A continuum of measures of validity for research in the making fields
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.2216Sammendrag
With the growth of “making” doctorates in design-related fields comes the need to define how dissertations in these fields achieve doctoral robustness. This paper first suggests that this new category of doctoral degree is justifiable from a historical point of view. A brief survey of how the PhD emerged in the European tradition, and its trajectory through the centuries, reveals there have been previous changes in the areas of study deemed worthy of doctoral distinction. On this view, we can justify awarding doctorates in the “making” fields, from art to architecture, on historical grounds. The aspect that has remained constant through the years, however, is that the doctoral degree signifies inclusion in a community of learners and, in turn, doctoral learning has positively impacted human community in general. Making doctorates should therefore not be so unique and exclusive that they separate themselves from the historic community-building role doctorates have played. The second part of this paper suggests a way towards this inclusivity. This paper proposes a “continuum of measures of research validity” to help researchers (and evaluators) in making doctorates anchor their research logic in measures that have roots in scientific method. The continuum is purposefully broad, beginning with standard measures of scientific research, but stretching those measures all the way to fictive constructions. Within this broad continuum, dissertations in the making fields can comfortably fall within the scope of doctoral research using expanded definitions for measures of validity. The paper concludes with four recommendations for candidates in the making fields, for the committees that guide them, and for the emerging community of making doctoral research as a whole.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).