Livshistorier i omsorgsarbeid
Utfordringer og muligheter ved bruk av livshistoriedokumentasjon på sykehjem
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5115Emneord (Nøkkelord):
Livshistorier, profesjonelle relasjoner, omsorgsarbeid, sykehjem, velferdspolitikkSammendrag
Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.
Nedlastinger
Referanser
Berendonk, C., Blix, B.H., Randall, W.L., Clive Baldwin, C. & Caine, V. (2017), Care as narrative practice in the context of long-term care: Theoretical considerations. International Journal of Older People Nursing 12 (4). https://doi.org/10.1111/opn.12156
Blix, B.H. (2017) The Importance of Untold and Unheard Stories in Narrative Gerontology: Reflections on a Field Still in the Making from a Narrative Gerontologist in the Making. Narrative Works. Issues, Investigations & Interventions 6(2), 27-49
Blix, B.H., Berendonck, C. & Vaine, V. (2018). Theoretical foundations of narrative care: Turning towards relational ethics. Nursing Ethics 26 (7-8), 1917–1927. https://doi.org/10.1177/0969733018808079
Blix, B.H.; Hamran, T.; Normann, H.K. (2013) Struggles of being and becoming: A dialogical narrative analysis of the life stories of Sami elderly. J. Aging Stud. 27, 264–275. https://doi.org/10.1016/j.jaging.2013.05.002
Charon, R. (2006). Narrative Medicine: Honoring the Stories of Illness. Oxford: Oxford University Press
Demensplanen 2025 https://www.regjeringen.no/contentassets/b3ab825ce67f4d73bd24010e1fc05260/demensplan-2025.pdf
Demensplanen 2020 Et mer demensvennlig samfunn https://www.regjeringen.no/contentassets/3bbec72c19a04af88fa78ffb02a203da/demensplan_2020.pdf
Gripsrud, B.H., Ramvi, E. & Ribers, B. (2020). Couldn’t care less? A psychosocial analysis of contemporary cancer care policy as a case of borderline welfare. Journal of Psychosocial Studies, 13(3), 247-262. https://doi.org/10.1332/147867320X15985348674895
Grøndahl, V. A., Persenius, M., Bååth, C. & Helgesen, A. K. (2017). The use of life stories and its influence on persons with dementia, their relatives and staff-a systematic mixed studies review. BMC Nursing, 16(28). https://doi.org/10.1186/s12912-017-0223-5
Hausvik, S. & Eckhoff, K. M. (2017). Pasienter på sykehjem ønsker aktiv omsorg. Sykepleien 105. 10.4220/Sykepleiens.2017.64620
Heggen, K. & Solbrekke, T. D. (2009). Sykepleieansvar – fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Tidskrift for arbejdsliv. 11 (3), 49–61. https://doi.org/10.7146/tfa.v11i3.108821
Kenyon, G. M., & Randall, W. L. (1999). Introduction: Narrative gerontology. Journal of Aging Studies, 13(1), 1–5. https://doi.org/10.1016/S0890-4065(99)80001-2
Kindell, J., Burrow S., Wilkinson, R. & J.D. Keady (2014). Life story resources in dementia care: a review. Qual in Aging and Older Adults. 15 (3): 151-161. https://doi.org/10.1108/QAOA-02-2014-0003
Kittay, E. F., Jennings, B. & Wasunna, A. A. (2005) 'Dependency, Difference and the Global Ethic of Longterm Care', The Journal of Political Philosophy, 13(4), 443–469. https://doi.org/10.1111/j.1467-9760.2005.00232.x
Kitwood, T. (1997). Dementia reconsidered. The person comes first. Open University Press
Marceliussen K. M. & Karlsson S. (2013). Minnefortellinger som hjelp til økt livskvalitet i sykehjem. Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet høgskole og Vinderen Bo- og Servicesenter. Diakonhjemmet høgskole. https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2428801
McKeown, J., Clarke, A., Ingleton, C., Ryan, T. & Repper, J. (2010). The use of life story work with people with dementia to enhance person-centred care. International Journal of Older People Nursing, 5(2), 148-158. https://doi.org/10.1111/j.1748-3743.2010.00219.x
McKeown, J., Clarke, A., & Repper J. (2006). Life story in health care and social care: systematic literature review. Journal of advanced nursing, 55 (22), 237-247. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2006.03897.x
Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf
Meld. St. 15 (2017-18). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/?ch=1
Meld. St. 34 (2015-2016). Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/
Moos, I. (2005). Livshistoriens form og betydning i demensplejen. Klinisk Sygepleie, 19(2), 4–10. https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2005-03-03.
Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorg 2015-2020 https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf
Nordberg, A. (2016). Identitetsverdighet hos personer med demens. Demens & Alderspsykiatri, 20 (4), 26-29. https://www.aldringoghelse.no/identitetsverdighet-hos-personer-med-demens/
Ribers, B. (2018). Etiske Cirkler - professionskvalificering mellem etisk pres og professionel integritet. I K. Hjort, A. Kristiansen & N. C. Barkholt (red), Profesjonsetikk. Velferdsarbeid for og med mennesker (s. 134-157). Gyldendal.
Rokstad, A.M.M. (2014). Se hvem jeg er! Personsentrert omsorg ved demens. Universitetsforlaget.
Rummelhoff, G. R., Smebye, K. L. & Tombre, B. (2016). Gir indivduell omsorg. Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2016.58391
Russel, C., & S. Timmons S. (2009). Life story work and nursing home residents with dementia. Nursing older people, 21 (4), 28-32. https://doi.org/10.7748/nop2009.05.21.4.28.c7017
Sigmunđsdatter, T. (2019). Bruk av livshistorie i arbeidet med personer med demens – gir det godt nok kjennskap til pasienten? [Masteroppgave i helsefag, Universitetet i Tromsø].
Simonhjell, N. & Hellstrand, I (2019). De skrev henne ned. Livsarket og fortellinger om omsorg og identitet. Tidsskrift for omsorgsforskning 5(2), 1-14. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-02-03
Thorsen, K. & T. Fossland (2010). Livshistorier i teori og praksis. Fagbokforlaget
Veggeland, N. (2013). Reformer i norsk helsevesen. Veier videre. Fagbokforlaget
Øvereng, A. (2017). Jeg er minnene mine. Om identitet, livshistorie og digital minnebok ved svikt i hukommelse og kommunikasjonsevne. Aldring og helse. Nasjonal kompetanestjeneste.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Ingvil Hellstrand, Nora Simonhjell, Birgitta Haga Gripsrud, Ragnhild Margrete Finnesand Michaelsen, Ellen Ramvi, Ingrid Leiknes
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.