Hvilken betydning har hvem som kopierer?
- ulike utfordringer ved bruk av visuelle åndsverk
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.4124Emneord (Nøkkelord):
Opphavsrett, visuelle åndsverk, kulturarv, kopiering, nyskapelse, estetisk erfaringSammendrag
Artikkelen har opphavsrett som tema, med fokus på hva som kan gjøres med andres verk, og hvilken betydning det har hvem som gjør det. Forskjeller i praksis belyses ved å beskrive, analysere og diskutere konkrete eksempler der eksisterende verk kopieres. I artikkelen drøftes ulike tilnærminger til å bruke visuell kulturarv, og ulike metoder for nyskapelse av visuelle verk. På den ene siden eksisterer myten om at originale verk oppstår i kunstnerens eget hode, og på den andre en påstand om at alle verk kun er bearbeidelser av det som allerede finnes. Mellom disse peker en tilnærming på mottageren som medskaper av kunstverket. Selv om opphavsretten kan begrense skapende prosesser finner denne artikkelen, gjennom didaktiske perspektiver, muligheter hvor åndsverkloven åpner dører inn til en verden av nye estetiske erfaringer.
Referanser
Abbing, H. (2008). Why Are Artists Poor? - The Exceptional Economy of the Arts. Amsterdam University Press. https://doi.org/10.5117/9789053565650 https://doi.org/10.5117/9789053565650
Armstrong, A. (2019). For the Auction-Weary: Eric Doeringer’s ‘Christy’s’ Sale Offers Bootleg Blue-Chip Art for Millions Less. ARTnews. http://www.artnews.com/2019/05/16/for-the-auction-weary-eric-doeringers-christys-sale-offers-bootleg-blue-chip-art-for-millions-less/
Austring, B. D. & Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprocesser i skolen. I K. H. Karlsen & G. B. Bjørnstad (Red.), Skaperglede, engasjement og utforskertrang : nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet (s. 259-279). Universitetsforlaget.
Banks, M. (2007). Visual Methods in Social Research. SAGE Publications.
Barthes, R. (1978). Image, music, text (S. Heath, Overs.). Hill and Wang.
Barthes, R. (1994). I tegnets tid: utvalgte artikler og essays (K. Stene-Johansen, Red. & Overs.). Pax.
Bergman, S. (2012). Ulike perspektiver på åndsverkloven. Gråsonen mellom kopiering og nyskapelse i visuell kunst [Masteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus]. http://hdl.handle.net/10642/1570
Bergman, S. (2019). Utfordringer ved bruk og deling av visuelle uttrykk i en digital tidsalder. FormAkademisk, forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 12(1), 1–20. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2641 https://doi.org/10.7577/formakademisk.2641
Bergman, S. (under utgivelse). Kopiering og kulturelle referanser som verktøy i bildeskaping - Opphavsrettslige utfordringer i undervisningen. Nordic Journal Of Art & Research.
Bourdieu, P. (1996). Symbolsk makt: artikler i utvalg (A. Prieur, Overs.). Pax.
Bourdieu, P. & Wacquant, L. J. D. (1995). Den kritiske ettertanke : grunnlag for samfunnsanalyse (B. N. Kvalsvik, Overs.; 2. oppl. utg.). Samlaget.
Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk (B. Christensen-Scheel, Overs.; Bd. nr. 16). Pax.
Börjesson, M., Gustavsson, M. & Edling, M. (2012). Konstens omvända ekonomi : tillgångar inom utbildningar och fält 1938-2008. Daidalos.
Digranes, I. (2009). Den kulturelle skulesekken : narratives and myths of educational practice in DKS projects within the subject art and crafts [Doktorgradsavhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/93038
Doeringer, E. (2011, January 5). Eric Doeringer – Into the fold [Interview]. Theartblog.org. https://www.theartblog.org/2011/01/eric-doeringer-into-the-fold/
Eriksen, T. G. (2016). Kulturnytt [Podcast episode]. I 22. juli minnesmerke kan være plagiat 15.nov.2016. T. G. Eriksen. https://radio.nrk.no/podkast/kulturnytt/nrkno-poddkast-382-112132-15112016074900
Halvorsen, E. M. (2003). Estetisk erfaring : en fenomenologisk tilnærming i Roman Ingardens perspektiv. HIT skrift, Høgskolen i Telemark, 6. http://hdl.handle.net/11250/2439182
Jahr, H. D. & Jahr, E. (2010). Maleri-malera. FORM – tidsskrift for kunst og design, 44(2), 22-23. https://www.formbanken.no/tidsskriftet/2018/4/4/maleri-malera
Johannessen, L., Rafoss, T. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori?: Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.
Johnson, K. (2012). Eric Doeringer: ‘The Rematerialization of the Art Object’. The New York Times. https://www.nytimes.com/2012/11/02/arts/design/eric-doeringer-the-rematerialization-of-the-art-object.html
Kjørup, S. (2000). Kunstens filosofi: en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag.
Kristeva, J. (1980). Desire in Language: A Semiotic Approach to Literature and Art (T. Gora, Overs.; L. S. Roudiez, Red.). Columbia University Press.
Lanchner, C. (2009). Roy Lichtenstein. Museum of Modern Art.
Lessig, L. (2009). Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy. The Penguin Press. https://doi.org/10.5040/9781849662505 https://doi.org/10.5040/9781849662505
Lund, C., Mangset, P. & Aamodt, A. (2001). Kunst, kvalitet og politikk Norsk Kulturråd. https://www.kulturradet.no/documents/10157/83c7cd75-8efc-46ac-a771-0fac59bbbd43
Mangset, P. (2004). "Mange er kalt, men få er utvalgt": kunstnerroller i endring (TF-rapport 215). Telemarksforskning. http://hdl.handle.net/11250/2439515
Mangset, P. (2013). Kunst og makt. En foreløpig kunnskapsoversikt (TF-rapport 313). Telemarksforsking. http://hdl.handle.net/11250/2439480
Marshall, A. (2018, 8. november ). Jeff Koons Is Found Guilty of Copying. Again. The New York Times. https://nyti.ms/2DajSf1
McClimans, E. (2018). Ny åndsverklov – noe å si for delingskulturen i skolen? Norsk lektorlag. https://www.norsklektorlag.no/juridisk-talt/ny-andsverklov-noe-a-si-for-delingskulturen-i-skolen-article1872-177.html
Meyer, S. & Bjørkås, S. (2004). Risikosoner: om kunst, makt og endring (Rapport 33). Norsk kulturråd. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080306043
Northover, K. (2011, 22 januar). Koons lawsuit reveals his ballooning ego. The Sydney Morning Herald. https://www.smh.com.au/entertainment/art-and-design/koons-lawsuit-reveals-his-ballooning-ego-20110121-1a025.html
Noterdaeme, F. (2017, 6. desember). The Talented Mr. Replay: Eric Doeringer at Mulherin + Pollard. HuffPost. https://www.huffpost.com/entry/the-talented-mr-replay-er_b_2052860?guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAAGGlcrmk8agscgzAG24hZWUsO4GiHV6QVQDjS2Z6zo2Cn_syQCpRdc9YOOYjauzO2UVLnNHctxVHlm3XRPfzIHm6IIuM4bWHpeSWCQMONuO6-pPUURLxMSFdf5870cY_1JqLF_u0T_JUGJ2_PjzakBBQQR2p5LYbUPWJODe-UchF&guccounter=2
Patton, M. Q. (2002). Qualitative research & evaluation methods (3. utg.). SAGE Publications.
Peppler, K. (2013). New Opportunities for Interest-Driven Arts Learning in a Digital Age. The Wallace Foundation. https://www.semanticscholar.org/paper/New-Opportunities-for-Interest-Driven-Arts-Learning-Peppler/041141f7b17c7c3a7def2546a509c318dc1e0221
Rian, H. O. (2018, 7. mai). Åndsverksloven må gjelde også i klasserommet. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/debatt/andsverksloven-ma-gjelde-ogsa-i-klasserommet-1.1140635
Rose, G. (2016). Visual methodologies: an introduction to researching with visual materials (4. utg.). SAGE Publications.
Rostama, G. (2015). Remix Culture and Amateur Creativity: A Copyright Dilemma. WIPO magazine. http://www.wipo.int/wipo_magazine/en/2015/03/article_0006.html
Shore, R. (2017). Beg, steal and borrow: artists against originality. Laurence King Publishing.
Svenning, M. & Havdal, K. (2016, 14. november). Sjokkert over likheten. NRK. https://www.nrk.no/trondelag/xl/sjokkert-over-likheten-1.13209478
T-1963-15. (2017). "Svenska syndabockar" (NJA 2017 s. 75). https://www.domstol.se/hogsta-domstolen/avgoranden/2017/35635/
Taylor, K. (2011, 7. januar). In Twist, Jeff Koons Claims Rights to ‘Balloon Dogs’. Park Life. https://www.parklifestore.com/2011/01/07/this-is-getting-bigger/
Torvund, O. (2019). Forskerforbundet: Opphavsrett (Skriftserien nr. 4). https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2019-4_Opphavsrett.pdf
Veiteberg, J. (2009). Kunsten å låna – om ei platte av Irene Nordli. Kunst og kultur, 92(1), 3–13. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3029-2009-01-02 https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3029-2009-01-02
Vilks, L. (2001). Om kvalitetsbegreppet i konsten. I C. Lund, P. Mangset & A. Aamodt (Red.), Kunst, kvalitet og politikk (Rapport fra Norsk kulturråds årskonferanse 2000 s. 36-40). Norsk Kulturråd. https://www.kulturradet.no/documents/10157/83c7cd75-8efc-46ac-a771-0fac59bbbd43
Vyrje, M. S. (2012). Åndsverk og plagiat – noen refleksjoner. Jussens Venner, 47(1), 69–81. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2012-01-03 https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2012-01-03
Vyrje, M. S. (2017). Copyright and Aesthetic Experience. Nordiskt immateriellt rättsskydd, (2), 147–169. https://www.nir.nu/journals/downloadsection/12292
Wikipedia contributors. (2021). Creative Commons. I Wikipedia, The Free Encyclopedia. Wikipedia.com. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Creative_Commons&oldid=1045248026
Åndsverkloven. (2018). Åndsverkloven, Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Silje Bergman
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).