Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet

Sammendrag

I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter og deres skolehverdag, med utgangspunkt i analyser av dybdeintervjuer og feltarbeid i en tiendeklasse på en skole på østkanten i Oslo. Disse guttene har et ambivalent forhold til skolen. På den ene siden har de ambisjoner om å prestere, og de tror utdanning er nøkkelen til en bedre framtid. På den andre siden tyr de raskt til motstandshandlinger når de opplever nederlag. Når guttene gjør motstand, spiller de på maskulinitetspraksiser som de henter fra en medieformidlet «gatekultur». Denne oppførselen bidrar til at guttene oppnår alternative former for anerkjennelse fra medelever, men samtidig forsterker den konflikter mellom elevene og lærerne.

Gjennom guttenes fortellinger synliggjøres imidlertid et sterkt savn etter god kontakt med lærerne. Vår tolkning er at det nettopp er guttenes søken etter anerkjennelse, enten det er fra lærere eller medelever, som i stor grad er styrende for hva slags innstilling og strategi de møter skolehverdagen med. De guttene som opplevde å få spille på lag med lærerne, og å bli sett, trodd på og forstått, formidlet at dette ga dem nytt håp for framtiden, og at det i seg selv ble en viktig motivasjon for å investere mer i skolen.