Ti år med Ludt og Lillebror
Poetiske skriveprosesser i forskning, undervisning og kunstnerisk virke
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5620Emneord (Nøkkelord):
poetisk forskning, narrativ forskning, estetiske impulser, sakte sensitivitet, rydding, lek, kunstbasert forskning, poetiske skriveprosesser, a/r/tografiSammendrag
(Mel. Lillebrors vise):
Denne artikkelen ønsker bli
a/r/tografi
om poesi,
utforske særtrekk som dikting får
hos én a/r/tograf gjennom år.
Funnene handler om sakte fart,
om lek og impulser og rydding i takt.
Håpet er å bidra med no’ nytt til det vi vet,
selv om forfatter Torill er en amatørpoet.
(Denne teksten tar for seg poetiske skriveprosesser i eget a/r/tografisk arbeid, og utforsker hvilke særtrekk som har vært framtredende i forfatterens poetiske skriveprosesser det siste tiåret med forskning, undervisning og kunstnerisk virke. De poetiske skriveprosessene har vært ganske ulike, og uttrykkene strekker seg fra sangtekster med enderim til løse, verbale skisser som bruker poetiske virkemidler. Materialet ses primært i lys av a/r/tografisk teori og forskning, og framskrivingen skjer i en narrativ form. De poetiske prosessene eller særtrekkene som trer særlig fram er å gripe impulser (og med det artikulere det vage), å stille skarpere (og med det godta sakte fart og høy sensitivitet), å rydde (og samtidig lage mønstre, skape mening) og å leke (og med det også bruk av humor og overraskelser). Disse drøftes opp mot virket som a/r/tograf, og viser at poetiske skriveprosesser kan være fruktbare i de fleste fasene av et forskningsprosjekt og knyttes opp mot både kunstner-, forsker- og pedagogrollen. Videre bekrefter de poetiske skissene mellomrommet så vel som sammenfiltringen mellom det personlige og det profesjonelle, og mellom det individuelle og det sosiale – begge aspektene viktige i a/r/tografien.)
Foto: Torill Vist
Referanser
Adams, T. E., Jones, S. H. & Ellis, C. (2015). Autoethnography: Understanding qualitative research. Oxford University Press.
Andersen, M. M. (2008). Poesi. I Skriveboka (s.139–192). Aschehoug.
Bakhtin, M. (1984). Problems of Dostoevsky's poetics. University of Minnesota Press. https://doi.org/10.5749/j.ctt22727z1
Barad, K. (2007). Meeting the universe halfway: Quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Duke University Press.
Berg, M. & Seeber, B. K. (2016). The slow professor: Challenging the culture of speed in the academy. University of Toronto Press. https://doi.org/10.3138/9781442663091
Borgdorff, H. (2012). The Production of Knowledge in Artistic Research. I M. Biggs & H. Karlsson (Red.), The Routledge companion to research in the arts (s. 44–63). Routledge.
Bourriaud, N. (1998/2002). Relational aesthetics. Presses du réel.
Breivik, M. (2022, 22. oktober). Paul Hindemith. I Store norske leksikon. https://snl.no/Paul_Hindemith
Bresler, L. (2006). Toward connectedness: Aesthetically based research. Studies in Art Education, 48(1), 52–69. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650499
Børli, H. (2017). Hans Børlis beste dikt. Aschehoug.
Caspersen, I. H., Magnus, P. & Trogstad, L. (2021). Excess risk and clusters of symptoms after COVID-19 in a large Norwegian cohort. medRxiv, preprint, 1–28. https://doi.org/10.1101/2021.10.15.21265038
Cumming, R. (2007). Language play in the classroom: encouraging children’s intuitive creativity with words through poetry. Literacy, 41(2), 93–101. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/j.1467-9345.2007.00463.x
Deleuze, G. & Guattari, F. (1987). A Thousand Plateaus. Athlone Press
Engesnes, N. (2019). Estekster i intra-aksjon, en utforsking av poetisk skriving [Upublisert paper fra ph.d.-kurset Kunstbaserte forskningsprosesser – en introduksjon]. OsloMet – storbyuniversitetet.
Engesnes, N. (2023). Fortellingen om «estekster»: Om å utvikle et begrep og utforske det i en forskningsprosess om barnehagens lydlandskaper. Nordic Journal of Arts & Research, 12(1), 1–28. https://doi.org/https://doi.org/10.7577/ar.4984
Evans, K. (2016). A/R/T(herapist)-ography: Examining the Weave. I K. T. Galvin & M. Prendergast (Red.), Poetic Inquiry II – Seeing, Caring, Understanding: Using Poetry as and for Inquiry (1st 2016. utg., s. 41–50). SensePublishers. https://doi.org/10.1007/978-94-6300-316-2_3
Faulkner, S. L. (2009). Poetry as method: Reporting research through verse. Routledge.
Faulkner, S. L. (2018). Poetic inquiry: Poetry as/in/for social research. I P. Leavy (Red.), Handbook of arts-based research (s. 208–230). Guildford.
Frank, A. W. (2012). Practicing dialogical narrative analysis. I J. A. Holstein & J. F. Gubrium (Red.), Varieties of narrative analysis (s. 33–52). SAGE https://doi.org/10.4135/9781506335117.n3
Guilford, J. P. (1956). The structure of intellect. Psychological Bulletin, 53, 267–293. https://doi.org/10.1037/h0040755
Irwin, R. L. (2004). A/r/tography: A metonymic métissage. I R. L. Irwin & A. de Cosson (Red.), A/r/tography: Rendering Self Through Arts-Based Living Inquiry (s. 27–38). Pacific Educational Press.
Irwin, R. L. (2008). Communities of A/r/tographic Practice. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography (s. 71–80). Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268_007
Irwin, R. L., Beer, R., Springgay, S., Grauer, K. & Xiong, G. (2006). The rhizomatic relations of a/r/tography. Studies in Art Education, 48(1), 70–88. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650500
Irwin, R. L. & de Cosson, A. (2004). A/r/tography: Rendering self through arts-based living inquiry. Pacific Educational Press.
Irwin, R. L. & Leggo, C. (2018). Ways of Attending: Art and Poetry. Canadian Review of Art Education, 45(1), 59–76.
Irwin, R. L. & Springgay, S. (2008). A/r/tography as practice-based research. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography (s. xix–xxxiii). Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268
Johnson, M. (1990). The body in the mind: The bodily basis of meaning, imagination, and reason. The University of Chicago Press.
Johnson, M. (2007). The meaning of the body: Aesthetics of human understanding. University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226026992.001.0001
Kulset, N. B. (2017). Musickhood: Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager: En selvstudie av egen musikkpraksis [Dissertation, NTNU]. Trondheim.
Kusserow, A. (2008). Ethnographic poetry. I M. Cahnmann-Taylor & R. Siegesmund (Red.), Arts-based research in education: Foundations for practice (s. 72–78). Routledge.
Lasczik, A., Irwin, R. L., Cutter-Mackenzie-Knowles, A., Rousell, D. & Lee, N. (2022). Walking with A/r/tography. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-030-88612-7
Leavy, P. (2015). Method Meets Art: Arts-Based Research Practice (2. utg.). Guilford Press.
LeBlanc, N., Davidson, S. F., Ryu, J. Y. & Irwin, R. L. (2015). Becoming Through A/R/Tography: Autobiography and Stories in Motion. International Journal of Education Through Art, 11(3). https://doi.org/10.1386/eta.11.3.355_1
LeBlanc, N. & Irwin, R. L. (2019, June 25). A/r/tography. I G. W. Noblit (Red.), Oxford Research Encyclopedias, Education (s.1–20). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190264093.013.393
Leggo, C. (2004). Listening to the silence: Honoring the complexity of the narratives we live. Brock Education, 14(1), 97–111. https://doi.org/10.26522/brocked.v14i1.59
Leggo, C. (2008a). Astonishing Silence: Knowing in Poetry. I J. G. Knowles & A. L. Cole (Red.), Handbook of the arts in qualitative research: Perspectives, methodologies, examples and issues (s. 165–174). Sage Publications. https://doi.org/10.4135/9781452226545.n14
Leggo, C. (2008b). Autobiography: Researching our lives and living our research. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography (s. 3–24). Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268_002
Leggo, C., Sinner, A. E., Irwin, R. L., Pantaleo, K., Gouzouasis, P. & Grauer, K. (2011). Lingering in liminal spaces: a/r/tography as living inquiry in a language arts class. International Journal of Qualitative Studies in Education, 24(2), 239–256. https://doi.org/10.1080/09518391003641908
Leggo, C. D. & Irwin, R. L. (2018). Ways of Attending: Art and Poetry. Canadian Review of Art Education, 45(1), 50–76. https://doi.org/10.26443/crae.v45i1.48
Malloch, S. & Trevarthen, C. (2009). Communicative musicality: Exploring the basis of human companionship. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780198566281.001.0001
Myrvold, H. B. (2023). Fabulerende eksperimenteringer og utvidelser av akademisk skriving. I C. O. Myhre & A.-H. L. Waterhouse (Red.), Metodologiske ut-viklinger: Om kvalitativ og post-kvalitativ forskning i barnehagefeltet (s. 201–222). Fagbokforlaget.
Nielsen, I. (2016). Hemmelig, men aldri som en tyv: Dikt [secret, but never as a thief: poetry]. Gyldendal.
Norman, R. (2008). The Art of Poetry and Narrative With and Between Lived Curriculum: Autobiographic A/r/tography. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography (s. 33–44). Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268_004
Prendergast, M. (2009). “Poem Is What?” Poetic Inquiry in Qualitative Social Science Research. Review of Qualitative Research, 1(4), 541–568. https://doi.org/10.1525/irqr.2009.1.4.541
Prøysen, A. & Ludt, F. (1992). Lillebrors vise. I A. Holen (Red.), Den store barnesangboka (s.164). Aschehoug.
Reinertsen, A. B. (2016). Hva er det med Irma? Nordisk barnehageforskning, 12(6), 1–12. https://doi.org/10.7577/nbf.1630
Rosa, H. (2010). Alienation and Acceleration: Towards a Critical Theory of Late-Modern Temporality. Aarhus University Press.
Rosa, H. (2015). The theory of social acceleration. Columbia University Press.
Rosch, E. (1978). Principles of Categorization. I E. Rosch & B. B. Lloyd (Red.), Cognition and Categorization (s. 27–48). Lawrence Erlbaum. https://doi.org/10.4324/9781032633275-4
Seljeseth, J. (2016). De minste barnas lek er et dikt: lek og lyrikk som modell for teater for de minste. Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 34(2), 57–69. https://doi.org/10.5324/barn.v34i2.3620
Shimamura, A. P. (2014). The slow art movement: It's more than meets the Eye: Our art experience should drive our sensations, thoughts, and feelings. Psychology today, 47(6). https://www.psychologytoday.com/us/blog/in-the-brain-the-beholder/201411/the-slow-art-movement-its-more-meets-the-eye
Springgay, S., Irwin, R. L. & Kind, S. (2008). A/R/Tographers and living inquiry. I J. G. Knowles & A. L. Cole (Red.), Handbook of the arts in qualitative research: Perspectives, methodologies, examples and issues (s. 83–91). Sage Publications. https://doi.org/10.4135/9781452226545.n7
Springgay, S., Irwin, R. L., Leggo, C. & Gouzouasis, P. (2008). Being with a/r/tography. Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268
Stengers, I. (2018). Another science is possible: A manifesto for slow science. Polity press.
Varela, F. J., Thompson, E. & Rosch, E. (1991). The embodied mind: Cognitive science and human experience. MIT Press. https://doi.org/10.7551/mitpress/6730.001.0001
Vist, T. (2001a). Tangentkista 1 (Bd. 1). Musikk-husets forl.
Vist, T. (2001b). Tangentkista 2 (Bd. 2). Musikk-husets forl.
Vist, T. (2009). Musikkopplevelse som muligheter for følelseskunnskap: En studie av musikkopplevelse som medierende redskap for følelseskunnskap, med vekt på emosjonell tilgjengelighet og forståelse [Doktorgradsavhandling, Norges musikkhøgskole]. Oslo. http://hdl.handle.net/11250/172450
Vist, T. (2015). Arts-based research in music education: General concepts and potential cases. I E. Georgii-Hemming, S.-E. Holgersen, Ø. Varkøy & L. Väkevä (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 16 [Nordic Research in Music Education: Yearbook Vol. 16] (s. 259–292). NMH.
Vist, T. (2016). Arts-based research processes in ECEC: Examples from preparing and conducting a data collection. Journal Of Nordic Early Childhood Education Research, 13(1), 1–15. https://doi.org/10.7577/nbf.1371
Vist, T. (2017). Kunstbasert forskning i barnehagen: teori om en mulig praksis. I A. Berge & E. M. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (s. 101–115). Universitetsforlaget.
Vist, T. (2019). Toddler Encounters as Aesthetic Interviews? Discussing an Arts-based Data Gathering. Qualitative Inquiry, 25(7), 604–614. https://doi.org/10.1177/1077800418801378
Vist, T. (2023). Research from the Eye of the Hurricane: Slow Sensitivity as Resilient Re-engagement in Research After Physical Trauma. I S. M. Griffin & N. Niknafs (Red.), Traumas resisted and (re)engaged: Inquiring into lost and found narratives in music education (s. 111–132) (Landscapes: the arts, aesthetics, and education). Springer Nature. https://doi.org/10.1007/978-981-99-6277-8_7
Vist, T. & Holdhus, K. (2018). Does this work [of art] invite me into [intersubjective] dialogue? Discussing Relational Aesthetics in Music Education. The European Journal of Philosophy in Arts Education, 3(1), 182–221. http://www.ejpae.com/index.php/EJPAE/article/view/39
Waterhouse, A.-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk: en a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen (Publikasjonsnr. 100) [doktorgradsavhandling, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Wiebe, S. (2008). A/r/tography: Resonation in writing. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography (s. 95–107). Sense. https://doi.org/10.1163/9789087903268_009
Wiebe, S. (2012). The Poet and the Pea: Poems Staged in Menippean Dialogue to Explore Empathy in Education. Creative Approaches to Research, 5(2), 34–46.
Østern, T. P. (2017). Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat. Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: «Å forske med kunsten», 1, 7–27. https://doi.org/dx.doi.org/10.23865/jased.v1.982
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Torill Vist
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.