Det tekstilfaglege i endring 1994-2017
- ved Institutt for estetiske fag, HiO/HiOA
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.3597Emneord (Nøkkelord):
faglærarutdanning, tekstilopplæring, handverk, danning, samfunnsoppdragSammendrag
Artikkelen presenterer endringar i tekstilopplæringa ved Faglærarutdanning i design, kunst og handverk ved Høgskolen i Oslo (HiO), seinare Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og som i dag er kalla Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet – Storbyuniversitetet i perioden 1994 til 2017. Opplæringa var tidlegare knytt til solide fagstudium innan broderi, vev, biletvev og saum. Desse spesialstudia forsvann på 1990–2000-talet, og eit nytt innhald i Faglærarutdanninga og eit nytt studium i Mote og produksjon blei etablert. Dei to utdanningane har ulike samfunnsoppdrag og danningsomgrepet har endra seg. Studentane i begge studium utviklar ein breiare kompetanse innan fagfeltet. Handverk, ferdigheit og skriftleg refleksjon er sentrale kjenneteikn på utdanningane, men undervisingspraksis og bransjeerfaring er blitt ein viktigare del i lærings- og danningsprosessen. Det er læring inne på campus og læring ute i samfunnet. Samfunnsoppdraget til utdanningane har dermed påverka innhald og organisering.
Referanser
Aakre, Bjørn Magne. (2005). Formgiving og design i et didaktisk perspektiv (Bind 2005:105). [Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. https://www.nb.no/items/b516cd0b3236a357d096c8a6e09e3e5d?page=0&searchText=Bj%C3%B8rn%20magne%20aakre
Aakre, Bjørn Magne. (2014). Formgiving, design og håndverk. Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 7(2), 1-13. https://doi.org/10.7577/formakademisk.443 https://doi.org/10.7577/formakademisk.443
Brænne, Karen. (2009). Mellom ord og handling : om verdsetjing i kunst og handverksfaget (CON-TEXT 41). [Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/2406784
Digranes, Ingvild. (2009). Praktisk-estetiske fag i grunnskulen - personlegdom og kollektive omsyn. I Elin Angelo & Signe Kalsnes (Red.) Kunstner eller lærer? Profesjonsdilemmaer i musikk- og kunstpedagogisk utdanning (ss. 82-96). Cappelen Damm Akademisk.
Engelstad, Helen. (1963). Taler til elevene fra 1950-1963. Historisk samling, Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet – storbyuniversitetet.
Fauske, Laila Belinda. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 7(5), 1-16. https://doi.org/10.7577/formakademisk.930 https://doi.org/10.7577/formakademisk.930
Foros, Per Bjørn, & Vetlesen, Arne Johan. (2012). Angsten for oppdragelse. Universitetsforlaget.
Glambek, Ingeborg. (1988). Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900. Solum.
Grimen, Harald. (2008). Profesjon og kunnskap. I Anders Molander & Lars Inge Terum. (Red.), Profesjonsstudier (ss. 71-86). Universitetsforlaget.
Gulliksen, Marte Sørebø & Hjardemaal, Finn. (2010). Arbeidsformer i faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk – en introduserende og kvantitativ studie av studentenes erfaringer. Acta Didactica Norge, 4(1), 1-25. https://doi.org/10.5617/adno.1052 https://doi.org/10.5617/adno.1052
Haugen, Trine. (2011). Disiplinfagenes plass i profesjonsutdanningene. I Bernt Hagtvet & Gorana Ognjenovic (Red.), Dannelse. Tenkning, modning, refleksjon. Nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forsking (ss. 754-762). Dreyers Forlag.
Holmberg, Annelie. (2009). Hantverksskicklighet och kreativitet. Kontinuitet och förändring i en lokal textillärarutbildning 1955-2001. (Studia textilia ; 1) [Doktorsavhandling, Uppsala universitet]. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-119721
Hyllseth, Berit. (2001). Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådet. https://docplayer.me/3830693-Forskningsbasert-undervisning.html
Høgskolen i Oslo, (1997). Studiehåndbok 1997-98. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo, (2000). Studiehåndboka 2000-2001. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo, (2007). Studiehåndboka 2007-2008. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo (2010). Strategi 2011-2020. Faglig organisering. Én høgskole på vei mot universitet. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo og Akershus. (2012). Strategi 2020. Ny viten - Ny praksis. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus. HiOA. https://hioa.arkivplan.no/content/download/40375/161824/file/strategi%202020.pdf
Illeris, Helene. (2002). Billede, pædagogik og magt: postmoderne optikker i det billedpædagogiske felt. Samfundslitteratur.
Klafki, Wolfgang. (2014). Dannelsesteori og didaktik : nye studier (3. udg. utg., Bind 14). Klim. (Opprinnelig utgitt 1985)
Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). https://www.regjeringen.no/contentassets/e579f913fa1d45c2bf2219afc726670b/nkr.pdf
Kvellestad, Randi Veiteberg. (2013). Flid, nytte og kvalitet - danningsideal ved Den Kvinnelege Industriskole frå 1875 til 1960. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 6(3), 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.532 https://doi.org/10.7577/formakademisk.532
Kvellestad, Randi Veiteberg. (2015). Statens lærer(høg)skole i forming, Oslo 1966-1994 - ein utdanningsinstitusjon med samfunnsansvar og berekraft i fokus. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 8(3), 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.962 https://doi.org/10.7577/formakademisk.962
Lindseth, Anders. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanninger. I Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning (ss. 21-27). https://w2.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
Lutnæs, Eva. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Læreres forhandlingsrepetoar. [Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/93051
Løvlie, Lars. (2011). Dannelse og profesjonell tenking. Utfordringen for lærerutdanningen de neste tiårene. I . I Bernt Hagtvet & Gorana Ognjenovic, (Red.), Dannelse. Tenking, modning, refleksjon (ss. 735-753). Dreyers forlag.
Maus, Gjerdrum Ingvill. (2017). Developing holistic understanding in design education for sustainability. I Astrid Skjerven & Janne Beate Reitan (Eds.), Design for a Sustainable Culture: Perspectives, Practices and Education. (pp. 157-170). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315229065-12 https://doi.org/10.4324/9781315229065-12
Maus, Gjerdrum Ingvill. (2019). Enhancing design literacy for sustainability among youth in crafts-based design education. Techne Series A, 26(1), 93 -108. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/2851
Nasjonalt læremiddelsenter. (1994). Veiviseren. Nasjonalt læremiddelsenter.
Nielsen, Liv Merete. (2009). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk : i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget.
Nielsen, Liv Merete. (2010). Kunst- og designfagenes plassering i videregående opplæring 1976-2006. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 3(2), 97-110. https://doi.org/10.7577/formakademisk.113 https://doi.org/10.7577/formakademisk.113
Nielsen, Liv Merete (2019). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går, i dag, i morgen. (2. utgave). Universitetsforlaget.
NOKUT (u.å.). NOKUTs mål og virkemidler. https://www.nokut.no/utdanningskvalitet/nokut-stimulerer-til-kvalitetsutvikling/
NOU 1988:28. (1988). Med viten og vilje. Kultur- og vitenskapsdepartementet. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_200708170402
OsloMet – storbyuniversitetet. (2017) Strategi 2024. Strategi og Visjon. OsloMet. https://www.oslomet.no/om/strategi-og-visjon
Pettersen, Roar C. (2017). Problembasert læring for studenter og lærere. Universitetsforlaget.
Strøm, Eva. (2009). Teknologi og veving – innovasjonspraksis. Estetisk Forum – 50 års jubileum i 2010, (ss. 64-67). Høgskolen i Oslo.
Sømoe, Kjetil. (2013). Kunst og håndverk – fag eller tverrfaglig felt? FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 6(3), 1-15. https://doi.org/10.7577/formakademisk.352 https://doi.org/10.7577/formakademisk.352
Telhaug, Alfred Oftedal. (1997). Utdanningsreformene. Oversikt og analyse. Didakta Norsk Forlag.
Telhaug, Alfred Oftedal. (2003). Tilbakeblikk på tida etter regjeringsskiftet høsten 2001 : norsk utdanning under Kristin Clemet. Stiftelsen Skolen – årbok for norsk utdanningshistorie, 191-207.
Thuen, Harald. (2012). Den gode lærer for sin tid. I Yngve Troye Nordkvelle, Geir Haugsbakk & Lene Nyhus (Red.), Pedagogisk utvikling - veier og omveier til en god skole (ss. 158-180). Cappelen Damm Akademisk.
UH-loven. (2019). Lov om universiteter og høgskoler (LOV-2005-04-01-15). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=kunstnerisk%20forskning-%20og%20utviklingsarbeid,%201995
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplanverket. Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Randi Veiteberg Kvellestad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
