Hvem får være musikkelev? – kunstdidaktisk eller terapeutisk ståsted
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v4i2.1542Sammendrag
Denne artikkelen presenterer dagens situasjon for funksjonshemmedes deltakelse i musikkundervisning gjennom funn fra forskningsprosjektet «Mulighetenes musikk». I artikkelen diskuteres det hvorfor funksjonshemmede elever henvises til musikkterapi. Forfatteren presenterer de muligheter og utfordringer elever, musikkpedagoger, skoler og kulturskoler møter når de arbeider med en mer inkluderende musikkundervisning som mål. Studien «Mulighetenes musikk» viser klart at det er viktig for elevenes utvikling og inkludering, at det er et kunstdidaktisk perspektiv og ikke et terapeutisk perspektiv som styrer mål, innhold og gjennomføring av undervisningen. Å gi alle elevene et instrument å spille på kan ses som en utfordring, men ved å ta i bruk tilpasset musikkteknologi som instrument kan utfordringen forvandles til mange muligheter som kan utforskes og utprøves i musikalsk samspill med elevene. At flere får muligheten til å komme med sine musikalske innspill, kan ses som en demokratiserende prosess av både musikkrom og samfunn, men for å gjøre denne muligheten tilgjengelig for flere, har vi funnet at det er et stort behov for kunnskap på alle nivåene i skole- og utdanningssystemet.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.