En a/r/tograf krysser sine spor
Om utforsking, oppdagelse og gjenkjennelse i musikalske møter med den kunstbaserte forskningsmetodologien a/r/tografi
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5639Emneord (Nøkkelord):
A/r/tografi, Harald Sæverud, konsertforedrag, kunstbasert forskning, kunstnerisk form, musikkformidling, Kjempeviseslåtten, Rondo Amoroso, SmåsveingangarSammendrag
Dette essayet tar utgangspunkt i forfatterens konsertkåseri i 2016 med musikk av Harald Sæverud, sett gjennom en a/r/tografisk linse. Teksten spenner over et tidsrom på mer enn 50 år, fra en 12-årings begeistring over Sæveruds musikk, til brevskriving, personlige besøk, konserter og studier av hans musikk. Forfatteren reflekterer over disse møtepunktene, og i en multimodal form veves personlige fortellinger, brev, lydeksempler og bilder sammen for å koble tidligere erfaringer med nåtidig innsikt og utforske skjæringspunktene mellom a/r/tografens ulike roller.
A/r/tografien utfordrer henne til å utforske det dynamiske samspillet mellom disse identitetene, og tilbyr en reflekterende reise gjennom tidligere møter med Sæveruds musikk og deres innvirkning på forfatterens kunstneriske og pedagogiske praksiser. Hun tar også til seg ideen om å «leve som en a/r/tographer», og understreker viktigheten av mellomrommene mellom rollene og potensialet for kreativ utforskning. Essayet stiller spørsmål om kunstnerisk utviklingsarbeid, betydningen av personlige erfaringer i vitenskapelig arbeid, og rollen som fortellinger og minner har for å forme forståelse. Autoetnografien trekkes også inn for refleksjon over hvordan personlig historie og kunstnerisk praksis bidrar til en bredere diskurs i kunstbasert forskning. Essayet inviterer leserne til å engasjere seg i skjæringspunktene mellom kunst, forskning og undervisning, og utforske hvordan disse elementene kan berike både personlig og profesjonelt liv.
Foto: Siri Haukenes
Referanser
Aksdal, B. & Nyhus, S. (1993). Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk. Universitetsforlaget.
Bateson, G. (1979). Mind and nature: A necessary unity. Bentan Books
Bech-Karlsen, J. (2003). Essayskriving for begynnere. Universitetsforlaget.
Bjerke, A. (1958). En midjesmal frue fra Grue. Cappelen.
Borgdorff, H. (2012). The Production of Knowledge in Artistic Research. I M. Biggs & H. Karlsson (Red.), The Routledge companion to research in the arts (s. 44–63).
Bourriaud, N. (2002/1998). Relational aesthetics. Les presses du réel.
Bresler, L. (2006). Toward Connectedness: Aesthetically Based Research. Studies in Art Education, 48(1), 52–69. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650499
Deleuze, G. & Guattari, F. (2009). A thousand plateaus: Capitalism and schizophrenia (13th. print. utg.). University of Minnesota Press.
Eisner, E. W. (1993). Forms of Understanding and the Future of Educational Research. Educational Researcher, 22(7), 5–11. https://doi.org/10.2307/1176749
Goethe, J. W. von (1797). Hermann und Dorothea. Cotta Verlag.
Guldbrandsen, E. E. (2007). Innledning. Bruckners mørke mysterium. I Guldbrandsen E. E & Varkøy, Ø. (Red.): Musikk og mysterium. Cappelen akademisk forlag.
Gyldendal Norsk Forlag (1967). Harald Sæverud 1897–1967
Halås, C. T. & McGuirk, J. (2021). Det vitenskapelige essayet i profesjonsforskning: en kritisk utprøvende metode. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 18(1), 5–14. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2021-01-02
Hamsun, H (1949). På gjengrodde stier. Gyldendal Norsk Forlag.
Ibsen, H. (1969/1867). Peer Gynt. Gyldendals Studiefakler.
Ibsen, H. (1875). Digte. Gyldendal.
Karlsson, B. et al., (2021). Hva er autoetnografi? Cappelen Damm akademika.
Mørstad, E. (2025,07.05). Collage: I Store norske leksikon. https://snl.no/collage
Rasmussen, B. (2012). Kunsten å forske med kunsten. Et blikk på kunnen ut fra praksis-teori relasjonen. I R. G. Gjærum & B. Rasmussen (Red.), Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning: Metodologi i anvendt teaterforskning (s. 23–49). Fagbokforlaget.
Sandemose, A. (1933). En flyktning krysser sitt spor. Tiden Norsk forlag.
Springgay, S., Irwin, R. L., Leggo, C., & Gouzouasis, P. (2008). Being with a/r/tography. SensePublishers. https://doi.org/10.1163/9789087903268
Sæverud, H. (1939). Lette stykker for klaver, op 14. Musikk-huset A/S.
Sæverud, H. (1942). Slåtter og Stev fra ‘Siljustøl’, opus 21. Musikk-huset A/S.
Sæverud, H. (1943). Slåtter og Stev fra ‘Siljustøl’, opus 22. Musikk-huset A/S.
Vist, T. (2015) Arts-based research in music education: General concepts and potential cases. I Georgii-Hemming, E. et.al., (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 16 (259–292). Norges Musikkhøgskole.
Vist, T. (2017). Kunstbasert forskning i barnehagen: teori om en muslig praksis. I Berge, A. & Johansson, E.M. (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (101–115). Universitetsforlaget.
Waage, P. N. (2018). André Bjerke: I kampens glede. En biografi. Aschehoug.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Siri Haukenes
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.