Potentials and Limitations of MOOCs in Vocational Teacher Education
Postgraduate Vocational Students’ Perspectives
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5677Sammendrag
Formålet med denne studien er å utforske yrkesfaglærerstudenters erfaringer med massive open online courses (MOOCer) som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen. To forskningsspørsmål utforskes: 1) Hvilke potensialer og begrensninger oppfatter yrkesfaglærerstudenter at MOOCer som læringsressurs har i fag- og yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning? 2) I lys av Digital Competence Framework for Educators (DigCompEdu), hvordan kan MOOCer styrke yrkesfaglærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse?
Datamaterialet består av arbeidskrav og refleksjonsnotater utarbeidet av 100 yrkesfaglærerstudenter ved yrkesfaglærerutdanningen etter å ha jobbet med MOOC. Dataene ble analysert i henhold til trinnene i refleksiv tematisk analyse.
Funnene ble sortert i tre overordnede kategorier: Potensialer, begrensninger og rammefaktorer. Potensialer beskrevet av yrkesfaglærerstudenter inkluderer fleksibilitet, variasjon, aktivitet, tilpasset opplæring, delbarhet og aktualitet, mens begrensninger som ble oppgitt var relatert til samspill, relasjonsbygging, praktiske ferdigheter, taus kunnskap, danning og fangbarhet. Rammefaktorer, slik som elevers og læreres forutsetninger og tilgang på økonomiske ressurser, ble oppfattet som både potensialer og begrensninger.
Funnene viser at bruk av MOOCer som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen har mange potensialer, men også flere begrensninger. Yrkesfaglærere må være bevisste på når, hvor og til hvilke formål MOOCer er gunstige læringsressurser. MOOCer kan ikke erstatte fysisk tilstedeværelse i yrkesfaglærerutdanningen og fag- og yrkesopplæring, men de kan være et verdifullt supplement. For å legge til rette for utvikling av elevenes digitale ferdigheter må yrkesfaglærerstudenter utvikle og styrke sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Til tross for at det europeiske rammeverket DigCompEdu har høstet kritikk for ikke å ivareta yrkesfagenes egenart, viser denne studien at DigCompEdu favner bredt og fanger opp mange sentrale aspekter ved den mangefasetterte digitale kompetansen yrkesfaglærere trenger for å utdanne fremtidens fagarbeidere til et mangfoldig arbeidsliv.
Nedlastinger
Referanser
Alnap (2020). NVivo homepage. https://www.alnap.org/help-libary/nvivo-homepage
Alonso-Mencia, M. E., Alario-Hoyos, C., Maldonado-Mahauad, J., Estevez-Ayres, I., Perez-Sanagustin, M., & Kloos, C. D. (2020). Self-regulated learning in MOOCs: lessons learned from a literature review. Educational Review, 72(3), 319-345. https://doi.org/10.1080/00131911.2019.1566208
Aspøy, T. M., Skinnarland, S., & Tønder A. H. (2017). Yrkesfaglærernes kompetanse [VET teachers competence]. Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/yrkesfaglaerernes-kompetanse
Bralić, A., & Divjak, B. (2018). Integrating MOOCs in traditionally taught courses: achieving learning outcomes with blended learning. International Journal of Educational Technology in Higher Education, 15(2), 1-16. https://doi.org/10.1186/s41239-017-0085-7
Braun, V., & Clarke, V. (2022). Thematic analysis: a practical guide. SAGE.
Cattaneo, A. A., Antonietti, C., & Rauseo, M. (2022). How digitalised are vocational teachers? Assessing digital competence in vocational education and looking at its underlying factors. Computers & Education, 176, 104358. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2021.104358
Drake, M., & Rajaorko, P. (2018). MOOCs in the continuing vocational training – what motivates employees in MOOCs? AMK-lehti/UAS journal. EAPRIL 2018. https://www.theseus.fi/handle/10024/153802
DIVE & OPVET. (2023). Digital Internationalisation in Vocational Education. https://www.ntnu.edu/dive.
Evans, B. J., Baker, R. B., & Dee, T. S. (2016). Persistence patterns in massive open online courses (MOOCs). The Journal of Higher Education, 87(2), 206–242. https://doi.org/10.1080/00221546.2016.11777400
Fernandez-Ferrer, M. (2019). A critical review of MOOC: clues for their future in the framework of online learning. Redu-Revista De Docencia Universitaria, 17(1), 73-88. https://doi.org/10.4995/redu.2019.11275
Government (2019). Core curriculum – values and principles for primary and secondary education. https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen---overordnet-del-av-lareplanverket/id2570003/
Haber, J. (2014). MOOCs. MIT Press.
Hjukse, H., Aagaard, T., Bueie, A. A., Moser, T., & Vika, K. S. (2020). ’’Digitalisering i grunnskolelærerutdanningen: Om faglige forskjeller i arbeidet med profesjonsfaglig digital kompetanse’’ [Digitalisation in primary and lower secondary teacher education: On professional differences in the work with professional digital competence]. Acta Didactica Norden, 14(1), 1-27. https://doi.org/10.5617/adno.8023
Kämäräinen, P., Gerrard, A., & Muller, W. (2019). Strategies and training models for promoting digital competences in the field of vocational education and training – Reflections on policies, conceptual frameworks and innovation projects. In B. E. Stalder, & C. Nagele (Eds.), Trends in vocational education and training research, Vol. II. (p. 179–197). VETNET / EERA. https://doi.org/10.5281/zenodo.337148
Kelentrić, M., Helland, K., & Arstorp, A-T. (2017). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse [Framework for the teacher's professional digital competence]. Senter for IKT i utdanningen. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/
Korhonen, A. M., Ruhalahti, S., Lakkala, M., & Veermans, M. (2020). Vocational student teachers’ self-reported experiences in creating ePortfolios. International journal for research in vocational education and training, 7(3), 278-301. https://doi.org/10.25656/01:21231
Korseberg, L., Svartefoss, S. M., Bergene, A. C., & Hovdhaugen, E. Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning [Pedagogical use of digital technology in higher education xx]. Oslo, Norway: NIFU. Rapport 2022:1. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2838067/NIFUrapport2022-1.pdf?sequence=6
Krumsvik, R.J. (2014). Teacher educators digital competence. Scandinavian Journal of Educational Research, 58(3), 269-280. https://doi.org/10.1080/00313831.2012.726273
Krumsvik, R.J. (2020). Digital didaktikk og digital kompetanse for lærerstudenter [Digital didactics and digital competence for teacher education students]. In R. J. Krumsvik & R. Säljø (red.), Praktisk-pedagogisk utdanning (2. utg., s. 643-682). Fagbokforlaget.
Lan, M., & Hew, K.F. (2020). Examining learning engagement in MOOCs: a self-determination theoretical perspective using mixed method. International Journal of Educational Technology in Higher Education, 17(7). https://doi.org/10.1186/s41239-020-0179-5
Lahn, L. C., & Berntsen, S. K. (2023). Frameworking vocational teachers’ digital competences: An integrative literature review and synthesis. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 7(2), 1-25 https://doi.org/10.7577/njcie.5322
Lyckander, R. (2023). Profesjonskvalifisering av yrkesfaglærere. En surveystudie av yrkesfaglæreres oppfatninger av profesjonell kompetanse knyttet til deltakelse i lærerutdanning for yrkesfag [Professional qualification of vocational teachers. A survey study of vocational teaches’ perceptions of professional competence related to participation in teacher training for vocational subjects] [Dissertation]. OsloMet.
Murphy, J., Williams, A., & Lennox, A. 2013. MOOCs in Vocational Education and Training and Higher Education. Paper presented at the 22nd National Vocational Education and Training Research Conference ‘No Frills’, Adelaide.
NTNU (2019). NTNU’s Kandidatundersøkelse 2019. [Candidate survey 2019]. https://www.ntnu.no/kandidatundersokelsen
NTNU (2022). NTNU’s Kandidatundersøkelse 2022. [Candidate survey 2022]. https://www.ntnu.no/kandidatundersokelsen
Paton, R. M., Scanlan, J. D., & Fluck, A. E. (2018). Engagement and retention in VET MOOCs and online courses: A systematic review of literature from 2013 to 2017. Journal of computers & education. 125, 191–201. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2018.06.013
Perez-Alvarez, R., Maldonado-Mahauad, J., & Perez-Sanagustin, M. (2018). Design of a Tool to Support Self-Regulated Learning Strategies in MOOCs. Journal of Universal Computer Science, 24(8), 1090-1109. ISSN 0948-695X https://www.jucs.org/jucs_24_8/design_of_a_tool/jucs_24_08_1090_1109_alvarez.pdf
Ramlo, S. H., Hatlevik, O. E., & Utvær, B. K. (2022). Didaktisk bruk av MOOC som digital læringsressurs innenfor yrkesfaglærerutdanning [Didactic use of MOOC as a digital learning resource within vocational teacher education]. In B. K. Utvær., E. B. Morud., K. Hansen., K. Rokkones & K. Firing (Eds.), Å bygge broer: samarbeid på tvers i yrkesfag [To build bridges: Cooperation in VET] (pp. 72-89). Universitetsforlaget.
Redecker, C. (2017). European Framework for the Digital Competence of Educators: DigCompEdu. Edited by Yves Punie. Publications Office of the European Union. https://joint-research-centre.ec.europa.eu/digcompedu_en
Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of student teachers’ digital competence in teacher education. A literature review. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), 250-280. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2014-04-03
SIKT (2023). Kunnskapssektorens tjenesteleverandør [The knowledge sector's service provider]. https://sikt.no
Talbert, R. (2017). Flipped Learning. A Guide for Higher Ecucation Faculty. Stylus publishing.
Tan, S., & Brown, J. (2005). The world café in Singapore: Creating a learning culture through dialogue. The journal of applied behavioral science, 41(1), 83-90. https://doi.org/10.1177/0021886304272851
Tomczyk, L., & Fedeli, L. (2021). Digital Literacy among Teachers–Mapping Theoretical Frameworks: TPACK, DigCompEdu, UNESCO, NETS-T, DigiLit Leicester. Proceedings of the 38th International Business Information Management Association (IBIMA) (244-252). https://www.researchgate.net/publication/356672873
Tømte, C. E., Kårstein, A., & Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? [ICT in teacher education: On the way to professional digital competence?]. Oslo, Norway: NIFU.
https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280429
Tømte, C. E. (2019). MOOCs in teacher education: institutional and pedagogical change? European Journal of Teacher Education, 42(1), 65-81. https://doi.org/10.1080/02619768.2018.1529752
Tømte, C. E., Laterza, V., Pinheiro, R. M., & Avramovic, A. (2020). Is there a Scandinavian model for MOOCs? Nordic Journal of Digital Literacy, 15(4), 234-245. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2020-04-02
Utvær, B. K., Hårberg, J. S., & Ramlo, S. H. (2022). Veier, broer og barrierer: Erfaringer med ERASMUS+-prosjekt ved lærerutdanning for yrkesfag [Roads, bridges and barriers: Experiences with ERASMUS + project in teacher education for vocational subjects]. In B. K. Utvær, E. B. Morud., K. Hansen., K. Rokkones & K. Firing (Eds.), Å bygge broer: samarbeid på tvers i yrkesfag [To build bridges: Cooperation in VET] (pp. 55-71). Universitetsforlaget.
Zuurmond, A., Guérin, L., van der Ploeg, P., & van Riet, D. (2023). Learning to question the status quo. Critical thinking, citizenship education and Bildung in vocational education. Journal of Vocational Education & Training, 1-20. https://doi.org/10.1080/13636820.2023.2166573
Wagner, R., Piovesan, S., Passerino, L., De Lima, J. V., & Lozano, C. D. C. (2015). MOOCs of inclusive technology in teacher education for vocational education. Creative Education, 6(17), 1832-1840. http://dx.doi.org/10.4236/ce.2015.617187
Walter, N., & Pyżalsk, J. (2022). Lessons learned from Covid-19 emergency remote education. Adaptation to crisis distance education of teachers by developing new or modified digital competences. In L. Tomczyk & L. Fedeli (Eds.), Digital Literacy for Teachers (pp. 7-23). Springer Nature Singapore.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Siri Husa Ramlo, Britt Karin Utvær
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.