Application and Autonomy: The Reach and Span of Contemporary Art Didactics
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v2i2.729Sammendrag
Aesthetics, as both a variety of practices and a field of research, has now begun a journey toward society and more applied thinking – that is, how can art, art thinking, and different forms of sensuousness interact with or interfere in societal contexts. In this special issue of InFormation we explore the frame of a possible contemporary art didactics, where knowledge production and dispersion in and through art and aesthetics are promoted. Here the qualities of responding to societal needs and challenges are negotiated with the particular qualities of art. The field of didactics is often tied to specific teaching methods, but can also be seen as a more general theory of learning. With the term ‘contemporary art didactics’, we want to propose a relational field of communication and interaction based on aesthetic activity and competence. In addition, we seek to emphasize the contemporary quality and engagement of this activity and competence. In this first article by the editor of the issue, some of the related discussions on application, autonomy and criticality are presented alongside a proposition to formulate certain specific art based qualities.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.