Leder. Designutdanning i framtidas skole i Norge
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.1511Emneord (Nøkkelord):
Ludvigsen-utvalget, kunst og design, designutdanningSammendrag
I tillegg til fokus på designforskning, er designutdanning fra barnehage til doktorgrad et hovedfokus for FORMakademisk. Vi ser på utdanning av brukere, innkjøpere og beslutningstakere i forhold til design som like viktig som utdanning av profesjonelle designere. Det hjelper ikke at det blir laget god design hvis den ikke blir kjøpt inn og tatt i bruk. Hva folk flest lærer i grunnopplæringa er derfor viktig, og her er læreplanene et fundament.
Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen, arrangerte denne våren et debattmøte om Kunst og håndverk i framtidas skole. Hovedinnleder var Sven Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som har utredet grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tillegg innledet Eivind Moe på vegne av Kunst og design i skolen og Liv Merete Nielsen på vegne av bachelor- og masterutdanningen for faglærerutdanning i formgiving, kunst og design ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus.
FORMakademisk ser med spenning fram til de nye læreplanene som skal utvikles for framtidens grunnopplæring. Når det gjelder faget Kunst og håndverk, må det innebære en plan som legger til rette for vide oppgaver som fører til dybdelæring og at kompetanse om bærekraft utvikles ved å jobbe kreativt med verktøy i materialer. Kompetanse innen design må være allmenndannende når det gjelder å forberede elevene som brukere, fremtidige beslutningstakere og innkjøpere av design og samtidig gi den grunnleggende kompetansen for de som velger et designrelatert yrke i framtida.
Issue cover photo: Design by David Salafia

Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Verket vil bli publisert OpenAccess med en Creative Commons 4.0-lisens som tillater alle å lese, dele og tilpasse innholdet, også kommersielt, under lisensvilkårene:
Dette verket må tilskrives/ krediteres på riktig måte, en lenke må gis til CC-BY 4.0-lisensen, og endringer som er gjort må angis på en rimelig måte, men ikke på noen måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.