Erfaringens kontinuum – om ungdom og identitetsmarkører
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v4i2.1544Sammendrag
Artikkelen er basert på et utviklings- og forskningsarbeid (2011 – 2014) ved barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad. Artikkelen utforsker kunstdidaktikk gjennom en kroppsnær estetisk praksis som gir rom for estetisk erfaring. Den har fokus på hvordan estetisk kompetanse basert på en performativ praksis kan utvikles hos fremtidige barnevernspedagoger. Forfatteren undersøker hvilke fenomen som inngår i praksisen, og hvilken kunstdidaktisk forståelse som kan knyttes til en slik estetisk kompetanse. Den estetiske praksis påvirker både lærer- og studentrollen. Læreren går fra å være foreleser til å bli inspirator, deltagende observatør og ressursperson på sidelinjen. Studenten går fra å være mottaker til å bli en estetisk aktør basert på egne ungdomserfaringer. I artikkelen beskrives en mulig bro mellom miljøarbeid og estetisk praksis i en profesjonsutdannelse. Artikkelen viser at kunstdidaktisk praksis ved barnevernspedagogstudiet innebærer refleksjon i handling der man tar strategiske valg basert på intuitiv sensitivitet med rom for det uventede.Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.