Kontekstbegrepet i sosiokulturell forskning på literacy
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4310Emneord (Nøkkelord):
kontekst – sosiokulturelle tilnærminger – literacy – epistemologiSammendrag
I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling?
Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet.
Nedlastinger
Referanser
Barton, D. (2007). Literacy: An Introduction to the Ecology of Written Language (2. utg.). Blackwell Publishing.
Barton, D. & Hamilton, M. (1998). Local literacies: Reading and writing in one community. Routledge.
Bazerman, C., Little, J., Bethel, L., Chavkin, T., Fouquette, D. & Garufis, J. (2005). Introduction to key Concepts. I C. Bazerman, J. Little, L. Bethel, T. Chavkin, D. Fouquette & J. Garufis (Red.), Reference Guide to Writing Across the Curriculum 5-13. Palor Press and The WAC Clearinghouse. https://doi.org/10.7764/onomazein.38.11
Berge, K. L. (2008). Teksten. I K. Asdal, K. L. Berge, K. Gammelgaard, T. R. Gundersen, H. Jordheim, T. Rem & J. L. Tønnesson (Red.), Tekst og historie: Å lese tekster historisk 33-68. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/issn1504-2944-2010-01-08
Berge, K. L. (2019). Skriftkulturforskning i Norden. Nokre overordna perspektiv på forksningsfeltet og forskningsresultat på 2000-tallet. I S. J. Helset & E. Brunstad (Red.), Skriftkulturstudiar i ei brytingstid 21-51. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.67
Berge, K. L., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (2005a). Ungdommers skrivekompetanse. Bind I: Norsksensuren som kvalitetssikring (Bd. I). Universitetsforlaget.
Berge, K. L., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (2005b). Ungdommers skrivekompetanse. Bind II: Norskeksamen som tekst (Bd. II). Universitetsforlaget.
Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. (2016). The Wheel of Writing: a model of the writing domain for teaching and assessing of writing as a key competency. The Curriculum Journal, 27(2), 172-189. http://dx.doi.org/10.1080/09585176.2015.1129980
Berge, K. L., Skar, G. B., Matre, S., Solheim, R., Evensen, L. S., Otnes, H. & Thygesen, R. (2019). Introducing teachers to new semiotic tools for writing instruction and writing assessment: consequences for students’ writing proficiency. Taylor & Francis Online, 26(1), 6-25. https://doi.org/10.1080/0969594X.2017.1330251
Bergman, L. (2007). Gymnasieskolans svenskämnen: En studie av svenskundervisningen i fyra gymnasieklasser [Doktorsavhandling, Malmö högskola]. Malmö.
Blåsjö, M. (2004). Studenters skrivande i två kunskapsbyggande miljöer [Stockholms universitet]. Stockholm.
Brandt, D. (2001). Sponsors of Literacy. I E. Cusham, E. R. Kintgen, B. M. Kroll & M. Rose (Red.), Literacy: A Critical Sourcebook (s. 555-571). Bedford/St.Martin´s.
Brandt, D. & Clinton, K. (2002). Limits of the local: Expanding perspectives on literacies as a social practice. Journal of Literacy Research, 34 (3), 337-356. https://doi.org/10.1207/s15548430jlr3403_4
Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder. Empiri og teoriutvikling. Gyldendal Akadmisk.
Brorsson, B. N. (2007). Man liksom bara skriver: Skrivande och skrivkontexter i grundskolans år 7 och 8 [Doktorsavhandling, Örebro Universitet]. Örebro.
Collins, J. & Blot, R. K. (2003). Literacy and Literacies. Texts, Power, and Identity Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511486661
Creswell, J. W. (2007). Qualitative Inquiry & Research Design: Choosing among five approaches (2. utg.). Sage.
Davey, G. & Fuller, A. (2013). Transcending the academic-vocational binary in England? - An exploration of the promise of hybrid qualifications. I T. Deissinger, J. Aff, A. Fuller & C. H. Jørgensen (Red.), Hybrid Qualifications: Structures and Problems in the Context of European Vet Policy (Bd. 10, 79-111). Peter Lang.
https://doi.org/10.3726/978-3-0351-0585-8
Engeström, Y. (2001). Expansive Learning at Work: toward an activity theoretical reconceptualization. Journal og Education and Work, , Vol.14,No.1, 133 - 156. http://dx.doi.org/10.1080/13639080020028747
Evensen, L. S., Berge, K. L., Thygesen, R., Matre, S. & Solheim, R. (2016). Standards as a tool for teaching and assessing cross-curricular writing. The Curriculum Journal, 27(2), 229-245. https://doi.org/10.1080/09585176.2015.1134338
Felstead, I., Fuller, A., Jewson, A. & Unwin, L. (2009). Mapping the Working as Learning Framework. I Improving working as learning 17-36. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203877951
Filliettaz, L. (2012). Affording learning environments in workplace contexts: an interactional and multimodal perspective. International Journal of Lifelong Education 32(1), 107-122. http://dx.doi.org/10.1080/02601370.2012.734480
Gee, J. P. (2001). Literacy, Discourse, and Linguistics: Introduction and What Is Literacy? I E. Cusham, E. R. Kintgen, B. M. Kroll & M. Rose (Red.), Literacy: A Critical Sourcebook 525-544. Bedford/St. Martin's.
Gee, J. P. (2003). The New Literacy Studies: from 'socially situated' to the work of the social. I D. Barton, M. Hamilton & R. Ivanic (Red.), Situated Literacies: Reading and Writing in Context. Routledge. https://doi.org/10.1075/wll.4.1.15rog
Gee, J. P. (2005). An introduction to Discourse analysis: theory and method (Second. utg.). Routledge.
Gee, J. P. (2008). Social lingvistics and literacies: Ideology in Discourses (Third. utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203944806
Gee, J. P. (2011). How to do Discourse Analysis: A Toolkit. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203850992
Grønmo, S. (2017). Samfunnsvitenskapelige metoder (2. utgave, 2. opplag). Fagbokforlaget.
Guile, D. & Young, M. (2003). Transfer and Transition in Vocational Education: Some Theoretical Considerations IT. Tuomi-Gröhn & Y. Engeström (Red.), Between School and Work. New Perspectives on Transfer and Boundary-crossing 62-81. Emerald Group Publishing Limited.
Hamilton, M. (2000). Expanding The New Literacy Studies: Using Photographs to explore literacy as social practice. I D. Barton, M. Hamilton & R. Ivanic (Red.), Situated Literacies 16-34. Routledge.
Hammersley, M. & Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk: Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Ad Notam Gyldendal.
Hanemann, U. (2010). Literacy as a Foundation for Lifelong Learning. UNESCO Institute for Lifelong Learning. http://uil.unesco.org/fileadmin/workshops/en/pilot_cb/pres_ref/Day%2009/2.%20Ulrike%20Hanemann.pdf
Hastrup, K. (2012). Feltarbeid. I S. Brinkmann & L. Tanggaard (Red.), Kvalitative metoder (Bd. 3, 46-81). Gyldendal Norsk Forlag AS.
Heath, S. B. (1980). The Functions and Uses of Literacy. The Journal of Communication, 3, 123-133. https://doi.org/10.1111/j.1460-2466.1980.tb01778.x
Heath, S. B. (1983). Ways with words: Language, life and work in communities and classrooms. Cambridge Univiversity Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511841057
Hellne-Halvorsen, E. B. (2014). Skrivepraksiser i yrkesfaglige utdanningsprogrammer [Ph.D. Avhandling, Universitetet i Oslo]. Oslo.
Hellne-Halvorsen, E. B. (2019). To kontekster - to skrivepraksiser? Skriving i skole og bedrift i fag- og yrkesopplæringen. Nordic Journal of Vocational Education and Traning, 9 (1), 43-65. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.199143
Hellne-Halvorsen, E. B., Lahn, L. C. & Nore, H. (2021). Writing Competences in Norwegian Vocational Education and Training: - How Students and Apprentices express their professional Competences vocation and Learning, 14, 243-264 https://doi.org/10.1007/s12186-020-09262-0
Helstad, K. & Hertzberg, F. (2013). Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen: Erfaringer fra et tverrfaglig utviklingsarbeid blant lærere i videregående skole. I D. Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster, 225-248. Cappelen Damm Akademisk.
Hertzberg, F. & Dysthe, O. (2012). Prosesskriving - hvor står vi i dag? I S. Matre, D. K. Sjøhelle & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser, 59-71. Universitetsforlaget.
Hoel, T. L. (1997). Innoverretta og utoverretta skriveforksning og skriveteoriar. I L. S. Evensen & T. L. Hoel (Red.), Skriveteorier og skolepraksis, 3-44. LNU/Cappelen Akademisk Forlag.
Igland, M.-A. & Ongstad, S. (2002). Introducing Norwegian Research on Writing. Written Communication, 19, 339-344. https://doi.org/10.1177/074108802237748
Jewitt, C. & Kress, G. (2003). Multimodal Literacy (New Literacies and Digital Epistemologies) Peter Lang Inc., International Academic Publishers.
Jørgensen, C. H. (2011). Teachers learning in TVET: transfer, transition and transformation. Hentet 08.12. fra (med tillatelse fra forfatter) https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/35043929/ID_2355_Paper_on_transfer_for_ECER_2011_CHJ_DK.pdf
Karlsson, A.-M. (2006). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografisk perspektiv på skriftanvänding i vanliga yrken (Bd. 2 ). Institutet för språk och folkminnen.
Karlsson, A.-M. (2007). Att se det vardagliga i ny belysning. Om skriftbruk i arbetslivet. Språkbruk 2, 3–9.
Karlsson, A.-M. (2012). För vems skull läser och skriver man på jobbet? Om "sponsors of literacy" i arbete och utbildning. Viden om Læsning, 12, 73-79. https://doi.org/10.15626/hn.20133103
Karlsson, A.-M. & Nikolaidou, Z. (2012). Vardagskunskapen, arbetet och lagen. http://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:534417/FULLTEXT01
Karlsson, A.-M. & Strand, H. (2012a). Text i verksamhet: mot en samlad förståelse. Språk & stil: Tidsskrift för svensk språkforskning, 22(1), 110-134. http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A532411&dswid=-7062
Karlsson, A.-M. & Strand, H. (2012b). Text i verksamhet: mot en samlad förståesle. Språk och stil: Tidsskrift för svensk språkforskning, 22:1, 110-134.
Klette, K. (Red.). (1998). Klasseromsforskning - på norsk. Ad notam Gyldendal.
Krogh, E. (2010). Ny skriftlighed – på tværs af fag og i danskfaget. Institut for Kulturvidenskab, Syddansk Universitet. Fællesskrift 10, 24–29 Hentet 20.09. fra https://www.gymnasieforskning.dk/ny-skriftlighed-paa-tvaers-af-fag-og-danskfaget/
Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Fagbokforlaget.
Lankshear, C. & Knobel, M. (2011). New Literacies. Everyday Practices and Social Learning (3. utg.). Open University Press.
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/cbo9780511815355
Leu, D. J., Kinzer, C. K., Coiro, J., Castek, J. & Henry, L. A. (2017). New Literacies: A Dual-Level Theory of Changing Nature of Literacy, Instruction, and Assessment. Journal of Education, 197(2), 1-18. https://doi.org/10.1177/002205741719700202
Lindberg, V. (2003). Learning Practices in Vocational Education. Scandinavian Journal of Education research, 47(2), 157-179. https://doi.org/10.1080/00313830308611
Losa, S. & Filliettaz, L. (2017). Negotiating Social Legitimacy in and across Contexts: Apprenticeship in a 'Dual' Training System. I J. Angouri, M. Marra & J. Holmes (Red.), Negotiating Boundaries at Work. Talking and Transitions (s. 109-129). Edinburgh University Press Ltd. https://doi.org/10.1075/wll.4.1.15rog
Maybin, J. (2003). The New Literacy Studies. Context, intertextuality and discourse. I D. Barton, M. Hamilton & R. Ivanic (Red.), Situated Literacies. Reading and Writing in Context (s. 197-209). Routledge.
Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære som aktuell læringsform. I K. Nielsen & S. Kvale (Red.), Mesterlære. Læring som sosial praksis, 17-33. Gyldendal Akademisk.
Nord, A. (2017). Klarspråksarbetet och yrkeslivsskrivande. Språkrådet, Institutt för språk och folkminnen. Språkrådet.
Nyström, C. (2000). Gymnasisters skrivande. E studie av genre, tekststruktur och sammanhang [Doktoravhandling, Uppsala Universitet]. Uppsala.
Nägele, C. & Stalder, B. E. (2017). Competence and the Need for Transferable Skills. I M. Mulder (Red.), Competence-based Vocational and Professional Education (Bd. 23, 739-753). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-41713-4_34
OECD. (2018). The Future of Education and Skills 2030. http://www.oecd.org/education/2030-project/teaching-and-learning/learning/skills/Skills_for_2030.pdf
Paul, E. (2017). Skriftbruk som yrkeskunnande i gymnasiets lärlingsutbildning. Vård- och omsorgselevers möte med det arbetsplatsförlagda lärandets skriftpraktiker. Doktorsavhandling [Stockholms Universitet]. Stockholm.
Prior, P. (2006). A Sociocultural Theory og Writing. I C. A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (Red.), Handbook of Writing Research, 54-66. The Guilford Press.
Reder, S. & Davila, E. (2005). Context and Literacy Practices. Annual Review of Applied Linguistics, 25, 170-187. https://doi.org/10.1017/s0267190505000097
Schultz, K. (2006). Qualitative Research on Writing. I C. A. MacArthur, S. Graham & J. Fitzgerald (Red.), Handbook of Writing Research, 357-373. The Guilford Press. .
Scollon, R., Scollon, S. W., (2007). Nexus analysis: Refocusing ethnography on action. Journal of Sociolinguistic, 11(5), 608-625. https://doi.org/10.1111/j.1467-9841.2007.00342.x
Searle, J. (2003). Developing literacy. I J. Stevenson (Red.), Developing vocational expertise, 51-80. Allen & Unwin. https://doi.org/10.4324/9781003115342-5
Skjelbred, D. & Veum, A. (2013). Innledning - Literacy i læringskontekster. I D. Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster, 11-25. Cappelen Damm as.
Spetalen, H. & Sannerud, R. (2013). Erfaringer med bruk av simulering som transferstrategi. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 3(1), 1-17. https://doi.org/10.4324/9781003115342-5
Street, B. (2001). Literacy events and literacy practices: theory and practice in the New Literacy Studies. I M. Martin-Jones & K. E. Jones (Red.), Multilingual Literacies. Reading and writing different worlds (s. 17-31). John Benjamins Publishing Company. https://doi.org/10.1075/swll.10
Street, B. (2003a). The limits of the Local-´Autonomous´ or ´Disembedding´? International Journal of Learning, 10, 2825-2830.
Street, B. (2003b). What´s "new" in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and in practice. Currant Issues in Comparative Education, 5(2), 77-91.
Street, B. (2005). Foreword and Introduction. I D. Bloom, S. P. Carter, B. M. Christian, S. Otto & N. Shuart-Faris (Red.), Discourse Analysis and the Study of Classroom Language and Literacy Events - A Microethnographic Perspective, ix-xxii. Lawrence Erlbaum Associates. Inc. https://doi.org/10.4324/9781410611215
Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelens forlag.
Tuomi-Gröhn, Engeström, Y. & Young, M. (2003). From Tranfer to Boundary-crossing Between School and Work as a Tool for Developing Vocational Education: An Introduction. I Tuomi-Gröhn & Y. Engeström (Red.), Between School and Work. New Perspectives on Tranfer and Boundary Crossing, 1-15. Emerald Group Publishing Limited.
Westman, M. (2009). Skriftpraktiker i gymnasieskolan. Bygg- och omvårdnadselever skriver [Doktorsavhandling, Stocholm Universitet]. Stockholm.
Wiese, L. B. (2003). Skriving og studium - en undersøgelse af opgaveskrivning i gymnasiet i et spændingsfelt mellem undervisning og kulturel kapital [Phd. avhandling, Syddansk Universitet].
Øgreid, A. K. (2018). Skriftlig argumentasjon i fagspesifikke skrivekontekster på ungdomstrinnet [Universitetet i Oslo]. Oslo.
Øgreid, A. K. & Hertzberg, F. (2009). Argumentation in and Across Disciplines: Two Norwegian Cases. Argumentation, 23, 451-468. https://doi.org/10.1007/s10503-009-9162-y
Aarkrog, V. (2012). Fra teori til praksis. Undervisning med fokus på transfer. Munksgaard.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Ellen Beate Hellne-Halvorsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.