En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/sjvd.5227

Emneord (Nøkkelord):

Informasjonsteknologi og medieproduksjon, yrkesfag, utdanningsreform, implementering, aktivitetsteori

Sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Referanser

Ballangrud, B. O. B. (2022). Lokalt læreplanarbeid i LK20 sett i lys av læreplanarbeidet i LK06. Norsk pedagogisk tidskrift, 106(1), 15–29. https://doi.org/10.18261/npt.106.1.3

Ballet, K. & Kelchtermans, G. (2008). Workload and Willingness to Change: disentangling the Experience of Intensification. Journal of Curriculum Studies, 40(1), 47–67. https://doi.org/10.1080/00220270701516463

Beijaard, D. (1995). Teachers' Prior Experiences and Actual Perceptions of Professional Identity. Teachers and teaching, theory and practice, 1(2), 281–294. https://doi.org/10.1080/1354060950010209

Blossing, U. & Ekholm, M. (2008). A Central School Reform Program in Sweden and the Local Response: Taking the Long-Term View Works. Urban education, 43(6), 624–652. https://doi.org/10.1177/0042085907311828

Cole, M. (2010). What's culture got to do with Ii? Educational research as a necessarily interdisciplinary enterprise. Educational Researcher, 39(6), 461–470. https://doi.org/10.3102/0013189X10380247

Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Vagle, I. (2015). Yrkesfaglærerens kompetanse i framtidens skole. I K. H. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (Red.), Tett på yrkesopplæring: Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? (s. 89–108). Fagbokforlaget.

Day, C. (2002). School reform and transitions in teacher professionalism and identity. International Journal of Educational Research, 37(8), 677–692. https://doi.org/10.1016/S0883-0355(03)00065-X

Eisenhart, M. (2009). Generalization from qualitative inquiry. I K. Ercikan & W.-M. Roth (Red.), Generalizing from educational research. Beyond qualitative and quantitative polarization (s. 51–66). Routledge.

Elmore, R. F. (1995). Structural reform and educational practice. Educational Researcher, 24(9), 23–26. https://doi.org/10.2307/1177268

Engeström, Y. (2001). Expansive Learning at Work: toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), 133–156. https://doi.org/10.1080/13639080020028747

Engeström, Y. (2012). Activity theory and individual and social transformation. I Y. Engeström, R. Miettinen & R.-L. Punamaki (Red.), Perspectives on activity theory (s. 19–38). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511812774.003

Engeström, Y. & Miettinen, R. (2012). Introduction. I Y. Engeström, R. Miettinen & R.-L. Punamaki (Red.), Perspectives on activity theory (s. 1–16). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511812774.002

Engeström, Y. & Sannino, A. (2010). Studies of expansive learning: foundations, findings and future challenges. Educational Research Review, 5(1), 1–24. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2009.12.002

Fullan, M. (2001). The new meaning of educational change (3. utg.). Teachers College Press.

Hargreaves, A. (2001). Changing Teachers, Changing Times: teachers' Work and Culture in the Postmodern Age. Continuum International Publishing.

Honig, M. I. (2006). Complexity and policy implementation. Challenges and opportunities for the fields. I M. I. Honig (Red.), New directions in education policy implementation. Confronting complexity (s. 1–24). State University of New York Press.

Karstensen, S. & Aakernes, N. (2021). Vg1 i utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon: Rapport fra en spørreundersøkelse om Vg1-lærernes erfaringer med etableringen av utdanningsprogrammet skoleåret 2020/2021. OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/2831273

Kirkerud, G. (2021). Kompetanseutvikling som rekontekstualisering: Skoleledelse i spennet mellom horisontale og vertikale kunnskapsdiskurser. Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 15(2), 1–18. https://doi.org/10.23865/up.v15.2750

Levin, B. (2004). Reforming education: from origins to outcomes. Taylor & Francis. https://doi.org/10.4324/9780203482193

Nordenbo, S. E. (2012). Kunnskapsløftet som reformprosess. Aarhus Universitet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/kunnskapsloftet-som-reformprosess/

Nordenbo, S. E. (2013). Kunnskapsløftet som reformproces – en forskningssyntese. Norsk pedagogisk tidskrift, 97(6), 388–407. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-06-04

Olsen, O. J. & Reegård, K. (2013). Læringsmiljø og gjennomføring i lærer- og elevperspektiv i tre yrkesfaglige opplæringsløp. I H. Høst (Red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på skoleopplæringen (s. 17–72) (Rapport). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280431

Olsen, R. V., Hopfenbeck, T. N. & Lillejord, S. (2013). Elevenes læringssituasjon etter Kunnskapsløftet. Norsk pedagogisk tidskrift, 97(6), 355–369. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-06-02

Sarason, S. B. (1990). The predictable failure of educational reform: can we change course before it's too late? Jossey-Bass.

Sivesind, K. (2012). Kunnskapsløftet: Implementering av nye læreplaner i reformen. Universitetet i Oslo ILS. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/kunnskapsloftet-implementering-av-nye-lareplaner-i-reformen/

Spetalen, H. (2022). Kompetansemål i et yrkesopplæringsperspektiv: Om formulering av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 7(1), 84–102. https://doi.org/10.7577/sjvd.4770

Tashakkori, A., Johnson, R. B. & Teddlie, C. (2020). Foundations of mixed methods research: Integrating quantitative and qualitative approaches in the social and behavioral sciences (2. utg.). SAGE Publications, Inc.

Utdanningsdirektoratet. (2018). Anbefalinger for det nye yrkesfaglige utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon. Anbefalinger fra midlertidig arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2021, 25. mars). Kva er nytt i informasjonsteknologi og medieproduksjon? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-informasjonsteknologi-og-medieproduksjon/

van den Berg, R. & Sleegers, P. (1996). The innovative capacity of secondary schools: a qualitative study. International journal of qualitative studies in education, 9(2), 201–223. https://doi.org/10.1080/0951839960090207

van den Berg, R., Sleegers, P., Geijsel, F. & Vandenberghe, R. (2000). Implementation of an innovation: Meeting the concerns of teachers. Studies in educational evaluation, 26(4), 331-350. https://doi.org/10.1016/S0191-491X(00)00022-5

Vähäsantanen, K. & Eteläpelto, A. (2009). Vocational teachers in the face of a major educational reform: individual ways of negotiating professional identities. Journal of Education & Work, 22(1), 15–33. https://doi.org/10.1080/13639080802709620

Vähäsantanen, K. & Eteläpelto, A. (2011). Vocational teachers’ pathways in the course of a curriculum reform. Journal of Curriculum Studies, 43(3), 291–312. https://doi.org/10.1080/00220272.2011.557839

Aakernes, N., Andresen, S., Bergene, A. C., Dahlback, J., Høst, H., Johannesen, H. S., Skålholt, A., Tønder, A. H. & Vagle, I. (2022). Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 1: Bakgrunn, prosess og implementering på vg1. https://hdl.handle.net/11250/2990375

Aarkrog, V. & Bang, S. W. (2012). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet, en syntese. Aarhus Universitet. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2013/aarkrog-endelig-rapport-25-11-2012.pdf

Nedlastinger

Publisert

2023-06-01

Hvordan referere

Karstensen, S., & Aakernes, N. (2023). En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 8(1), 60–79. https://doi.org/10.7577/sjvd.5227

Utgave

Seksjon

Vitenskapelige artikler