Young migrant students’ motivators and drive for obtaining education

Authors

DOI:

https://doi.org/10.7577/njcie.4219

Keywords:

Young migrant pupils, combination class, immigrant motivator, middle-class motivator, world-citizen motivator, school-based opportunities motivator

Abstract

This article investigates how students from migrant backgrounds describe their motivators and drive for obtaining an education. It is based on a qualitative study of 17 young people aged 16-24. All are students in combination classes at a large upper-secondary school in Eastern Norway and are recent arrivals in Norway with little prior education. Half aspire to higher education, while the others are applying for vocational training. In this article, we link these educational ambitions to four forms of motivation. The immigrant motivator relates to high academic expectations among parents and other family members. In addition to the immigrant motivator, there is what we refer to as the middle-class motivator, where parents of low socio-economic status exert influence in a way that can be understood as a kind of middle-class behaviour. The world-citizen motivator encompasses the students’ desires to contribute by giving something back to their home countries, the host country, and the global community. The opportunity motivator is linked to the efforts of the school community to provide an inclusive and facilitative environment for this group of students. Schools that offer adapted and differentiated teaching, customized to the needs of individual students, as with combination classes, seem to function as important protective factors.

Downloads

Download data is not yet available.

References

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Gyldendal.

Bakken, A., & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? NOVA Rapport 1/18. NOVA.

Bakken, A. (2016). Endringer i skoleengasjement og utdanningsplaner blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Tidsskrift for ungdomsforskning, 16(1), 40–62.

Baker, D. P. (2014). The Schooled Society. The Educational Transformation of Global culture. Stanford University Press.

Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The Exercise of Control. W. H. Freeman and Company.

Biseth, H. & Changezi, S. H. (2016). "Her har vi masse muligheter!" Evaluering av et samarbeidsprosjekt om utdanning for ungdom med kort botid i Norge: Samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune/Åssiden videregående skole og Introduksjonssenteret i Drammen. Høgskolen i Sørøst-Norge.

Bunting, M., & Lødding, B. (2017). Selvregulering i møte med samfunnsendringene – stabile karaktertrekk eller formbare kompetanser? In M. Bunting & G. H. Moshuus (Eds.), Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap (pp. 55-74). Cappelen Damm Akademisk.

Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014). … men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i videregående skole. Cappelen Damm Akademisk.

Eastmond, M., & Åkesson, L. (Eds.) (2007). Globala familjer. Transnationell migration och släktskap. Gidlunds Förlag.

Folkman, S., & Lazarus, R. S. (1988). Coping as a mediator of emotion. Journal of Personality and Social Psychology, 54(3), 466–475. https://doi.org/10.1037/0022-3514.54.3.466

Frønes, I. (2017). Kompetansesamfunnets utfordringer. In M. Bunting & G.H. Moshuus (Eds.), Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap (pp. 17–32). Cappelen Damm Akademisk.

Halvorsen, T. A. (2017). Språkets avgjørende posisjon i læring. Et komparativt blikk på undervisningsspråkets betydning. In M. Bunting og G. Moshuus (2017) Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Cappelen Damm Akademiske Forlag

Halvorsen, T. A., & Bunting, M. (2019). Sted, trivsel og skoleavbrudd - individuelle og strukturelle mekanismer i skolen synliggjort gjennom ungdoms fortellinger. En studie med Henri Lefebvres triademodell som analytisk prisme. Nordic Journal of Comparative and International Education, 3(3), 127-141. https://doi.org/10.7577/njcie.3272

Hegna, K. (2010). Endringer i utdanningsaspirasjoner gjennom ungdomsskolen- kjønn, klasse og minoritetsbakgrunn. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 10(1) 89-104.

Institutt for samfunnsforskning (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge. Mobilitet, assimilering og diskriminering. Hovedfunn fra prosjektet “Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway”. https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/19/etterkommere-av-innvandrere-i-norge.html

Jerolmack, C., & Khan, S. (2014). Talk Is Cheap. Ethnography and the Attitudinal Fallacy. Sociological Methods & Research, 43(2) 178–209.

Kindt, T. M. (2017). Innvandrerdriv eller middelklassedriv? Foreldres ressurser og valg av høyere utdanning blant barn av innvandrere. Universitetsforlaget. Norsk Sosiologisk Tidsskrift. 01/2007, 71-86.

Krane, V., Karlsson, B., Ness, O., & Kim, H. S. (2016). Teacher–student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review. Scandinavian Psychologist, 3, e11.

Lauglo, J. (2010). Unge fra innvandrerfamilier og sosial kapital for utdanning. Forskningsrådet.

Leirvik, M. S. (2010). «For mors skyld». Utdanning, takknemlighet og status blant unge med pakistansk og indisk bakgrunn. Tidsskrift for ungdomsforskning, 10(1), 23–47.

Lidén, H. (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.

Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., & Sandsør, A. M. J. (2015). Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning.

Lindvig, I. K., & Damsgaard, H. L. (2019). Kom inn i skolesamfunnet. Minoritetsspråklige elever og forebygging av frafall. In A. Lone & T. Halvorsen (Eds.), Sosialpedagogiske perspektiver. Universitetsforlaget.

Lindvig, I. K. & Mousavi, S. (2017). Hva får minoritetsspråklige ungdommer til å fullføre videregående skole? In M. Bunting & G. H. Moshuus (Eds.), Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. (pp. 172-202). Cappelen Damm Akademisk.

NESH - The National Committee for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities (2016). Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences, Humanities, Law and Theology. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/publikasjoner/guidelines-social-sciences-humanities-law-and-theology/

Moshuus, G. H., & Eide, K. (2016). The Indirect Approach: How to Discover Context When Studying Marginal Youth. International Journal of Qualitative Methods, 15(1), 1–10.

OECD (2019). Trends Shaping Education 2019, OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/trends_edu-2019-en https://read.oecd ilibrary.org/education/trends-shaping-education-2019/summary/english_ddddb354-en#page1

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Pekrun, R., Goetz, T., Titz, W., & Perry, R. (2002). Academic Emotions in Students’ Self-Regulated Learning and Achievement: A Program of Qualitative and Quantitative Research. Educational Psychologist, 37(2), 91–105.

Pekrun, R., Hall, N.C., Goetz, T., & Perry, R.P. (2014). Boredom and academic achievement: Testing a model of reciprocal causation. Journal of Educational Psychology, 106(3), 696–710. https://doi.org/10.1037/a0036006

Pollock, D. C. & Van Reken, R. E. (2009). Third Cultural Kids: Growing Up Among Worlds. Nicholas Brealey Publishing.

Rambøll Management Consulting (2018). Tilrettelagte opplæringstilbud for minoritetsspråklig ungdom. https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/forskning-og-utvikling/nyhetssaker/sprakopplering-til-minoritetsungdom.pdf

Reisel, L., Hermansen, A. S., & Kindt, M. T. (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social-Democratic Welfare State. In P. J. A. Stevens & G. Dworkin (Eds.), The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education (pp. 843-884). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-319-94724-2_20

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. Guilford Publishing.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2011). Motivasjon for skolearbeid. Tapir Akademisk Forlag.

Statistisk sentralbyrå (2019). Gjennomføring i videregående opplæring for elever med innvandrerbakgrunn, etter kjønn, studieretning/utdanningsprogram (todelt), botid i Norge og fullføringsgrad 2009-2014 - 2013-2018. https://www.ssb.no/statbank/table/11222/

Støren, L. A. (2009). Choice of Study and Persistence in Higher Education by Immigrant Background, Gender, and Social Background. NIFU-rapport 2009-43. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/279954

Thorshaug, K., & Svendsen, S. (2014). Helhetlig oppfølging. Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/Publikasjoner/Helhetlig%20oppf%C3%B8lging%20WEB.pdf

Tjaden, J. D., & Hunkler, C. (2017). The optimism trap: Migrants´educational choices in stratified education systems. Social Science Research, 67, 213-228. http://dx.doi.org/10.1016/j.ssresearch.2017.04.004

Tjora, A. H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Gyldendal akademisk.

UNESCO (2015). SDG 4: Education. https://en.unesco.org/gem-report/sdg-goal-4

Universitetet i Sørøst-Norge (2018-2021). Marginalisation and co-created education, (MaCE). https://www.usn.no/english/research/projects/marginalisation-and-co-created-education-mace/about-mace-article213262-31895.html

Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a Self-Regulated Learner: An Overview. Theory Into Practice, 41(2), 64-70.

Downloads

Published

2021-06-10

How to Cite

Lindvig, I. K., & Svenni, T. (2021). Young migrant students’ motivators and drive for obtaining education. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 5(1), 69–84. https://doi.org/10.7577/njcie.4219