A/r/tografi som performativ pedagogikk i teaterproduksjon
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5491Emneord (Nøkkelord):
ungdomsteater, teaterproduksjon, a/r/tografi, performativ pedagogikk, performativ forskning, referansegruppe, egenskapt teater, devisingSammendrag
Denne artikkelen undersøker hvordan a/r/tografi kan anvendes som performativ pedagogikk i teaterproduksjon. Med Rita Irwins syn på a/r/tografi som dynamisk læringsform ser vi på hvordan bachelorstudenter i drama/teater kan gå inn i rollen som a/r/tografer. Empirien for undersøkelsen er fra et undervisningsforløp der studentgrupper stod i egenskapte teaterproduksjonsprosesser. Forestillingene ble skapt i samarbeid med ungdom, og rollen som dramapedagog var sentral for den kunstneriske prosessen. I analysen fant vi tre sentrale innsikter for bruken av a/r/tografi som pedagogisk verktøy: (1) betydningen av å ivareta egen kunstnerisk vilje som lydhør pedagog, (2) betydningen av å modellere erfaringskunnskap som pedagogisk strategi og (3) nytten av den a/r/tografiske forskerposisjonen. I alt ser vi at oppmerksomheten på sammenvevingen av de tre rollene som kunstner-forsker-pedagog la til rette for dypere læring og forståelse hos studentene for teaterproduksjonsprosessen og referansegruppens livsverden.
Foto: Eirik Brenne Torsethaugen
Referanser
Alvesson, M. & Sköldberg,K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi og kvalitativ metod. Studentlitteratur.
Aune, V. & Haagensen, C. (2018). Teaterproduksjon: ti produksjonsestetiske innganger. NOASP, Nordic Open Access Scholarly Publishing Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.43.ch0
Austring, B. D. & Sørensen, M. (2019). Æstetiske læreprocesser i skolen. I K. H. Karlsen & G. B. Bjørnstad (Red.), Skaperglede, engasjement og utforskertrang: nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet (s. 259–280). Universitetsforlaget.
Barrett, E. & Bolt, B. (2007). Practice as research: approaches to creative arts enquiry. Tauris. https://doi.org/10.5040/9780755604104
Bolt, B. (2016). Artistic Research: A Performative Paradigm. Parse Journal, (3), 129–142.
Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk historie og teori, (5. utg. ed.). Tapir akademisk forlag.
Brekke, B. & Willbergh, I. (2017). Frihet, fantasi og utfoldelse: En studie av estetiske arbeidsformer i lærerutdanningene. https://doi.org/10.23865/ntpk.v3.554
Bruun, E. F. & Steigum, J. B. (2023). Pushe eller puse – perspektiver på dramarommets paradoks. Journal for Research in Arts and Sports Education, 7(1), 10–24. https://doi.org/10.23865/jased.v7.3853
Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere: et bidrag til en performativ teori og analyse [Aarhus Universitet]. Aarhus.
Dahl, T. (2019). The poiesis and mimesis of learning. In A.-L. Østern & K. N. Knudsen (Eds.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research (s. 11–24). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429444159
Dahl, T., Strømme, A., Aagaard Petersen, J., Østern, A.-L., Selander, S. & Østern, T. (2019). Dybdelæring – en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Universitetsforlaget.
Dawson, K. & Kelin, D. A. (2014). The Reflexive Teaching Artist: Collective Wisdom from the Drama/Theatre Field. Intellect.
Dewey, J. (2005). Art as experience. Penguin.
Eggebø, H. (2020). Kollektiv kvalitativ analyse. Norsk sosiologisk tidsskrift, 4(2), 106–122. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-02-03
Fels, L. & Belliveau, G. (2008). Exploring Curriculum: Performative Inquiry, Role Drama, and Learning. Pacific Educational Press.
Fodstad, C. D. & Rønningen, L. H. (2023). Fra bildebok til barneteater: – Hvordan barn bidrar til å utvikle en forestilling om flerspråklig samspill. BUKS – Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur, 39(67), 18. https://tidsskrift.dk/buks/article/view/137358
Giddens, A. (1987). Social theory and modern sociology. Polity Press.
Gilje, N. (2019). Hermeneutikk som metode: ein historisk introduksjon. Samlaget.
Gjærum, R. G. & Rasmussen, B. (Red.) (2012). Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning. Akademika.
Haseman, B. (2006). A Manifesto for Performative Research. Media International Australia incorporating Culture and Policy, 118(1), 98–106. https://doi.org/10.1177/1329878x0611800113
Haseman, B. (2014). Rupture and Recognition: Identifying the Performative Research Paradigm. I E. Barrett & Bolt, B. (Red.), Practice as Research Approaches to Creative Arts Enquiry (s. 147–158). Tauris.
Heddon, D. & Milling, J. (2006). Devising performance: a critical history. Palgrave MacMillan.
Haagensen, C. (2014). Lived experience and devised theatre practice: a study of Australian and Norwegian theatre students' devised theatrical practice [Norwegian University of Science and Technology]. Trondheim.
Haagensen, C. (2018a). Gruppeprosesser og faseinndeling i egenskapt teater. I V. Aune & C. Haagensen (Red.), Teaterproduksjon. Ti produksjonsestetiske innganger (s. 179–198). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.43.ch7
Haagensen, C. (2018b). «Speil, Speil på veggen der»: Målgruppearbeid i egenskapt teaterproduksjon for ungdom. I V. Aune & C. Haagensen (Red.), Teaterproduksjon. Ti produksjonsestetiske innganger (s. 199–221). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.43.ch8
Irwin, R. L. (2013). Becoming A/r/tography. Studies in art education, 54(3), 198–215. https://doi.org/10.1080/00393541.2013.11518894
Irwin, R. L., LeBlanc, N., Ryu, J. Y., Belliveau, G. (2018) A/r/tography as Living Inquiry. In P. Leavy (Red.), Handbook of Arts-based Research (s. 37–53), The Guilford Press.
Karlsen, K. H. & Bjørnstad, G. B. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang: nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Universitetsforlaget.
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Gyldendal akademisk.
Leahey, K. (2016). The Youth respondent method: new work development of Theatre for Young Audiences. I M. Romanska (Red.), The Routledge Companion of Dramaturgy. (s. 322–326). Routledge.
Leavy, P. (2009). Method meets art: arts-based research practice. The Guilford Press.
Leavy, P., Ellis, C. & Adams, T. E. (2014). The Purposes, Practices, and Principles of Autoethnographic Research (1. utg.). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199811755.013.004
Nelson, R. (2013). Practice as research in the arts: principles, protocols, pedagogies, resistances. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137282910
Oddey, A. (1994). Devising theatre: a practical and theoretical handbook. Routledge.
Rasmussen, B. (2012). Kunsten å forske med kunsten: et blikk på kunnen ut fra praksis-teori-relasjonen. I R. G. Gjærum & B. Rasmussen (Red.), Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning (s. 23–49). Akademika.
Rønningen, L. H. (2021). Fra impuls til konseptuell idé i egenskapt barneteater – en hermeneutisk prosess i samspill mellom barn og kunstnere. I B.-T. Bandlien, I. O. Olaussen & E. Angelo (Red.), Utdanning i kunstfag: Samarbeid, kvalitet og spenninger (s. 283–308) (MusPed: Research). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.152.ch11
Sørensen, M. C. & Boysen, M. S. W. (2021). Forskerrollen mellem facilitator og faglig ekspert i aktionsforskning. Forskning & Forandring - Research and Change, 4(2), 86–105. https://doi.org/10.23865/fof.v4.3310
Van Manen, M. (2016). Researching lived experience: Human science for an action sensitive pedagogy. Routledge.
Willbergh, I. (2019). Danning, estetiske læreprosesser og tilbakemeldinger: «som-om»-opplevelser - viktig for demokratiet. I K. H. Karlsen & G. B. Bjørnstad (Red.), Skaperglede, engasjement og utforskertrang: nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Universitetsforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Ellen Foyn Bruun, Lene Helland Rønningen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.