Førskolelærere om barns oppholdstid i barnehagen
DOI:
https://doi.org/10.7577/nbf.250Emneord (Nøkkelord):
Educational policy, Learning discourse, Life long learning, Childhood,Sammendrag
Norway is facing full day care coverage and most children have full time places. The local authorities responsible for the day care sector are framed by New Public Management principles of governing urging for more efficient and user oriented day care services. Full time day care is vital for adult worker families. Yet, historically there is evidence for scepticism towards full time day care in Norway, also among preschool teachers. There is little knowledge about present perceptions amongst preschool teachers of the best time for children to spend in day care. This is relevant to explore given the importance of expertise and knowledge in the government of parents and parental choices. The article analyses textual data from a survey and interview data and explores Norwegian preschool teachers’ understanding of the best period of time for children to spend in day care. The analysis is framed by day care organisation discourses and Norwegian discourses of family, childhood and parenting. It discusses the apparent ambivalence on the issue among the preschool teachers linked to their position as professionals in relation to parents. Preschool teachers, children's time in day care, new public management, working parentsNedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.