Læreplan og demokrati

Om lærernes bruk av læreplanen i samfunnsfag i et demokratipedagogisk perspektiv

Authors

  • Emil Sætra MF Specialized University
  • Janicke Heldal Stray MF Specialized University & NOVA/Oslo Metropolitan University

DOI:

https://doi.org/10.7577/njcie.2440

Keywords:

democracy, citizenship, education, teaching, curriculum

Abstract

In this article, we examine how social studies teachers’ say they interpret and use different parts of the curriculum in order to teach for democracy. The empirical material of the study is based on a questionnaire and semi-structured interviews with teachers in secondary school in Norway. We present three main find-ings. A first finding is that most social studies teachers plan their instruction based on the subject-specific competence aims. For most teachers, the general part of the curriculum, where democratic education is highlighted, does not constitute an articulated part of instruction. Some teachers feel, however, that they still work in accord with this part of the curriculum, but in a way better described as tacit. A second finding is that teachers agree that the subject-specific competence aims are comprehensive and that many teachers agree they are too comprehensive. A third finding is that the teachers disagree about whether conditions for democratic citizenship education are adequate or not. We suggest two inter-related reasons for this disa-greement. One reason is somewhat different interpretations of and emphasis put on the mandate to teach for democracy by different teachers. A second reason is differences in pedagogy and school culture.

Downloads

Download data is not yet available.

Metrics

Metrics Loading ...

Author Biographies

Emil Sætra, MF Specialized University

Research Fellow, 

MF Specialized University

Janicke Heldal Stray, MF Specialized University & NOVA/Oslo Metropolitan University

Associate Professor, 

MF Specialized University & NOVA/Oslo Metropolitan University

References

Afdal, G. (2014). Etiske og pedagogiske logikker. I G. Afdal, Å. Rønning, og E. Schjetne (red.). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Bergesen, H. O. (2006). Kampen om kunnskapsskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Brannen, J. (2007). Working qualitatively and quantitatively. In: C. Seale, G. Gobo, J. F. Gubrium & D. Silverman (Eds.), Qualitative Research Practice, pp. 282–296. London: Sage Publications. https://doi.org/10.4135/9781848608191.d25

Engelsen, B. U. & Karseth, B. (2007). Læreplan for Kunnskapsløftet – et endret kunnskapssyn? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(7), 404–415.

Dewey, J. (2005). Demokrati og uddannelse. Århus: Klim forlag

Huang, L., Ødegård, G., Hegna, K., Svagård, V., Helland, T. & Seland, I. (2017). UNGE MEDBORGERE. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge. The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016. HiOA: NOVA rapport nr 15/17.

Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap (3.utg.). Fagdidaktisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvlie, L. (2005). Ideologi, politikk og læreplan. Norsk pedagogisk tidsskrift, 89(4), 269–278.

Meld.St.28. (2016). Fag – fordypning – forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2003:16. (2003). I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2014:7. (2014). Elevens læring i fremtidens skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole: fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Polyani. M. (2000). Den tause dimensjonen: En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus Forlag.

Rauboti, T. (2014). Det e jo ingen revolusjon det her. Ei oppgåve om Utforskaren og samfunnsfagslærarane. (Masteroppgave), Universitetet i Oslo.

Stray, J. H. (2010). Demokratisk medborgerskap i norsk skole? En kritisk analyse. (Doktorgradsavhandling), Universitetet i Oslo.

Stray, J. H. (2012). Demokratipedagogikk. I: K. L. Berge og J. H. Stray (red.), Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Stray, J. H. & Sætra, E. (2015). Samfunnsfagets demokratioppdrag i fremtidens skole - En undersøkelse av samfunnsfaglæreres opplevelse av fagets rammebetingelser og Ludvigsen-utvalgets utredninger. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(6), 460–471.

Sætra, E. & Stray, J. H. (2019). Hva slags medborger? En undersøkelse av læreres ideer om opplæring til demokrati og medborgerskap i skolen. Nordic Journal of Comparative and International Education, 3(1). https://doi.org/10.7577/njcie.2441

Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Kultur for læring. Oslo: Departementet.

Wahlström, N. (2016). Vad krävs av en demokratisk skola? John Deweys Demokrati och utbildning i ett läroplanteoretisk nutdisperspektiv. Utbildning & Demokrati, 25(3), 51–67.

Downloads

Published

2019-03-15

How to Cite

Sætra, E., & Stray, J. H. (2019). Læreplan og demokrati: Om lærernes bruk av læreplanen i samfunnsfag i et demokratipedagogisk perspektiv. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 3(1), 3–18. https://doi.org/10.7577/njcie.2440