«Alle disse følelsene og tankene er jo gjennom personal forteller»
Elevers analytiske utforsking av en litterær tekst
DOI:
https://doi.org/10.7577/njcie.6177Keywords:
Utforsking, litterære samtaler, litterær analyse, norskfaget, L1, exploration, literary discussions, literary analysisAbstract
This study investigates how analytical exploration of the novel Innsirkling unfolds in literary discussions in the L1-subject Norwegian language arts in high school (first year). The discussions are student-led and arranged in groups. According to the Norwegian Directorate of Education, the students shall explore texts to a greater extent than before. This study contributes new knowledge on this topic. The comparative video analysis shows that students draw analytical aspects into the all the discussions, and that they are particularly interested in exploring literary characters and narrator perspectives. However, the analytical exploration identifies three different ways of how connections between the novel and the analytical terms are made; (1) Text based exploration, which is used by the first student group, entails starting with text examples and then connecting the examples to literary terms. (2) Term based exploration, which is used by the second student group, take analytical questions and terms as a starting point, and then move to text examples from the novel. (3) Alternating exploration, which is used by the third student group, entails moving the discussion back and forth between text based and term-based exploration. I discuss how knowledge of analytical aspects and terms can help students both to discover relevant elements in the novel, as well as how analytical tools and the text can be linked together in an appropriate way in the exploration process.
Downloads
Metrics
References
Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I: B. K. Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 106–124). Det Norske Samlaget.
Andersen, P. T. (2019). Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse. Universitetsforlaget
Andersen, P. T., Mose, G., & Norheim, G. (2012). Litterær analyse. En innføring. Pax forlag
Andersen, Ø. (1989). Fagspråk som forskningsdisiplin (1. del). HERMES - Journal of Language and Communication in Business, 2(3), 73–98. https://doi.org/10.7146/hjlcb.v2i3.21404
Andersson-Bakken, E. (2015). Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? Nordic Studies in Education, 35(3–4), 280–298
Blikstad-Balas, M. (2018). Skrivediskurser i norskfaget – en analyse av hvordan norsklærere gir skriveoppgaver på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1). https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1020
Bray, M., & Thomas, R. M. (1995). Levels of Comparison in Educational Studies: Different Insights from Different Literatures and the Value of Multilevel Analyses. Harvard Educational Review, 65(3), 472-491 https://doi.org/10.17763/haer.65.3.g3228437224v4877
Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Doetjes, G., & Barreng, R. L. S. (2023). Å observere fagfornyelsen i klasserommet. Observasjonsprotokoller for livsmestring, utforsking og digital kompetanse (Rapport 1, EDUCATE). Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/educate/rapporter/educate-rapport-1-2023.pdf
Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Aashamar, P. N., Barreng, R. L. S., Dodou, K., Doetjes, G., Hartvigsen, K. M., Hatlevik, O. E., Mathé, N. E. H., Roe, A., Siljan, H., Stovner, R. B., & Suhr, M. L. (2024). Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart (Rapport 3, EDUCATE). Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/educate/rapporter/educate-rapport-3-2024.pdf
Brøseth, H., Busterud, G., & Nygård, M. (2020). «Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammatikk». Analyse av grammatisk metaspråk i ei lærebok for ungdomstrinnet. Norsk lingvistisk tidsskrift, 38(2), 187-225. https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1843
Burgess, M. (2024). Elevers metaspråk for visuell analyse. I: A. Veum & G. Kvåle (Red.), Det tekstkritiske klasserommet. Funn og erfaringer fra forskningsprosjektet CritLit (s. 191-214). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215071114-24-10
Fairbrother, G. P. (2014). Quantitative and Qualitative Approaches to Comparative Education. In M. Bray, B. Adamson, & M. Mason (Eds.), Comparative Education Research: Approaches and Methods (pp. 71-95). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-05594-7_3
Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 127-139. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07
Hansson, F. (2008). Tala om text. Om gymnasieelevers metaspråk i gruppsamtal [Doktorgradsavhandling, Malmö Högskola]. DiVA Portal. www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1404578/FULLTEXT01.pdf
Hennig, Å. (2020). Utforskende dialoger om to ungdomsromaner. Nordic Journal of Literacy Research, 6(3), 136-151 https://doi.org/10.23865/njlr.v6.2071
Kjelen, H. (2015). Litterær kompetanse - portrett av tre lesarar. Acta Didactica Norge, 9(1). https://doi.org/10.5617/adno.1390
Kvistad, T. H., Kjelaas, I., & Matre, S. (2021). Forhandling om tekst og kontekst. En studie av 7. trinns-elevers meningsforhandling i intendert utforskende gruppesamtaler, Nordic Journal of Literacy Research, 7(2), 39-56. https://doi.org/10.23865/njlr.v7.2761
Langer, J. (1995). Envisioning Literature. Literary Understanding and Literature Instruction. Teachers College Press
Manzon, M. (2014). Comparing Places. In M. Bray, B. Adamson, & M. Mason (Eds.), Comparative Education Research: Approaches and Methods (pp. 97-139). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-05594-7_4
Mart, C. (2019). Reader-response theory and literature discussions: A Springboard for exploring literary texts. The New Educational Review, 56(2), 78-87. https://doi.org/10.15804/tner.19.56.2.06
Mercer, N., & Littleton, K. (2007). Dialogue and the Development of Children’s Thinking: A Sociocultural Approach. Routledge.
Nielsen, I. (2017, 20. desember). Hvordan gjennomføre litterære samtaler: Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet. Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/hvordan-gjennomfore-litteraere-samtaler
Nymoen, J., & Kristensen, M. (2008). Ufullførte selvoppgjør [Anmeldelse av Innsirkling]. Kirke og Kultur, 113(1), 74-78. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3002-2008-01-10
Penne, S. (2012). Hva trenger vi egentlig litteraturen til? I: N. F. Elf & P. Kaspersen (Red.), Den nordiske skolen – fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag (s. 38-58). Novus forlag.
Roald, J. (1986). Om begrepet fagspråk. I: A.-J. Henrichsen & H. Aaraas (Red.), Romansk fra vest. Festskrift til Lars Otto Grundt (s. 177-185). Romansk institutt, Universitetet i Bergen.
Rosenblatt, L. (1994). The Reader the Text the Poem. The Transactional Theory of the Literary Work. Southern Illinois University Press.
Rødnes, K. A. (2012). ‘It’s insanely useful!’ Students’ use of instructional concepts in group work and individual writing. Language and Education, 26(3), 183–199. https://doi.org/10.1080/09500782.2011.614050
Rødnes, K. A. (2014a). Skjønnlitteratur i klasserommet:Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner. Acta Didactica Norge, 8(1). https://doi.org/10.5617/adno.1097
Rødnes, K. A. (2014b). Snakkefag eller fagsnakk? Litterære samtaler i norskfaget. I R. E. Hvistendahl & A. Roe (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen (s. 349-369). Novus Forlag
Sommervold, T. (2011). Læreren og den litterære samtalen: Om å legge til rette for litterær og diskursiv tenkning i klasserommet. Norsklæreren, 4, 32-41.
Søfteland, Å., Jansson, B. K., & Bjerke, C. (2021). Utforskande samtaler om talespråk i skolen: språklege metaperspektiv på barnetrinnet. I: L. Jølle, A. S. Larsen, H. Otnes & L. I. Aa (Red), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden (s. 66-85). Universitetsforlaget.
Sønneland, M. (2017). Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem. Nordic journal of Literacy Research, 4(1), 80-97. https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1129
Tengberg, Michael (2011). Samtalets möjligheter:om litteratursamtal och litteraturreception i skolan. [Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitet]. Gothenburg University Library - GUPEA. http://hdl.handle.net/2077/24043
Tiller, C. F. (2007). Innsirkling. Aschehoug forlag.
Torvik, A. (1973). Innføring i litterær analyse. Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2025). Kort om norsk. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/kort-om-norsk/
Wegerif, R. (2008). Dialogic or dialectic? The significance of ontological assumptions in research on educational dialogue. British Educational Research Journal, 34(3), 347–361. https://doi.org/10.1080/01411920701532228
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Henriette Hogga Siljan
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Declaration on copyright
- The author/s will keep their copyright and right of reproduction of their own manuscript, with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License, but give the journal a permanent right to 1) present the manuscript to the public in the original form in which it was digitally published and 2) to be registered and cited as the first publication of the manuscript.
- The author itself must manage its financial reproduction rights in relation to any third-parties.
- The journal does not provide any financial or other remuneration for contributions submitted.
- Readers of the journal may print the manuscripts presented under the same conditions that apply to reproduction of a physical copy. This means that mass reproduction of physical copies or production of copies for commercial purposes is not permitted without the agreement of the author/s.
