Bærekraftig utvikling på yrkesfag
hvilket grunnlag gir læreplanene for undervisning som skaper bærekraftsbevissthet?
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5216Emneord (Nøkkelord):
bærekraftsbevissthet, læreplan, yrkesfag, bærekraftig utviklingSammendrag
Artikkelen har som mål å synliggjøre og skape bevissthet omkring læreplanens vektlegging av bærekraftig utvikling for elever på yrkesfag. I Opplæringslova er det et uttalt mål om at elever og lærlinger skal handle etisk og miljøbevisst og kunne ta bevisste bærekraftige valg. På bakgrunn av målet i Opplæringslova undersøker denne studien i hvilken grad læreplanen på to yrkesfaglige utdanningsprogrammer legger til rette for å støtte utviklingen av elevenes bærekraftsbevissthet slik at de er i stand til å handle etisk og miljøbevisst og ta bevisste bærekraftige valg. Datagrunnlaget består av overordnet del av læreplanen, læreplanene til de yrkesfaglige programfagene og fellesfagene på de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag. Det er foretatt en innholdsanalyse av læreplanene ved bruk av et analytisk rammeverk for bærekraftsbevissthet som er tilpasset norsk kontekst. Rammeverket rommer elementene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, i tillegg til den økonomiske, den sosiale og den miljømessige dimensjonen av bærekraftig utvikling. Resultatene viser at det er store forskjeller både mellom de ulike læreplanene og innat i læreplanene for fag samt mellom de to utdanningsprogrammene. Forskjellene består blant annet i antall kompetansemål koplet til bærekraftig utvikling samt om hovedtyngden av disse er i programfagene eller fellesfagene. Samtidig er det noen likheter som det at den sosiale dimensjonen er mest vektlagt, at læreplanene i liten grad legger opp til arbeid knyttet til holdninger, og at et stort antall kompetansemål er implisitte i forhold til bærekraftig utvikling. Implikasjonen er at selv om læreplanene på de to utdanningsprogrammene samlet sett kan legge til rette for å utvikle elevers bærekraftsbevissthet, så forutsetter det at lærere vektlegger temaet, utnytter lærerplanens handlingsrom og utøver hele læreplanen i undervisningen.
Nedlastinger
Referanser
Andresen, S. (2020). Konflikt mellom dannelse og kompetansemål: Læreres bruk av skjønn i undervisning om kontroversielle temaer. Norsk sosiologisk tidsskrift, 4(3), 151-164. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-03-03
Aschim, E. L., Gabrielsen, A., Tesikova, M., & Bøe, M. (2020). Å fremme elevers engasjement og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling: En studie av et undervisningsopplegg om avfall og ressurser hvor skolene samarbeider med en ekstern aktør. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(3), 241-256. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-03-03
Berglund, T., Gericke, N., Boeve-de Pauw, J., Olsson, D., & Chang, T. C. (2020). A cross-cultural comparative study of sustainability consciousness between students in Taiwan and Sweden. Environment, Development and Sustainability, 22, 6287-6313. https://doi.org/10.1007/s10668-019-00478-2
Bjønness, B., & Sinnes, A. T. (2019). Hva hemmer og fremmer arbeidet med Utdanning for Bærekraftig Utvikling i videregående skole? Acta Didactica Norge, 13(2), 4-20. https://doi.org/10.5617/adno.6474
Breiting, S., & Mogensen, F. (1999). Action competence and environmental education. Cambridge journal of education, 29(3), 349-353. https://doi.org/10.1080/0305764990290305
Dale, A., & Newman, L. (2005). Sustainable development, education and literacy. International Journal of Sustainability in Higher Education. https://doi.org/10.1108/14676370510623847
De Haan, G. (2006). The BLK ‘21’programme in Germany: a ‘Gestaltungskompetenz’‐based model for Education for Sustainable Development. Environmental education research, 12(1), 19-32. https://doi.org/10.1080/13504620500526362
Dyment, Janet E. & Hill, Allen (2015). You mean I have to teach sustainability too? Initial teacher education students’ perspectives on the sustainability cross-curriculum priority. Australian Journal of Teacher Education, 40(3), 21-35. https://doi.org/10.14221/ajte.2014v40n3.2
Erstad, O., Amdam, S., Arnseth, H., & Silseth, K. (2014). Om fremtidens kompetansebehov. En systematisk gjennomgang av internasjonale og nasjonale initiativ. Universitetet i Oslo.
Gabrielsen, A., & Korsager, M. (2018). Nærmiljø som læringsarena i undervisning for bærekraftig utvikling. En analyse av læreres erfaringer og refleksjoner. Nordina: Nordic studies in science education, 14(4), 335-349. http://dx.doi.org/10.5617/nordina.4442
Gericke, N., Boeve‐de Pauw, J., Berglund, T., & Olsson, D. (2019). The Sustainability Consciousness Questionnaire: The theoretical development and empirical validation of an evaluation instrument for stakeholders working with sustainable development. Sustainable Development, 27(1), 35-49. https://doi.org/10.1002/sd.1859
Hsieh, Hsiu-Fang & Shannon, Sarah E. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative health research, 15(9), 1277–1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Imsen, G., Blossing, U., & Moos, L. (2017). Reshaping the Nordic education model in an era of efficiency. Changes in the comprehensive school project in Denmark, Norway, and Sweden since the millennium. Scandinavian Journal of Educational Research, 61(5), 568-583. https://doi.org/10.1080/00313831.2016.1172502
Jegstad, K. M., & Ryen, E. (2020). Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i grunnskolens naturfag og samfunnsfag–en læreplananalyse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(3), 297-312. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-03-0
Kollmuss, A., & Agyeman, J. (2002). Mind the gap: why do people act environmentally and what are the barriers to pro-environmental behavior? Environmental education research, 8(3), 239-260. https://doi.org/10.1080/13504620220145401
Korsager, M., & Scheie, E. (2019). Students and education for sustainable development–what matters? A case study on students’ sustainability consciousness derived from participating in an ESD project. Acta Didactica Norge, 13(2), 6-26. https://doi.org/10.5617/adno.6451
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kvamme, O. A., & Sæther, E. (2019). Bærekraftdidaktikk. Fagbokforlaget.
Liguori, E., Corbin, R., Lackeus, M., & Solomon, S. J. (2019). Under-researched domains in entrepreneurship and enterprise education: primary school, community colleges and vocational education and training programs. Journal of Small Business and Enterprise Development, 26(2), 182-189. https://doi.org/10.1108/JSBED-04-2019-402
Manni, A., Sporre, K., & Ottander, C. (2013). Mapping what young students understand and value regarding the issue of sustainable development. International Electronic Journal of Environmental Education, 3(1), 17-35. https://doi.org/10.5617/nordina.653
Meld. St 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=1
Meld. St. 40 (2020–2021). Mål med mening— Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-40-20202021/id2862554/
Mogensen, F., & Schnack, K. (2010). The action competence approach and the ‘new’ discourses of education for sustainable development, competence and quality criteria. Environmental education research, 16(1), 59-74. https://doi.org/10.1080/13504620903504032
Mork, S. M., Haug, B. S., Sørborg, Ø., Parameswaran Ruben, S., & Erduran, S. (2022). Humanising the nature of science: an analysis of the science curriculum in Norway. International Journal of Science Education, 44(10), 1601-1618. https://doi:10.1080/09500693.2022.2088876
Nordby, M., Reitan, B., & Jonsdottir, G. (2019). To naturfaglærere og deres undervisning i naturfag for yrkesfagelever. Nordina: Nordic studies in science education, 15(1), 6-21. https://doi.org/10.5617/nordina.5444
Offergaard, T.-L. (2020). Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger: Et vitenskapsteoretisk bidrag til integrering av bærekraft som tverrfaglig tema. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 5(1), 1-21. https://doi.org/10.7577/sjvd.3436
Olsson, D., Gericke, N., & Chang Rundgren, S.-N. (2016). The effect of implementation of education for sustainable development in Swedish compulsory schools–assessing pupils’ sustainability consciousness. Environmental education research, 22(2), 176-202. https://doi.org/10.1080/13504622.2015.1005057
Olsson, D., & Gericke, N. (2016). The adolescent dip in students' sustainability consciousness—Implications for education for sustainable development. The Journal of Environmental Education, 47(1), 35-51. https://doi.org/10.1080/00958964.2015.1075464
Goodlad, J. I. (1979). Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. McGraw-Hill.
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Palmberg, I. E., & Kuru, J. (2000). Outdoor activities as a basis for environmental responsibility. The journal of environmental education, 31(4), 32-36. https://doi.org/10.1080/00958960009598649
Pooley, J. A., & o’Connor, M. (2000). Environmental education and attitudes: Emotions and beliefs are what is needed. Environment and behavior, 32(5), 711-723. https://doi.org/10.1177/0013916500325007
Salvesen, G. S., Ruud, L. C., Gustavsen, T., & Hjardemaal, F. (2022). EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen: Fra plan til praksis–lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1.
Sánchez, M. J., & Lafuente, R. (2010). Defining and measuring environmental consciousness. In: Consejo Superior de Investigaciones Científicas (España). http://dx.doi.org/10.3989/ris.2008.11.03
Scheie, E., Haug, B., & Erduran, S. (2022). Critical thinking in the Norwegian science curriculum. Acta Didactica Norden, 16(2), 1-27. https://doi.org/10.5617/adno.9060
Schneider, M., & Stern, E. (2010). The cognitive perspective on learning: Ten cornerstone findings. In H. Dumont, D. Istance, & F. Benavides (Eds.), The nature of learning: Using research to inspire practice (s. 69–90). OECD. https://doi.org/10.1787/9789264086487-5-en
Sinnes, A. T. (2020). Action, takk! hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling? Gyldendal.
Stoknes, P. E. (2014). Rethinking climate communications and the “psychological climate paradox”. Energy Research & Social Science, 1, 161-170. https://doi.org/10.1016/j.erss.2014.03.007
Sturgis, P., & Allum, N. (2004). Science in society: re-evaluating the deficit model of public attitudes. Public understanding of science, 13(1), 55-74. https://doi.org/10.1177/0963662504042690
Sundstrøm, E. M., Killengreen, S. T., Misund, S., & Köller, H.-G. (2019). Realisering av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – slik erfart av et utvalg naturfagslærere i videregående skole. Nordic Studies in Science Education, 15(1) https://doi.org/10.5617/nordina.6142.
Utdanningsdirektoratet. (2020a). Læreplan i naturfag (NAT01‑04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nat01-04
Utdanningsdirektoratet. (2020b). Læreplan i vg1 teknologi- og industrifag (TIP01‑03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/tip01-03
Utdanningsdirektoratet. (2020c). Læreplanen for vg1 helse- og oppvekstfag (HSF01‑03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/hsf01-03
Utdanningsdirektoratet. (2021). Læreplan i vg2 industriteknologi (PIN02‑03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/pin02-03
Utdanningsdirektoratet. (2022). Utdanningsspeilet 2022. https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/videregaende-opplaring/elevenes-valg-av-utdanningsprogram-og-fag/
van den Bergh, J. C. (2014). Sustainable development in ecological economics. In Handbook of sustainable development (s. 41-54). Edward Elgar Publishing. https://doi.org/10.4337/9781782544708.00011
WCED, S. W. S. (1987). World commission on environment and development. Our common future, 17(1), 1-91. https://idl-bnc-idrc.dspacedirect.org/bitstream/handle/10625/152/WCED_v17_doc149.pdf
Öhman, J. (2003). Miljödidaktisk forskning och selektiva traditioner i skolans miljöundervisning - en jämförelse. In L. Östman (Ed.), Nationell och internationell miljödidaktisk forskning: En forskningsöversikt (s. 97-109). Pedagogiska institutionen, Uppsala University.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Majken Korsager, Berit Reitan, Elisabeth Iversen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.