Lærernes arbeidstid i Kunst og håndverk – grunnlaget for gammeldags leseplikt i grunnskolen
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.1845Emneord (Nøkkelord):
Kunst og håndverk, skoleledere, ungdomsskole, fagkompetanse, lærere, faglærere, grunnskolen, leseplikt, undervisningstid, arbeidstidSammendrag
En lærer i faget Kunst og håndverk på ungdomstrinnet har mindre tid til for- og etterarbeid enn lærere i andre fag. I denne artikkelen søker vi etter opphavet til denne differensieringen av lærernes arbeidstid og finner det i Lesepliktutvalgets utredning fra 1977. Der er det imidlertid ingen gode begrunnelser for hvorfor fagene får ulik leseplikt. Ti år senere legger Utvalget til å vurdere undervisningspersonalets fremtidige arbeidssituasjon (UFA-utvalget) beskrivelsene i de enkelte fagplanene til grunn for vurdering av lærernes leseplikt. Selv ikke etter innføringen av L97, der faget Kunst og håndverk fikk tydeligere innhold og lærerne større arbeidsbyrde, ble forskjellene i lærernes tid til for- og etterarbeid endret. Lærere har påpekt skjevheten, men leseplikten har forblitt uendret. Skoleledere har imidlertid gitt uttrykk for at leseplikten er rettferdig. I denne artikkelen drøfter vi hva som kan ligge til grunn for opprettholdelsen av denne gammeldagse leseplikten.

Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Verket vil bli publisert OpenAccess med en Creative Commons 4.0-lisens som tillater alle å lese, dele og tilpasse innholdet, også kommersielt, under lisensvilkårene:
Dette verket må tilskrives/ krediteres på riktig måte, en lenke må gis til CC-BY 4.0-lisensen, og endringer som er gjort må angis på en rimelig måte, men ikke på noen måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.