Formgiving, design og håndverk. Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

Forfattere

  • Bjørn Magne Aakre Professor/PhD Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Telemark

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.443

Emneord (Nøkkelord):

Formgiving, design, håndverk, didaktikk

Sammendrag

Denne artikkelen handler om fagområdene formgiving, design og håndverk i norsk videregående opplæring, med særlig fokus på de endringer som ble gjennomført med Kunnskapsløftet i 2006. Det tas utgangspunkt i Formgivingsfag som ble innført i 1994 som en kombinert studieretning med felles grunnopplæring, der en del førte fram til studie­kompetanse, og de fleste håndverksfagene fram til fagbrev. Med Kunnskapsløftet ble disse skilt fra hverandre: Formgivingsfag ble videreført som programfag innenfor Studie­spesialiserende utdanningsprogram. Håndverksfagene ble videreført i et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram med betegnelse Design og håndverk. Hvor dyptgripende ble endringene i struktur og innhold, og hvordan har elever og lærere erfart disse endringene i praksis? Spørsmålene søkes besvart med støtte i to kvantitative undersøkelser, en før og en etter innføring av Kunnskapsløftet. Undersøkelsen tyder på at innholdet i de to programmene forble nokså like med hensyn til innhold, arbeids- og vurderingsformer, spesielt i grunnopplæringen. Begge programmene domineres fortsatt av jenter, og design oppfattes å være det sentrale i begge utdanningene.

Forfatterbiografi

Bjørn Magne Aakre, Professor/PhD Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Telemark

Professor i pedagogikk, primært knyttet til masterstduium i pedagogikk. Har også forsket på praktiske og estetiske fag som formgiving, kunst og håndverk, samt yrkesfag.

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2014-08-15

Hvordan referere

Aakre, B. M. (2014). Formgiving, design og håndverk. Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. FormAkademisk - Forskningstidsskrift for Design Og Designdidaktikk, 7(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.443

Utgave

Seksjon

Artikler

Cited by