Negotiating the Image of the City: A Discussion of Skilled Perception and the Role of Artists in the Redevelopment of Bjørvika
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v2i2.730Sammendrag
In the master plan of the redevelopment of the former industrial harbor Bjørvika, funding for art is stipulated along with access to the site during the construction phase. This article looks at an intervention, from 2005, of the artist Marianne Heier, in relation to the strategic use of imagery in place branding and the use of images to structure change. The epistemological dimension of images will be argued to have ontological implications on how we perceive the world and consequently act upon it. This article suggests the need for a critical approach to mediated images in the context of urban development. By discussing the relationships between Lorraine Daston’s use of the notion of ‘skilled perception’ and Jaques Rancière’s concept of the ‘distribution of the sensible’, I attempt to draw attention to how our perception is skilled and thus affects what we hold in common. Ultimately, the formation of public spaces is the subject of the article and by pointing to the role that images play, as the way we see the city is shaped, this paper shapes the need for images that unveil otherwise unrepresented potentials and interests. The notion of skilled perception is presented as a tool for investigating how mediated images in Bjørvika form the basis of perceptual habits, and are suggested to be of use in grasping the “politics” of artistic interventions within the larger constructed image of Bjørvika.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.