Livshistorier i omsorgsarbeid

Utfordringer og muligheter ved bruk av livshistoriedokumentasjon på sykehjem

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/sjvd.5115

Emneord (Nøkkelord):

Livshistorier, profesjonelle relasjoner, omsorgsarbeid, sykehjem, velferdspolitikk

Sammendrag

Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Referanser

Berendonk, C., Blix, B.H., Randall, W.L., Clive Baldwin, C. & Caine, V. (2017), Care as narrative practice in the context of long-term care: Theoretical considerations. International Journal of Older People Nursing 12 (4). https://doi.org/10.1111/opn.12156

Blix, B.H. (2017) The Importance of Untold and Unheard Stories in Narrative Gerontology: Reflections on a Field Still in the Making from a Narrative Gerontologist in the Making. Narrative Works. Issues, Investigations & Interventions 6(2), 27-49

Blix, B.H., Berendonck, C. & Vaine, V. (2018). Theoretical foundations of narrative care: Turning towards relational ethics. Nursing Ethics 26 (7-8), 1917–1927. https://doi.org/10.1177/0969733018808079

Blix, B.H.; Hamran, T.; Normann, H.K. (2013) Struggles of being and becoming: A dialogical narrative analysis of the life stories of Sami elderly. J. Aging Stud. 27, 264–275. https://doi.org/10.1016/j.jaging.2013.05.002

Charon, R. (2006). Narrative Medicine: Honoring the Stories of Illness. Oxford: Oxford University Press

Demensplanen 2025 https://www.regjeringen.no/contentassets/b3ab825ce67f4d73bd24010e1fc05260/demensplan-2025.pdf

Demensplanen 2020 Et mer demensvennlig samfunn https://www.regjeringen.no/contentassets/3bbec72c19a04af88fa78ffb02a203da/demensplan_2020.pdf

Gripsrud, B.H., Ramvi, E. & Ribers, B. (2020). Couldn’t care less? A psychosocial analysis of contemporary cancer care policy as a case of borderline welfare. Journal of Psychosocial Studies, 13(3), 247-262. https://doi.org/10.1332/147867320X15985348674895

Grøndahl, V. A., Persenius, M., Bååth, C. & Helgesen, A. K. (2017). The use of life stories and its influence on persons with dementia, their relatives and staff-a systematic mixed studies review. BMC Nursing, 16(28). https://doi.org/10.1186/s12912-017-0223-5

Hausvik, S. & Eckhoff, K. M. (2017). Pasienter på sykehjem ønsker aktiv omsorg. Sykepleien 105. 10.4220/Sykepleiens.2017.64620

Heggen, K. & Solbrekke, T. D. (2009). Sykepleieansvar – fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Tidskrift for arbejdsliv. 11 (3), 49–61. https://doi.org/10.7146/tfa.v11i3.108821

Kenyon, G. M., & Randall, W. L. (1999). Introduction: Narrative gerontology. Journal of Aging Studies, 13(1), 1–5. https://doi.org/10.1016/S0890-4065(99)80001-2

Kindell, J., Burrow S., Wilkinson, R. & J.D. Keady (2014). Life story resources in dementia care: a review. Qual in Aging and Older Adults. 15 (3): 151-161. https://doi.org/10.1108/QAOA-02-2014-0003

Kittay, E. F., Jennings, B. & Wasunna, A. A. (2005) 'Dependency, Difference and the Global Ethic of Longterm Care', The Journal of Political Philosophy, 13(4), 443–469. https://doi.org/10.1111/j.1467-9760.2005.00232.x

Kitwood, T. (1997). Dementia reconsidered. The person comes first. Open University Press

Marceliussen K. M. & Karlsson S. (2013). Minnefortellinger som hjelp til økt livskvalitet i sykehjem. Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet høgskole og Vinderen Bo- og Servicesenter. Diakonhjemmet høgskole. https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2428801

McKeown, J., Clarke, A., Ingleton, C., Ryan, T. & Repper, J. (2010). The use of life story work with people with dementia to enhance person-centred care. International Journal of Older People Nursing, 5(2), 148-158. https://doi.org/10.1111/j.1748-3743.2010.00219.x

McKeown, J., Clarke, A., & Repper J. (2006). Life story in health care and social care: systematic literature review. Journal of advanced nursing, 55 (22), 237-247. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2006.03897.x

Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf

Meld. St. 15 (2017-18). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/?ch=1

Meld. St. 34 (2015-2016). Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/

Moos, I. (2005). Livshistoriens form og betydning i demensplejen. Klinisk Sygepleie, 19(2), 4–10. https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2005-03-03.

Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorg 2015-2020 https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf

Nordberg, A. (2016). Identitetsverdighet hos personer med demens. Demens & Alderspsykiatri, 20 (4), 26-29. https://www.aldringoghelse.no/identitetsverdighet-hos-personer-med-demens/

Ribers, B. (2018). Etiske Cirkler - professionskvalificering mellem etisk pres og professionel integritet. I K. Hjort, A. Kristiansen & N. C. Barkholt (red), Profesjonsetikk. Velferdsarbeid for og med mennesker (s. 134-157). Gyldendal.

Rokstad, A.M.M. (2014). Se hvem jeg er! Personsentrert omsorg ved demens. Universitetsforlaget.

Rummelhoff, G. R., Smebye, K. L. & Tombre, B. (2016). Gir indivduell omsorg. Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2016.58391

Russel, C., & S. Timmons S. (2009). Life story work and nursing home residents with dementia. Nursing older people, 21 (4), 28-32. https://doi.org/10.7748/nop2009.05.21.4.28.c7017

Sigmunđsdatter, T. (2019). Bruk av livshistorie i arbeidet med personer med demens – gir det godt nok kjennskap til pasienten? [Masteroppgave i helsefag, Universitetet i Tromsø].

Simonhjell, N. & Hellstrand, I (2019). De skrev henne ned. Livsarket og fortellinger om omsorg og identitet. Tidsskrift for omsorgsforskning 5(2), 1-14. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-02-03

Thorsen, K. & T. Fossland (2010). Livshistorier i teori og praksis. Fagbokforlaget

Veggeland, N. (2013). Reformer i norsk helsevesen. Veier videre. Fagbokforlaget

Øvereng, A. (2017). Jeg er minnene mine. Om identitet, livshistorie og digital minnebok ved svikt i hukommelse og kommunikasjonsevne. Aldring og helse. Nasjonal kompetanestjeneste.

Nedlastinger

Publisert

2023-04-25

Hvordan referere

Hellstrand, I., Simonhjell, N., Gripsrud, B. H., Finnesand Michaelsen, R. M., Ramvi, E., & Leiknes, I. (2023). Livshistorier i omsorgsarbeid: Utfordringer og muligheter ved bruk av livshistoriedokumentasjon på sykehjem. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 8(1), 43–59. https://doi.org/10.7577/sjvd.5115

Utgave

Seksjon

Vitenskapelige artikler