Guest editors: Anne Grethe Sønsthagen (Western Norway University of Applied Sciences) and Ane Bergersen (Western Norway University of Applied Sciences).

Background

The mandate for ECEC and schools in Norway is to equalize social differences, emphasize cultural diversity, and the inclusion of all actors (Meld. St. 19, 2015-2016; Norwegian Directorate of Education, 2017; OECD, 2019; UHR, 2018). For student teachers and teachers in the field of practice, a comprehensive knowledge of intercultural understanding is fundamental (St. Meld. 7, 2020-2021). Nevertheless, Norwegian and international research suggests that the majority's symbolic power (Bourdieu, 1991) seems to dominate institutions such as ECEC (Bergsland, 2018; Solberg, 2018; Sønsthagen, 2021; Van Laere & Vandenbroeck, 2017). Furthermore, research shows a need for a more majority-critical perspective in Norwegian educational institutions (Bergsland, 2018; Lødding, 2015). Research also shows how mobility between the global South and the global North can promote global awareness, intercultural competence, and critical understanding of one's position as a professional practitioner (Bergersen & Muleya, 2019; Bergersen et al., 2022). 

This special issue highlights critical perspectives on power and majority discourses in education from both local, global, and comparative perspectives from the global South and the global North. Such new insight might contribute to a critical debate about education’s role in society, nationally and globally.

See here for the complete call

Bakgrunn 

Mandatet til barnehage og skule i Noreg er å utjamne sosiale skilnadar, vektlegge kulturelt mangfald og inkludering av alle aktørar (Meld. St. 19, 2015-2016; OECD, 2019; UHR, 2018; Utdanningsdirektoratet, 2017). For lærarstudentar og lærarar i praksisfeltet er ein gjennomgåande kunnskap om interkulturell forståing heilt grunnleggande (St. Meld. 7, 2020-2021). Likevel syner norsk og internasjonal forsking at majoriteten sin symbolske makt (Bourdieu, 1991) ser ut til å dominere institusjonar slik som barnehagen (Bergsland, 2018; Solberg, 2018; Sønsthagen, 2021; Van Laere & Vandenbroeck, 2017). Vidare viser forsking behov for meir majoritetskritiske perspektiv i norske utdanningsinstitusjonar (Bergsland, 2018; Lødding, 2015). Forsking viser også korleis mobilitet mellom globale sør og globale nord kan fremje global bevisstheit, interkulturell kompetanse og kritisk forståing av eigen posisjon som profesjonsutøvar (Bergersen & Muleya, 2019; Bergersen et al., 2022). 

Dette spesialnummeret vektlegg kritiske perspektiv på makt og majoritetsdiskursar i utdanning, frå både lokale, globale og komparative perspektiv frå det globale sør til det globale nord. Ny innsikt på feltet kan bidra til ein kritisk debatt kring utdanning si rolle i samfunnet, nasjonalt og globalt.  

Se her for hele utlysningen.