Textile education 1994-2017
- at the Department of Art, Design and Drama in Oslo
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.3597Keywords:
Specialized-Teacher-Education, textile-education, craftsmanship, sense-of-decorum, societal purposesAbstract
The article present changes in the textile education at the Specialized Teacher Education Program in Design, Art, and Craft at Oslo University College, later called Oslo and Akershus University College, and today called Oslo Metropolitan University during the period 1994 to 2017. The education was previously linked to solid professional studies in embroidery, weaving, tapestry, and needlework. These specialized studies quitted in the 1990s and 2000s. The university then created new course content in the Specialized Teacher Education and a new curriculum of study fashion and production. The two programs’ options have different societal purposes, and the sense of decorum has changed. The students in both programs develop a broader competence within the field. Craftsmanship, skill, and written reflection are key characteristics of the studies but teaching practice and industry experience have become a more important part of the learning and all-round development process of students. There is learning on campus and learning in the community. The societal purposes of the educations have thus influenced the content and organization.
References
Aakre, Bjørn Magne. (2005). Formgiving og design i et didaktisk perspektiv (Bind 2005:105). [Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. https://www.nb.no/items/b516cd0b3236a357d096c8a6e09e3e5d?page=0&searchText=Bj%C3%B8rn%20magne%20aakre
Aakre, Bjørn Magne. (2014). Formgiving, design og håndverk. Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 7(2), 1-13. https://doi.org/10.7577/formakademisk.443 https://doi.org/10.7577/formakademisk.443
Brænne, Karen. (2009). Mellom ord og handling : om verdsetjing i kunst og handverksfaget (CON-TEXT 41). [Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/2406784
Digranes, Ingvild. (2009). Praktisk-estetiske fag i grunnskulen - personlegdom og kollektive omsyn. I Elin Angelo & Signe Kalsnes (Red.) Kunstner eller lærer? Profesjonsdilemmaer i musikk- og kunstpedagogisk utdanning (ss. 82-96). Cappelen Damm Akademisk.
Engelstad, Helen. (1963). Taler til elevene fra 1950-1963. Historisk samling, Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet – storbyuniversitetet.
Fauske, Laila Belinda. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. Tilbakeblikk på den tidlige fasen for hovedfag i forming. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 7(5), 1-16. https://doi.org/10.7577/formakademisk.930 https://doi.org/10.7577/formakademisk.930
Foros, Per Bjørn, & Vetlesen, Arne Johan. (2012). Angsten for oppdragelse. Universitetsforlaget.
Glambek, Ingeborg. (1988). Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900. Solum.
Grimen, Harald. (2008). Profesjon og kunnskap. I Anders Molander & Lars Inge Terum. (Red.), Profesjonsstudier (ss. 71-86). Universitetsforlaget.
Gulliksen, Marte Sørebø & Hjardemaal, Finn. (2010). Arbeidsformer i faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk – en introduserende og kvantitativ studie av studentenes erfaringer. Acta Didactica Norge, 4(1), 1-25. https://doi.org/10.5617/adno.1052 https://doi.org/10.5617/adno.1052
Haugen, Trine. (2011). Disiplinfagenes plass i profesjonsutdanningene. I Bernt Hagtvet & Gorana Ognjenovic (Red.), Dannelse. Tenkning, modning, refleksjon. Nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forsking (ss. 754-762). Dreyers Forlag.
Holmberg, Annelie. (2009). Hantverksskicklighet och kreativitet. Kontinuitet och förändring i en lokal textillärarutbildning 1955-2001. (Studia textilia ; 1) [Doktorsavhandling, Uppsala universitet]. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-119721
Hyllseth, Berit. (2001). Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådet. https://docplayer.me/3830693-Forskningsbasert-undervisning.html
Høgskolen i Oslo, (1997). Studiehåndbok 1997-98. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo, (2000). Studiehåndboka 2000-2001. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo, (2007). Studiehåndboka 2007-2008. Avdeling for estetiske fag. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo (2010). Strategi 2011-2020. Faglig organisering. Én høgskole på vei mot universitet. Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo og Akershus. (2012). Strategi 2020. Ny viten - Ny praksis. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus. HiOA. https://hioa.arkivplan.no/content/download/40375/161824/file/strategi%202020.pdf
Illeris, Helene. (2002). Billede, pædagogik og magt: postmoderne optikker i det billedpædagogiske felt. Samfundslitteratur.
Klafki, Wolfgang. (2014). Dannelsesteori og didaktik : nye studier (3. udg. utg., Bind 14). Klim. (Opprinnelig utgitt 1985)
Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). https://www.regjeringen.no/contentassets/e579f913fa1d45c2bf2219afc726670b/nkr.pdf
Kvellestad, Randi Veiteberg. (2013). Flid, nytte og kvalitet - danningsideal ved Den Kvinnelege Industriskole frå 1875 til 1960. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 6(3), 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.532 https://doi.org/10.7577/formakademisk.532
Kvellestad, Randi Veiteberg. (2015). Statens lærer(høg)skole i forming, Oslo 1966-1994 - ein utdanningsinstitusjon med samfunnsansvar og berekraft i fokus. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 8(3), 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.962 https://doi.org/10.7577/formakademisk.962
Lindseth, Anders. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanninger. I Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning (ss. 21-27). https://w2.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
Lutnæs, Eva. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Læreres forhandlingsrepetoar. [Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/93051
Løvlie, Lars. (2011). Dannelse og profesjonell tenking. Utfordringen for lærerutdanningen de neste tiårene. I . I Bernt Hagtvet & Gorana Ognjenovic, (Red.), Dannelse. Tenking, modning, refleksjon (ss. 735-753). Dreyers forlag.
Maus, Gjerdrum Ingvill. (2017). Developing holistic understanding in design education for sustainability. I Astrid Skjerven & Janne Beate Reitan (Eds.), Design for a Sustainable Culture: Perspectives, Practices and Education. (pp. 157-170). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315229065-12 https://doi.org/10.4324/9781315229065-12
Maus, Gjerdrum Ingvill. (2019). Enhancing design literacy for sustainability among youth in crafts-based design education. Techne Series A, 26(1), 93 -108. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/2851
Nasjonalt læremiddelsenter. (1994). Veiviseren. Nasjonalt læremiddelsenter.
Nielsen, Liv Merete. (2009). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk : i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget.
Nielsen, Liv Merete. (2010). Kunst- og designfagenes plassering i videregående opplæring 1976-2006. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 3(2), 97-110. https://doi.org/10.7577/formakademisk.113 https://doi.org/10.7577/formakademisk.113
Nielsen, Liv Merete (2019). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går, i dag, i morgen. (2. utgave). Universitetsforlaget.
NOKUT (u.å.). NOKUTs mål og virkemidler. https://www.nokut.no/utdanningskvalitet/nokut-stimulerer-til-kvalitetsutvikling/
NOU 1988:28. (1988). Med viten og vilje. Kultur- og vitenskapsdepartementet. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_200708170402
OsloMet – storbyuniversitetet. (2017) Strategi 2024. Strategi og Visjon. OsloMet. https://www.oslomet.no/om/strategi-og-visjon
Pettersen, Roar C. (2017). Problembasert læring for studenter og lærere. Universitetsforlaget.
Strøm, Eva. (2009). Teknologi og veving – innovasjonspraksis. Estetisk Forum – 50 års jubileum i 2010, (ss. 64-67). Høgskolen i Oslo.
Sømoe, Kjetil. (2013). Kunst og håndverk – fag eller tverrfaglig felt? FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 6(3), 1-15. https://doi.org/10.7577/formakademisk.352 https://doi.org/10.7577/formakademisk.352
Telhaug, Alfred Oftedal. (1997). Utdanningsreformene. Oversikt og analyse. Didakta Norsk Forlag.
Telhaug, Alfred Oftedal. (2003). Tilbakeblikk på tida etter regjeringsskiftet høsten 2001 : norsk utdanning under Kristin Clemet. Stiftelsen Skolen – årbok for norsk utdanningshistorie, 191-207.
Thuen, Harald. (2012). Den gode lærer for sin tid. I Yngve Troye Nordkvelle, Geir Haugsbakk & Lene Nyhus (Red.), Pedagogisk utvikling - veier og omveier til en god skole (ss. 158-180). Cappelen Damm Akademisk.
UH-loven. (2019). Lov om universiteter og høgskoler (LOV-2005-04-01-15). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=kunstnerisk%20forskning-%20og%20utviklingsarbeid,%201995
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplanverket. Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2021 Randi Veiteberg Kvellestad
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).
- The author(s) must manage their economic reproduction rights to any third party.
- The journal makes no financial or other compensation for submissions, unless a separate agreement regarding this matter has been made with the author(s).
- The journal is obliged to archive the manuscript (including metadata) in its originally published digital form for at least a suitable amount of time in which the manuscript can be accessed via a long-term archive for digital material, such as in the Norwegian universities’ institutional archives within the framework of the NORA partnership.
Readers of the journal can print out the published manuscripts under the same conditions as apply to the reproduction of physical copies.
Cited by
