Assessing dance: A phenomonological study of formative assessment in dance education
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v3i1.936Sammendrag
This article includes a study that examines how formative assessment in dance education is constituted in three Swedish upper secondary schools. The starting-point for the study is life-world phenomenology. A phenomenological way of thinking entails that the human being is intersubjective, linked with and within the world and that learning requires the bodily subject´s active experience. To turn towards the things themselves and to be open and adherent to things in the world is a basic rule and the starting point for research within phenomenology. This study is based on empirical material from observations of the phenomenon formative assessment in dance. Spiegelberg´s philosophical method was used as a base for phenomenological analysis. The analysis results in three themes: modes of communication, dance-related knowledge and function of formative assessment. Formative assessment was observed in the study to commonly involve teachers´ verbal communication and visualisation. The assessment practice is a continuous activity and very rarely involves any kind of self-assessment or tests. The results were discussed and related to a life-world phenomenological view of learning and earlier research.Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.