Det er ikke godt å si: Om tilblivelser i Anne Biringvads malerier

Forfattere

  • Sissel Gunnerød

DOI:

https://doi.org/10.7577/information.v3i1.935

Sammendrag

Våren 2012 stilte Anne Biringvad ut ekspressive malerier med dristig bruk av tekstile fragmenter fra loppemarkeder inkorporert i verkene. Denne hendelsen fant sted på Galleri Semmingsen på Galleri Trafo i Asker. Hva er det som skjer i Biringsvads malerier? Tekstilene blir et slags begjær som poder seg på maleriene og knoppskyter. I denne artikkelen vil jeg nærme meg maleriene som en hendelse, noe som skjer, en sanselig tilblivelse, hvor jeg låner Gilles Deleuze’ og Félix Guattaris’ begrep om kunst som sansning gjennom affekter og persepter. Jeg spør også om Biringvads malerier kan betraktes som en mindre estetisk praksis som deterritorialiserer hovedspråket slik Deleuze og Guattari formulerer det i Kafka – for en mindre litteratur (1994). Deleuze og Guattari gjør «mindre» til en foretrukket egenskap ved kunsten. Med Michel Foucaults begrep om heterotopier vil jeg spørre om disse maleriene snur om på de plasseringene som finnes i kulturen.

Nedlastinger

Publisert

2014-07-01

Hvordan referere

Gunnerød, S. (2014). Det er ikke godt å si: Om tilblivelser i Anne Biringvads malerier. Nordic Journal of Art & Research, 3(1). https://doi.org/10.7577/information.v3i1.935

Utgave

Vol 3 Nr. 1 (2014)

Seksjon

Artikler, fagfellevurdert

Lisens

Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:

a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.

b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.

c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.