Folkehelsekoordinatorer og Folkehelseloven i Norge

Sammendrag

Innledning

Folkehelseloven (2012) var ment å gi kommunene større innflytelse over befolkningens helse ved å vektlegge folkehelse på et kommunalt nivå. Målet med denne studien var å undersøke effekten av den nye loven på hvordan de kommunale folkehelsearbeiderne utførte sine yrkesroller.

Metode

Etter et litteratursøk ble det foretatt semi-formelle intervjuer med 13 ansatte i kommunal folkehelsesektor. De ble også gitt praktiske oppgaver og fylte ut korte spørreskjemaer. Intervjutranskriptene ble analysert ved hjelp Tematisk analyse. Denne kvalitative forskningsteknikken blir definert og beskrevet.

Diskusjon og resultater

Studien viser at folkehelsearbeiderne ser loven som et nyttig verktøy, og aktivt bruker den for å gi folkehelsen større plass i kommunene.  De føler at Folkehelseloven myndiggjør dem og gir dem økt yrkesstolthet, og at den hjelper både dem og deres overordnede til å oppnå større forståelse av folkehelsearbeidernes rolle i kommunen. Ved hjelp av informantenes egne ord blir endringer i folkehelsearbeidernes roller og yrkesidentitet diskutert i kontekst av den nye loven og utvalgt litteratur fra feltet.

Konklusjon

Folkehelseloven har endret rollene til kommunale folkehelsearbeidere og hjulpet dem til å fremme folkehelsen ved å gi dem mer ansvar og utvidet plikt til å ivareta folkehelsen. Loven blir sett på som myndiggjørende, den gir folkehelsearbeiderne yrkesstolthet og økt rolleforståelse, og bør ha en viktig rolle i utdannelsen av nye folkehelsearbeidere.