.org/10.1016/j.tplants.2019.05.008
Mallatt, J., Blatt, M.R., Draguhn, A. et al. (2017) Debunking a myth: plant consciousness. Protoplasma 258, 459–476. https://doi.org/10.1007/s00709-020-01579-w
Morton, T. (2013). Hyperobjects: Philosophy and Ecology after the End of the World. University of Minnesota Press.
Nussbaum, M. (2023). Justice for animals – Our collective responsibility. Simon Schuster forlag.
Næss, A (1989). Ecology, community and lifestyle. Cambridge University Press.
Tokarczuk, O. (2020). Før plogen din over de dødes knokler. Gyldendal.
Østern, T. P. (2017). «Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat.» Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: «Å forske med kunsten» 1(5), 7–27. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v1.982
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Kjetil Sømoe
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.