Å velge bort læring i skolen til fordel for læring i praksis: En casestudie om veien frem til fagbrev via praksisbrev
DOI:
https://doi.org/10.7577/njcie.4849Keywords:
vocational education and training, dropout, apprenticeship training, learner identityAbstract
This article focuses on the training practice scheme, a two-year apprenticeship scheme that was implemented as a measure to reduce dropouts from vocational education and training (VET). After completing a two-year apprenticeship, apprentices may continue their training to obtain a full trade certificate. In this article, we examine how the scheme contributes to inclusion in regular VET. Based on interviews with ten apprentices who continued their education and training in a regular apprenticeship after a two-year apprenticeship, and interviews with their supervisors in apprenticeship training, this article presents two case studies. The apprentices’ narratives about school reveal negative educational experiences, feelings of disengagement, failure and exclusion, leading both of them to withdraw from school and construct an identity as practically-oriented learners. During the first year of upper secondary education, both were offered a two-year apprenticeship in sales. The two case studies show how practice-oriented learning provided opportunities to experience success and mastery, a sense of belonging, and the feeling of being members of communities of practice. The article argues that these experiences contributed to a shift in the apprentices’ self-view and thereby created opportunities for learning and motivation to continue education and training.
Downloads
Metrics
References
Antikainen, A. (2006). Participation in adult education in a Nordic context. I A. Antikainen, P. Harinen & C. A. Torres (Red.), In from the Margin: Adult Education, Work and Civil Society (s. 131-145). Sense Publishers. https://doi.org/10.1163/9789087901196_012
Brækhus, L. A. (2020a, 5.10.). Kun 50 elever i hele Norge er i ordningen mot frafall i skolen. Ap skylder på regjeringen. FriFagbevelgelse. https://frifagbevegelse.no/nyheter/kun-50-elever-i-hele-norge-er-i-ordningen-mot-frafall-i-skolen-ap-skylder-pa-regjeringen-6.158.733147.fa3802baae
Brækhus, L. A. (2020b, 17.9.). LO om praksisbrevet: – Bra for skoletrøtte ungdommer, men ikke et alternativ til fagbrevet. FriFagbevelgelse. https://frifagbevegelse.no/nyheter/lo-om-praksisbrevet--bra-forskoletrotte-ungdommer-men-ikke-et-alternativ-til-fagbrevet-6.158.729965.058cbe53b1
Erikson, E. H. (1968). Identity: Youth and Crisis. W.W. Norton & Company.
Haugen, H. Ø. & Skilbrei, M.-L. (2021). Håndbok i forskningsetikk og databehandling. Fagbokforlaget.
Hegna, K. (2019). Learner identities in vocational education and training – from school to apprenticeship. Journal of Education and Work, 32(1), 52-65. https://doi.org/10.1080/13639080.2019.1593330
Hegna, K., Dæhlen, M., Smette, I. & Wollscheid, S. (2012). «For mye teori» i fag- og yrkesopplæringen – et spørsmål om målsettinger i konflikt? Europeiske utdanningsregimer og den norske modellen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 53(2), 217-232. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2012-02-04
Høst, H. (2016). Praksisbrev i arbeidslivet – et vellykket tiltak mot frafall. I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De Frafalne. Om frafall i videregående opplæring – hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? (s. 173-198). Gyldendal akademisk.
Kazdin, A. E. (2011). Single-case research designs. Methods for clinical and applied settings (2nd ed.). Oxford University Press.
Kondrup, S. (2017). Relationen mellem arbejde og læringsidentitet – Et bud på en kvalitativ analysemodel. Tidsskrift for arbeidsliv, 19(4), 55-70. https://doi.org/10.7146/tfa.v19i4.109052
Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N. & Polesel, J. (Red.). (2011). School Dropout and Completion: International Comparative Studies in Theory and Policy. Springer. https://doi.org/10.1007/978-90-481-9763-7
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511815355
Lødding, B. (2006). Samtaler med ungdom utenfor videregående opplæring. I E. Markussen, B. Lødding, N. Sandberg & N. Vibe (Red.), Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter (s. 119-157) (NIFU rapport 2006:3). NIFU STEP.
Markussen, E. (2016). Forskjell på folk! I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De Frafalne. Om frafall i videregående opplæring – hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? (s. 22-61). Gyldendal akademisk.
Markussen, E., Grøgaard, J. B. & Hjetland, H. N. (2018). «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært». Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov (NIFU rapport 2018:8). NIFU.
NOU 2018: 15. (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet.
Rumberger, R. W. (2011). Dropping Out: Why Students Drop Out of High School and What Can Be Done About It. Harvard University Press. https://doi.org/10.4159/harvard.9780674063167
Schjønberg, W. (2022, 17.1.). Praksisbrev: Lovpålagt – men nesten ingen vil ha det. Utdanningsnytt. http://www.utdanningsnytt.no/fagopplaering-laerlinger-opplaeringsloven/praksisbrev-lovpalagt-men-nesteningen-vil-ha-det/309415
Schmid, E. (2020). Upper Secondary Education for Youth at Risk: A Comparative Analysis of Education and Training Programmes in Austria, Norway, Sweden and Switzerland. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 7(1), 21-44. https://doi.org/10.13152/IJRVET.7.1.2
Schmid, E. & Breilid, N. (2022). For dem som ønsker å gå en annen vei: Implementering og praktisering av praksisbrevordningen i fylkeskommunene. Søkelys på arbeidslivet, 39(2), 1-15. https://doi.org/10.18261/spa.39.2.2
Seland, I. (2012). Hvorfor slutter ungdommer fra videregående skole? I E. Markussen & I. Seland (Red.), Å redusere bortvalg – bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011 (s. 32-48) (NIFU rapport 2012:6). NIFU.
Skilbrei, M.-L. (2019). Kvalitative metoder. Planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon. Fagbokforlaget.
SSB (2021, 14. juni). Gjennomføring i videregående opplæring. https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-opplaering
SSB (2020). Gjennomføring i videregående opplæring. https://www.ssb.no/statbank/table/11592/
Thrana, H. M. (2016). Ungdommens forklaringer på hvorfor de ikke fullfører videregående opplæring. I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De Frafalne. Om frafall i videregående opplæring – hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? (s. 89-111). Gyldendal akademisk.
Tårnesvik, Å. (2021). Fra drop-out til fagbrev. En kvalitativ undersøkelse om elevers opplevelse av praksisbrevordningen [Masteroppgave]. Oslo Metropolitan University.
Utdanningsdirektoratet (2017). Praksisbrev. Utdanningsdirektoratet.
Vann, K. & Bowker, G. C. (2001). Instrumentalizing the truth of practice: Social epistemology and knowledge management. Social Epistemology, 15(3), 247-262. https://doi.org/10.1080/02691720110076567
Weil, S. W. (1986). Non-traditional learners within traditional higher education institutions: Discovery and disappointment. Studies in Higher Education, 11(3), 219-235. https://doi.org/10.1080/03075079.1986.10721160
Wortham, S. (2006). Learning identity. The joint emergence of social identification and academic learning. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511810015
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Åshild Tårnesvik, Evi Schmid
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Declaration on copyright
- The author/s will keep their copyright and right of reproduction of their own manuscript, with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License, but give the journal a permanent right to 1) present the manuscript to the public in the original form in which it was digitally published and 2) to be registered and cited as the first publication of the manuscript.
- The author itself must manage its financial reproduction rights in relation to any third-parties.
- The journal does not provide any financial or other remuneration for contributions submitted.
- Readers of the journal may print the manuscripts presented under the same conditions that apply to reproduction of a physical copy. This means that mass reproduction of physical copies or production of copies for commercial purposes is not permitted without the agreement of the author/s.
