«Alle mann på dekk!»
Konkurrerende beredskapslogikker i organisering og ledelse av pandemihåndtering i sykehusene
DOI:
https://doi.org/10.7577/nat.4967Emneord (Nøkkelord):
Beredskap, krisehåndtering, ,meningsdannelse, organisering, sykehusSammendrag
Sykehusene måtte omstille seg raskt da COVID-19 pandemien inntraff januar 2020. Denne artikkelen belyser organisering og ledelse av pandemihåndtering ved Oslo universitetssykehus HF. Hva kan pandemihåndteringen fortelle oss om organisering og ledelse av sykehus? Studien tar utgangspunkt i teorier om at organisering er prosesser av meningsdannelse, og spesielt i møte med uventede hendelser. Kriser stresstester organisasjonen og kan synliggjøre viktige beslutningsmønstre og ellers skjulte bakenforliggende logikker. Teorier om beredskap og håndtering av kriser skiller mellom kriseplaner og den aktuelle krisehåndteringen. I analysene av pandemihåndteringen ved OUS identifiserer vi dette som to ulike beredskapslogikker, planlagt beredskapslogikk og ad hoc beredskapslogikk, som skaper spenningsmoment i prioriteringer og valg av problemer og løsninger. Studien baserer seg på 19 dybdeintervjuer i tre klinikker ved OUS i perioden desember 2020 til november 2021 samt internrevisjoner og dokumenter fra OUS og publiserte arbeider. Studien viser at sykehusene er plastiske, fleksible og løst koblede organisasjoner som er spesielt egnet i kriser, men som er utfordrende i normal drift. For å kunne lære av krisehåndtering og utvikle robuste sykehus for framtiden kreves en større bevissthet om forholdet mellom de ulike beredskapslogikkene og meningsdannelse i kriser.
Statistikk
Referanser
Bjørnbeth, B. A. (2022.02.09). Innlegg fra OUS-sjefen: Mer fleksibilitet hos oss kunne gitt et åpnere samfunn under deler av pandemien. Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/innlegg/helse/koronoa/sykehus/innlegg-fra-ous-sjefen-mer-fleksibilitet-hos-oss-kunne-gitt-et-apnere-samfunn-under-deler-av-pandemien/2-1-1162977?fbclid=IwAR2PCq-J9hJk18dpN3RV9vX1HzevxnbPR3LQYnbhLU5vBs_qQ4FT8jtbfZU
Fimreite, A. L., Lango, P., Rykkja, L. H., & Lægreid, P. (red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Universitetsforlaget.
Friedland, R., & Alford, R. R. (1991). Bringing society back in: Symbols, practises, and institutional contradictions. In W. W. Powell & P. J. DiMaggio (Eds.), The New Institutionalism in Organizational Analysis. University of Chicago Press.
Glouberman S, Mintzberg H. (2001). Managing the care of health and the cure of disease--Part II: Integration. Health Care Manage Rev. 26(1):70-84; discussion 87-9. doi: 10.1097/00004010-200101000-00007. PMID: 11233356. https://doi.org/10.1097/00004010-200101000-00007
Hernes, T. (2007). Understanding Organization as Process. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203934524 https://doi.org/10.4324/9780203934524
Huber, C., Gerhardt, N., & Reilley, J. T. (2021). Organizing care during the COVID-19 pandemic: The role of accounting in German hospitals. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 34(6), 1445-1456. https://doi.org/10.1108/AAAJ-08-2020-4882 https://doi.org/10.1108/AAAJ-08-2020-4882
Kjekshus, L. E. (2015). Gjennomgang og utvikling av organiseringen av Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus.
Kjekshus, L. E., & Nordby, H. (2003). Argumenter for en holistisk tilnærming i studier av sykehusorganisering. I O. Berg, A. J. Søgaard, H.-S. Selikowitz, & O. G. Aasland (red.), Medisin og samfunn (pp. 310-337). Unipub forlag.
Laake, J. H. (2022.02.11). Innlegg: Mer fleksibilitet – helt uten konsekvenser? Dagens Næringsliv.
MHB (2021). COVID-19 Underveisevaluering av beredskapsledelse. Oslo universitetssykehus (OUS), Stab Medisin, Helsefag og Beredskap.
Mintzberg, H. (1983). Structure in Fives: Designing Effective Organizations. Prentice-Hall.
Nakstad, E. R. (2021). Kode rød: Kampen for det vakre. Gyldendal.
NOU 2021:6. Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Rapport fra Koronakommisjonen. Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-6/id2844388/
NOU 2022:5. Myndighetenes håndtering av koronapandemien - del 2 – Rapport fra Koronakommisjonen. Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-5/id2910055/
OUS (2021). COVID-19. Underveisevaluering av beredskapshendelse. Stab Medisin, helsefag og beredskap, 13 januar 2021. (p. 32). Oslo universitetssykehus.
OUS (2022). OUS debatt: Sykehuset & pandemien. Litteraturhuset 25. April 2022. https://litteraturhuset.no/arrangement/sykehuset-pandemien/
Rosenthal, U., Boin, A., & Comfort, L. (Eds.). (2001). Managing Crises: Threats, Dilemmas, Opportunities. Thomas, Charles C. Publisher.
Sæther, J. M. (2022). Sjefen for Norges største sykehus retter et kritisk søkelys mot seg selv. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/author/jens-marius-sether/
Simon, H. A. (1947). Administrative Behavior: A Study of Decision-Making Processes in Administrative Organization. The Macmillan Company.
Thornton, P., Ocasio, W., & Lounsbury, M. (2012). The Institutional Logics Perspective: A New Approach to Culture, Structure, and Process. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199601936.001.0001 https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199601936.001.0001
Tjora, A. H. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal.
Waring, J., Denis, J.-L., Pedersen, A. R., & Tenbensel, T. (Eds.). (2021). Organising Care in a Time of Covid-19: Implications for Leadership, Governance and Policy. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-030-82696-3 https://doi.org/10.1007/978-3-030-82696-3
Weick, K. E. (1990). The vulnerable system: An analysis of the Tenerife air disaster. Journal of Management, 16(3), 571-593. https://doi.org/10.1177/014920639001600304 https://doi.org/10.1177/014920639001600304
Weick, K. E., & Sutcliffe, K. M. (2001). Managing the Unexpected: Assuring High Performance in an Age of Complexity. Jossey-Bass Publishers.
Weick, K. E., Sutcliffe, K. M., & Obstfeld, D. (2005). Organizing and the process of sensemaking. Organization Science, 16(4), 409-421. https://doi.org/10.1287/orsc.1050.0133 https://doi.org/10.1287/orsc.1050.0133
Wildavsky, A. B. (1988). Searching for Safety. Transaction Books.
Winblad, U., Swenning, A.-K., & Spangler, D. (2022). Soft law and individual responsibility: A review of the Swedish policy response to COVID-19. Health Economics, Policy and Law, 17(1), 48-61. https://doi.org/10.1017/S1744133121000256 https://doi.org/10.1017/S1744133121000256
Yin, R. K. (2014). Case Study Research Design and Methods (5th ed.). Sage.
Årdal Bjerke, K., Hagen, E. D., & Presthus, A. T. (2020). Rapport etter internrevisjon. Evaluering av kriseledelse ved covid-19 beredskapshendelse februar-juni 2020. OUS.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Lars Erik Kjekshus
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.