Gruppestørrelse og lærertetthet i grunnskolefaget kunst og håndverk

Departementets anbefalinger og reguleringer i årene 1939–2020

Abstract

I Normalplanen av 1939 stod det for første gang en anbefaling om gruppestørrelse og lærertetthet i de norske grunnskolefagene sløyd og håndar­beid. Slike anbefalinger er for lengst tatt ut av læreplanen. De regule­ringene som finnes i dag, står i opplæringsloven og opplærings­forskriften og gjelder all undervisning. I denne artikkelen analyseres departementets anbefalinger og reguleringer til gruppe­størrelse og lærer­tetthet til det som i dag er faget kunst og håndverk i perioden 1939–2020. Metoden som benyttes er praksisorientert dokumentanalyse, av­grenset til analysegrepene dokumentsaker og dokumentverktøy. Analy­sen bygger på læreplaner, rundskriv, lover og forskrifter, og er inndelt i fire perioder: 1) 1939–1965: Nasjonal detaljstyring, 2) 1966–1985: Ramme­ti­metall og økt lokal fleksibilitet, 3) 1986–2002: Desentralisering og stillhet, og 4) 2003–2020: Skjønnsbasert regulering og norm for lærertetthet. Resultatet viser en utvikling fra nasjonale, tallfestede regule­ringer i bestemte fag til generelle og skjønnsbaserte reguleringer som gjelder all undervisning. I diskusjonen ses det nærmere på hva saken har ført og kan ha ført til i praksis, blant annet hvordan anbefalinger og reguleringer har fungert som standard for spesialrommenes størrelse. Det diskuteres hvordan dagens skjønnsbaserte regulering gir stor frihet, noe som kan skape betydelige lokale forskjeller.

Keywords: gruppestørrelse, lærertetthet, grunnskole, praksisorientert dokumentanalyse, skolehistorie, skolestyring.