Moral Casuisty in Policing
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4462Keywords:
Ethics, experiential learning, casuistry, policing, professionalismAbstract
Police work is governed by laws and regulations, procedures and to some extent ‘action cards’ for various situations. However, police officers may still encounter morally demanding situations where the guidance is sparse. The police are at liberty to exercise discretion, but there is a pronounced wish to strengthen moral reflection and preparedness systematically. This article examines the strengths and weaknesses of using a casuistic method to deal with moral conflicts in police practice, based on key contributions from the research literature on moral casuistry. The description of casuistic methodology shows what is required of theoretical resources, as well as how these resources, in tandem with practical experience, can enrich the formation of so-called moral paradigms. Although the formation of exemplary paradigms will, to some extent, limit the officers' exercise of discretion, the article concludes that this loss is compensated by a higher degree of professionalism, predictability and professional ethics competence in the police service. The actual casuistic work will also be able to give the police officers a sense of security to act when encountering morally demanding situations.
Downloads
References
Aristoteles. (2013). Den nikomakiske etikk. Vidarforlaget.
Aristotle. (1994). Topics. Hentet fra http://classics.mit.edu/Aristotle/topics.1.i.html
Arras, J. D. (2017). Getting down to cases. I J. F. Childress & M. Adams (Red.), Methods in bioethics. The way we reason now, 45-74. New York: Oxford University Press.
Baune, Ø. (1998). Hvorfor er kasuistisk moral ikke til å komme forbi? I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i tilknytning til forbilder og eksemp-ler, Bind 3, 40-79. Universitetet i Oslo.
Bjerkenes, O. T. & Fashing, I. (2017). Etterforskning. Prinsipper, metoder og praksis. Fag-bokforlaget.
Carson, S. G., Kosberg, N., Skauge, T. & Laurberg, T. (2015). Etikk for beslutningstakere. Cappelen Damm Akademisk.
Childress, J. F. (1997). Narrative(s) versus Norm(s). A Misplaced debate in bioethics. I H. L. Nelson (Red.), Stories and their limits. Narrative approaches to bioethics. Routledge
Christoffersen, S. A. (2011). Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (2. utg). Universitetsforlaget.
Fashing, I. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I T. Wil-liamson, B. Milne & S. P. Savage (Red.), International Developments in Investigative In-terviewing. Cullompton: Willan.
Finstad, L. (2000). Politiblikket. Pax Forlag A/S.
Gjørv, A. B. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen : oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Avgitt til statsministeren 13. august 2012 (Norges offentlige ut-redninger). Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning.
Granås, L., Lindesteg, R. & Otterstad, B. (2015). "Å sitte stille i båten". En kvalitativ studie av hvordan fryktkultur beskrives og oppleves i politiet - og hva fører den til? (Master). Høgskolen i Hedmark, Hamar.Hentet fra https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/283069/GranLindOtter.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjons-studier, 71-86. Universitetsforlaget.
Grindem, K. (2019). Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom. Politiforum.
Gundhus, H. I. (2013). Experience or knowledge? : perspectives on new knowledge regimes and control of police professionalism. Policing: Journal of Policy and practice, 7(2), 178-194. http://doi.org/10.1093/police/pas039
Habermas, J. (1987). The Theory of Communicative Action. Cambridge: Polity Press
Halvorsen, M. (1998). Moralsk kasuistikk og juridisk presedenstenkning - hva er likt og hva er forskjellig? I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i tilknytning til forbilder og eksempler, Bind 3, 80-94. Universitetet i Oslo.
Heivoll, G. (2018). Lovens lange arm? En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere i den norske demokratiske rettsstaten. Cappelen Damm Akademisk.
Holgersson, S. (2019). Whistleblowing within the Swedish Police. Nordisk politiforskning, 6(1), 24-45. https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2019-01-04
Hulst, M. v. (2013). Storytelling at the police station. The Canteen Culture Revisited. British journal of criminology, 53, 624–642. https://doi.org/10.1093/bjc/azt014
Justisdepartementet. (1986). Straffeprosessloven (Lov om rettergangsmåten i straffesaker, (rettet 23.04.2021).
Justis- og beredskapsdepartementet. (2016). Oppdragsdokument til POD – Gjennomføring av Nærpolitireformen.
Jensen, E. & Stubberud, R. (2011). Alt starter og avsluttes med et håndtrykk. Dialog med gjengstrukturer, erfaringer, resultater og råd. Politiet. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/174892/bachelor_Isefjaer.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Jonsen, A. R. & Toulmin, S. (1988). The Abuse of Casuistry: A History of Moral Reasoning. University of California Press.
Kahneman, D., Sibony, O. & Sunstein, C. R. (2021). Noise. A flaw in human judgment. Little, Brown Spark.
Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier II. 27-43. Universitetsforlaget.
Klein, G. (2009). Streetlights and Shadows: searching for keys to adaptive decision making. The MIT Press.
Kleinig, J. (1996). The ethics of policing. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139172851
Kolstad, S. (2010). Prosjekt trygghet og tillit. Politiforum. https://www.politiforum.no/buskerud-ingelin-killengreenm-nyheter/prosjekt-trygghet-og-tillit/103373
Kuhn, T. S. & Hacking, I. (2012). The structure of scientific revolutions (Fourth edition). The University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226458144.001.0001
Kvalnes, Ø. (2012). Etikk og samfunnsansvar. Universitetsforlaget.
NOU 2007: 7. Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Departementenes servicesenter, Informa-sjonsforvaltningen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-07/id473769/
NOU 2013: 9. Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltningen.
NOU 2017: 9. Politi og bevæpning — Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvar-lighet. Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltningen.
Pascal, B. (1987). Provinsialbrevene. Aschehoug.
Paulsen, J.E. (2019). Holdninger til høyteknologi. I I. M. Sunde & N. Sunde (Red.), Det digi-tale er et hurtigtog – Om politiet i et digitalisert samfunn. Oslo: Fagbokforlaget.
Paulsen, J. E. (2019). Holdninger til høyteknologi. I I. M. Sunde & N. Sunde (Red.), Det digitale er et hurtigtog – Om politiet i et digitalisert samfunn, 23-49. Fagbokforlaget.
Paulsen, J.E. (2020). Verdibasert refleksjon i planlegging og erfaringslæring. Nordisk politi-forskning, 7(1), 61-76. https://doi.org/10.18261/issn.2703-7045-2020-05
Paulsen, J. E. (2021). "Det er ikke nødvendigvis den største takhøyden…". Tidsskrift for pro-fessionsstudier, 17(32), 78-88.
Politidirektoratet. (2011). Veileder for politiets bekymringssamtale. Dialog for ansvar og positiv endring.
Politidirektoratet. (2021). Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Oslo. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pod/rapporter/rapport-fra-evalueringsutvalget.pdf
Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: Noen eksempler og forskningsbaser-te mottiltak [Doktoravhandling. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo]. UiO Uni-pub.
Rawls, J. (1971). A Theory of Justice. The Belknap Press of Harvard University Press.
Reiner, R. (2010). The Politics of the Police (4. utg.). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/he/9780199283392.001.0001
Ruyter, K. W. (1995). Kasuistikk som saksbasert problemløsning i medisinsk etikk (Dr.philos). Universitetet i Oslo.
Ruyter, K. W. (1998). Om bruken av forbilledlige og ekstreme eksempler i moralske reson-nementer. I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i til-knytning til forbilder og eksempler, Bind 3, 127-151. Universitetet i Oslo.
Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profe-sjonsstudier II, 17-26. Universitetsforlaget.
Spielthenner, G. (2016). The casuistic method of practical ethics. Theor Med Bioeth, 37, 417–431. https://doi.org/10.1007/s11017-016-9382-8
Strong, C. (2013). Casuisty International Encyclopedia of Ethics: Wiley Online Library. https://doi.org/10.1002/9781444367072.wbiee9781444367344)
Sykes, G. M. & Matza, D. (1957). Techniques of Neutralization: A Theory of Delinquency. American Sociological Review, 22(6), 664-670. https://doi.org/10.2307/2089195
Toulmin, S. (1981). The tyranny of principles. Hastings Center Report, 11, 31-39. https://doi.org/10.2307/3560542
Tranøy, K. E. (1998). Det åpne sinn: Moral og etikk mot et nytt årtusen. Universitetsforlaget.
Trædal, T. (2015). Historiene har blitt kjent, debatten har rast. Finnes det en fryktkultur i politiet? Politiforum.
Waddington, P. A. J. (1999). Police (canteen) sub-culture. An appreciation. British journal of criminology, 39(2), 287-309. https://doi.org/10.1093/bjc/39.2.287
Wathne, C. T. (2015). Som å bli fremmed i eget hus: Politiets opplevelse av mening og moti-vasjon i lys av nye styringssystemer [Doktoravhandling. Det juridiske fakultet, Universi-tetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-56456
Wittgenstein, L. (1997). Filosofiske undersøkelser. Pax Forlag A/S.
Aas, G. (2009). Politiinngrep i familiekonflikter. En studie av ordenspolitiets arbeid med fa-miliekonflikter/familievoldssaker i Oslo [Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/174715
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2021 Jens Erik Paulsen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish in SJVD accept the following terms:
- The author(s) retain copyright and gives the journal the right to the first publication of the work licensed simultaneously under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work when authorship and first release in the SJVD are recognised.
- The author(s) may enter separate, extra-contractual arrangements for non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (for example, send it to an institutional archive or publish it in a book) referring to the first release in SJVD.
- The author(s) are allowed and encouraged to post their work online (e.g. in institutional archives and on their website) before and during the filing process, as it may lead to useful exchanges of views, as well as faster and increased citation the published work.