«Jeg følte at jeg faktisk ‘var’ der»
Resonans og berørthet mellom utøver og publikum i 'Enkemesse i en allehelgensnatt'
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5461Emneord (Nøkkelord):
a/r/tografi, resonans, berørthet, interaktiv fortelling, hiv/aids, homohistorie, kirke og homofil, narrativ analyseSammendrag
I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i møtet mellom publikum og meg som utøver i min interaktive, musikalske fortelling om en allehelgensmesse jeg var med å arrangere på homodiskoteket Den Sorte Enke i Oslo på starten av nittitallet, en tid da homomiljøet var sterkt rammet av hiv/aids. I møte med en a/r/tografisk tilnærming utforsker jeg begrepene resonans og berørthet, og spør: Hvordan kan min subjektive fortelling fra 30 år tilbake i tid skape resonans og berørthet i andre mennesker i dag? Refleksjoner fra fem ulike publikummere sammen med to videoklipp fra forestillingen er råmaterialet for å diskutere problemstillingen i møte med relevante teoretiske perspektiv. Begrep som tilstedeværelse, sårbarhet, mot og åpenhet, både hos meg som utøver og i relasjon til publikum blir diskutert, sammen med betydningen av min egen historie og bakgrunn som kristen og homofil for å kunne forstå meg selv som a/r/tograf. I artikkelen, som har en essayistisk form, antyder jeg betydningen av åpenhet, tilstedeværelse og vilje til å bli berørt – både hos meg selv og hos publikum – for å kunne skape disse øyeblikkene av resonans og berørthet mellom publikum og meg som utøver.
Foto: Thomas Berbom
Referanser
Balsnes, A. H. (2011). Sangen har gitt meg et nytt liv: kor, identitet og helse. I K. Stensæth & L. O. Bonde (red.), Musikk, helse og identitet (s. 25-43). NMH-publikasjoner; 2011:3.
Bjørkvold, J.-R. (1989). Det musiske menneske. Freidig forlag.
Britzman, D. P. (1995). Is there a queer pedagogy? Or, stop reading straight. Educational Theory 45(2), 151-165. https://doi.org/10.1111/j.1741-5446.1995.00151.x
Brean, A. & Skeie, G. O. (2021). Musikk og hjernen. Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen. Cappelen Damm.
Brown, B. (2010). The Power of Vulnearbility. TED talk. TEDxHouston, juni 2010. https://www.ted.com/talks/brene_brown_the_power_of_vulnerability
Buswell, D. (2006). Performance strategies for musicians. MX Publishing
Butler, J. (2004). Undoing gender. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203499627
Carrie, K. L. (2015). In search of an Aesthetic Pathway: A/r/tography of Young Children’s Encounters with Drama Improvisation. [Doktoravhandling] Hong Kong Institute of Education.
Deleuze, G. & Guattari, F. (1987/1980). Tusen platåer. Oversatt av B. Massumi. University of Minnesota Press.
de Vibe, M. & Karem, R. (2007). NÅ – tilstedeværelse i hverdagen. Michael de Vibe & Ragnar Karem.
Evans, K. (2016). A/R/T(herapist)-ography. Examining the Weave. I K. T. Galvin & M. Prendergast (Red.), Poetic Inquiry II – Seeing, Caring, Understanding. Using Poetry as and for Inquiry (s. 41-50). Brill. https://doi.org/10.1007/978-94-6300-316-2_3
Evenshaug, A. J. (2024). Gjenklang i en rask verden. Forord i: H. Rosa. Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten. Cappelens upopulære skrifter.
Fox, S. M. (2023). Refashioning “Home”: An a/r/tographic exploration of Identity, Queerness, and Home Economics. [Masteroppgave]. University of British Columbia.
Fuglestad, S. (1996): «Jeg har ikke hatt noen vonde tanker på 1 time og 18 minutter». Ein studie om liv, død og vørdnad knytta til menneske med hiv/aids, sett i lys av musisk teori og praksis. [Hovedoppgave ved Institutt for musikk og teater, Avdeling for musikkvitenskap]. Universitetet i Oslo.
Fuglestad, S. (2015). The 'Uplifting' Music Program (Basic and Extended Versions). I D. Grocke & T. Moe (Red.), Guided Imagery & Music (GIM) and Music Imagery Methods for Individual and Group Therapy (s. 291-297). Jessica Kingsley Publishers.
Fuglestad, S. (2016). Kreativ musikkverkstad – ein arena for profesjonell utvikling i barnevernspedagogutdanninga? I K. Stensæth, V. Krüger & S. Fuglestad (Red.), I transitt – mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern (s. 81-105). Norges musikkhøgskole.
Fuglestad, S. (2017). 'New Blood': A contemporary GIM programme. I Approaches: Ena diepistīmoniko periodiko mousikotherapeias, 9(2), 343-358. https://doi.org/10.56883/aijmt.2017.299
Fuglestad, S. (2020). "I am not the same as when we met": Creating an identity beyond the victim of childhood trauma through Guided Imagery and Music. Music therapy today. A quarterly journal of studies in music and music therapy, 16(1), 144-145.
Fuglestad, S. (2025). Å våge seg fram i tillit – om den røde løpers pedagogikk i lys av hovmodets ulike avskygninger. I T. Haugen & N. Gilje (Red.), Barn og de sju dødssyndene. Refleksjoner over dygder og laster. Vidarforlaget.
Fyrand, O. (2002). Berøring. Pantagruel forlag.
Gillard, T. (2014). Trust through art and its practice: a/r/tography study. [Masteroppgave]. University of British Columbia.
Gjengedal, E, Lykkeslet, E, Sørbø, J. I., & Sæther, V. H. (2013). ’Brightness in dark places’: Theatre as an arena for communicating life with dementia. I Dementia, vol. 13, issue 5. https://doi.org/10.1177/1471301213480157
Gjestland, T. (2022, 22. september). Resonans, I Store norske leksikon. https://snl.no/resonans
Grønningsæter, A. B. & Lescher-Nuland, B. R. (2013). Homopesten – om hiv blant menn som har sex med menn. I A. B. Grønningsæter, H. W. Kristiansen & B. R. Lescher-Nuland (Red.), Holdninger, levekår og livsløp – forskning om lesbiske, homofile og bifile (s. 101-116). Universitetsforlaget.
Gulseth, E. (2003). "How we became whole": kristne homofile i Metropolitan Community Church i London. [Masteroppgave]. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Hagberg, K. A. (2003). Stage presence from head to toe: a manual for musicians. Scarecrow Press
Hagesæther, P. V. (2023). Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge. Spartacus.
Halldorf, Loel & Hagman, Patrik (2021, 23. august). Sommarspecial del 3: Hartmut Rosa on resonance, politics and religion. [Audiopodcast - episode]. I Läsarpodden. Dagen.
Hannigan, S. (2012). A/r/tography and Place Ontology. I Visual Arts Research, 38(2), 85–96. https://doi.org/10.5406/visuartsrese.38.2.0085
Hayes, J.A., Chun-Kennedy, C., Edens, A. and Locke, B.D. (2011), Do Double Minority Students Face Double Jeopardy? Testing Minority Stress Theory. Journal of College Counseling, 14(2), 117-126. https://doi.org/10.1002/j.2161-1882.2011.tb00267.x
Hollander, J. (2023). Why we sing. Atlantic Books.
Holsten, J. A. & Gubrium, J. F. (2012). Varieties of Narrative Analysis. Sage. https://doi.org/10.4135/9781506335117
Irwin, R. L. (2004). ‘A/r/tography: a metonymic métissage’. I R. L. Irwin & A. de Cosson (red.), A/R/Tography: Rendering Self Through Arts-Based Living Inquiry, (s. 27-38). Vancouver Pacific Educational Press.
Irwin, R. L. & Springgay, S. (2008). A/r/tography as practice based research. I Springgay, S., Irwin, R. L. & Leggio, C. (Red.), Being with A/R/tography (s. xix-xxxiii). Sense Publishers. https://doi.org/10.1163/9789087903268
Irwin, R. L., Beer, R., Springgay, S., Grauer, K., Xiong, G. & Bickel, B. (2008). The Rhizomatic Relations of A/r/tography. I Springgay, S., Irwin, R. L. & Leggio, C. (Red.), Being with A/R/tography (s. 205-220). Sense Publishers. https://doi.org/10.1163/9789087903268_017
Irwin, R. L. (2013). Becoming a/r/tography. Studies in art education, 54(3), 198-215. https://doi.org/10.1080/00393541.2013.11518894
Jørgensen, M. (2022). Det sceniske nærværet. Hvordan jobber sangere i prestasjonsøyeblikket? [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.
Karlsson, B., Klevan, T., Soggiu, A-S., Sælør, K. T. & Villje, L. 2021. Hva er autoetnografi? Cappelen Damm Akademisk.
Kristoferson, L. & Wrangsjö, B. (2019). Det är farlige att inne sjunga. Vad det betyder att sjunga i kör – musikaliskt, psykologiskt och sosialt. Carlssons.
Kulset, N. B. (2017). Musickhood. Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager. En selvstudie av egen musikkpraksis. [Doktorgradsavhandling] Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet NTNU (2017:185).
Kulset, N. B. (2021). Din musikalske kapital. 2. utgave. Universitetsforlaget.
Leake, J. (2015). Women re-imagining life through art: A/r/tographical discoveries in a community expressive arts studio. Journal of Applied Arts & Health, 6(3), 291-306. https://doi.org/10.1386/jaah.6.3.291_1
Leggio, C. (2008). Autobiography: Researching Our Lives and Living Our Research. I S. Springgay, R. L. Irwin & C. Leggio (Red.), Being with A/R/tography, (s. 3-23). Sense Publishers. https://doi.org/10.1163/9789087903268_002
Lindvang, C. & Beck, B. D. (2017). Musik, krop og følelser. Neuroaffektive processer i musikterapi. Frydenlund akademic.
Manum, O. A. (2010). Kjærlighet, kunnskap og kondom: Den hivpolitiske kampen i Norge. Pax forlag.
May, R. (1994): Mot til å skape. (K. O.Jensen & T. Arneberg, Overs.). Aventura forlag. (Opprinnelig utgitt 1975)
McAdams, D. P. (2005) Studying lives in time: A narrative approach. I R. Levy, P. Ghisletta, J-M. Le Goff, D. Spini & E. Widmer (Red.), Towards an Interdisciplinary Perspective on the Life Course. Elsevier Lt.
Mellingen, H.I. (2013). Fra smertespråk til lykkenormativitet: Kjønn, seksualitet og religiøs identitet i et performativitetsperspektiv. [Doktorgradsavhanding], Universitetet i Agder.
Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi, Pax forlag.
Moxnes, H. (2001). Fra kulturelt hegemoni til ideologisk ghetto. I M. C. Brantsæter, T. Eikvam, R. Kjær & K. O. Åmås (Red.), Norsk homoforskning. Universitetsforlaget.
Nachmanovitch, S. (1990). Free Play – the Power of Improvisation in Life and the Arts, Penguin/Tarcher.
Nancy, J. L. (2000). Being Singular Plural, Stanford University Press.
Nordbø, A. (2009). Betre død enn homofil. Å vere kristen og homo. Det norske samlaget.
Pearls, F. S., Hefferline, R. F. & Goodman, P. (1951). Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the Human Personality. Souvenir Press.
Rosa, H. (2019). Resonance. A Sociology of Our Relationship to the World. Politi Press.
Rosa, H. (2024). Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten. Cappelens upopulære skrifter.
Slagstad, K. (2023). Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Forlaget Press.
Small, C. (1998). Musicking: The Meanings of Performing and Listening. Wesleyan University Press.
Sparbo, N. (2014). Å synge på scenen – med en psykofysisk tilnærming. [Doktorgradsavhandling]. Kunsthøgskolen i Oslo.
Schechner, R. (2002). Performance studies: An introduction. Rutledge.
Springgay, S., Irwin, R. L., & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry Through Art and Text. Qualitative Inquiry, 11(6), 897-912. https://doi.org/10.1177/1077800405280696
Springgay, S., Irwin, R. L. & Leggio, C. (Red.) (2008). Being with A/R/tography. Sense Publishers. https://doi.org/10.1163/9789087903268
Sødal, N. H. (2020). Kairos-koden – en utforskning av mental styrke, øyeblikks-kreativitet og skaper-kraft. [Doktorgradsavhandling]. Kunsthøgskolen i Oslo.
Vist, T. (2009). Musikkopplevelse som mulighet for følelseskunnskap. En studie av musikkopplevelse som medierende redskap for følelseskunnskap, med vekt på emosjonell tilgjengelighet og forståelse. [Doktorgradsavhandling]. Norges musikkhøgskole, NMH-publikasjoner 2009:4.
Vist, T. (2015). Arts-based research in music education: General concepts and potential cases. I E. Georgii-Hemming et al. (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 16. Norges Musikkhøgskole.
Yip, A. (1998) Gay Male Christians' Perceptions of the Christian Community in Relation to their Sexuality. I Theology & Sexuality, 1998/8, s. 40-51. https://doi.org/10.1177/135583589800400804
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Svein Fuglestad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.