"Det ekstra laget"- for en helhetlig undervisning
Observasjonstegning og forestillingstegning i skolen-hva står på spill
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.3823Emneord (Nøkkelord):
Kunst og håndverk, tegning, tegnedidaktikk, læringsutbytte, læreplanSammendrag
Artikkelen belyser hvordan lærere i ungdomsskolen underviser for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og forestillingstegning i Kunst og håndverk. Studien er en kvalitativ casestudie som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av elevoppgaver. Studien bygger på Tyler (1949) sin teori om læringserfaring, og Eisner (1979) sin teori om læringsutbytte ligger til grunn for analyse av tegneundervisningen. Resultatene viser at lærerne planla for at elevene skulle få oppleve en kombinasjon av observasjonstegning og forestillingstegning, med læringserfaringer preget av kontinuitet, rekkefølge og integrasjon (Tyler, 1949). Selv om lærerne ikke oppfatter at læreplanen i Kunst og håndverk i LK06 vektlegger forestillingstegning i kompetansemål på ungdomstrinnet, legger de til rette for et åpent læringsutbytte. Dette gjør de med bakgrunn i at de ser verdien av elevenes forestillingsevne, fantasi og kreativitet, der elevene kan erfare det uforutsette i arbeid med tegning i tillegg til forhåndsdefinerte mål.
Referanser
Andreassen, S.-E. (2016). Forstår vi læreplanen? [Doktoravhandling, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet]. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9671/thesis_entire.pdf?sequence=3
Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers - kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 4(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.203
Bull-Hansen, R. (1959). Formingsfagene i dagens skole. Forming, Tidsskrift for formingsarbeid og kunst i skolen (3), 3-6.
Eisner, E. W. (1979). The Educational Imagination: On the Design and Evaluation of School Programs. Macmillan Publishing.
Eisner, E. W. (1984). The Art and Craft of Teaching. I J. Reinhartz (Ed.), Perspectives on Effective Teaching and the Cooperative Classroom (ss. 19-31). National Education Association of the United States. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED250279.pdf.
Eisner, E. W. (1991). The Enlightened Eye: Qualitative Inquiry and the Enhancement of Educational Practice. Macmillan Publishing Company.
Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor? (7. utg.). Gyldendal Akademisk.
Fauskanger, J. & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07
Framgard, E. (2020). Bilde og betydningsprodukasjon i Undersøkende praksis - en pedagogisk bildepraksis. [Doktoravhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/var-2020/iped/bilde-og-bet.prod-2020-erlingframgard.pdf
Frisch, N. S. (2003). «Se tennene!»: Barnetegning - en skatt og et slags spor: En sosiokulturell analyse av barns tegneprosesser i barnehagen. Høgskolen i Nesna. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022606007
Frisch, N. S. (2010). To see the visually controlled: Seeing-drawing in formal and informal contexts [Doktoravhandling,. NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/270213
Frisch, N. S. (2011). Ways of talking about drawing practices. Sociocultural views: Gombrich and visually controlled drawing. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 4(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.199
Frisch, N. S. (2013). Hekta på tegning: Løpeildeffekten som læring. I N. S. Frisch (Red.), Tegningen lever! Nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen. Akademika forlag.
Goodlad, J. I., Klein, M. F. & Tye, K. A. (1979). The Domains of Curriculum and Their Study. In J. I. Goodlad (Ed.), Curriculum Inquiry: The Study of Curriculum Practice (pp. 43-76). McGraw-Hill.
Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Universitetsforlaget.
Illeris, H. (2002). Billede, pædagogik og magt: postmoderne optikker i det billedpædagogiske felt. Samfundslitteratur.
Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Høyskoleforlaget.
Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til Kunst og håndverk: en faghistorie gjennom 150 år. Tell Forlag.
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T.M. & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal Akademisk.
Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Læreres forhandlingsrepertoar. [Doktoravhandling, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]. https://core.ac.uk/download/pdf/52039953.pdf
Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk. I går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget.
Nielsen, L. M. (2014). Debunking teacher's resistant to teaching children to draw - a companion to citizenship for the future. Techne Serien - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap 21(2), 34-42. https://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/1264/1131
Oltedal, E., Gamlem, S. M., Kleivenes, O. M., Ryslett, K. & Vasset, T. (2016). Teachers' assessment experiences and perceptions in the practical-aesthetic subjects. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(6), 649-662. https://doi.org/10.1080/00313831.2015.1066431
Omtveit, B. (2011). Teikning: hand og tanke. Ei undersøking av teikneundervisninga på faglærerutdanninga. [Masteravhandling, Høgskolen i Oslo]. https://core.ac.uk/download/pdf/35073457.pdf
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.
Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Universitetsforlaget.
Prøitz, T. S. (2013). Variations in grading practice - subjects matter. Education Inquiry, 4(3). https://doi.org/10.3402/edui.v4i3.22629
Skjelbred, B. H. & Borgen, J. S. (2019). Ungdomsskolelæreres oppfatninger av tegning sett i lys av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i Kunst og håndverk. Acta Didactica Norge, 13(1). https://doi.org/10.5617/adno.6438
Skjelbred, B. H. & Borgen, J. S. (2020). Tegning og didaktiske praksiser i Kunst og håndverk. Techne Serien - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 27(1), 20-35. https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3461
Stavnås, C. C. M. & Nielsen, L. M. (2015). Tegning og fagspråk - et kritisk blikk på lærebøker i tegning som benyttes i faglærerutdanning. FormAkademisk - forskningstidsskrift for design og designdidaktikk, 8(3). https://doi.org/10.7577/formakademisk.1561
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (3. utgave). Gyldendal Norsk Forlag.
Tyler, R. W. (1949). Basic Principles of Curriculum and Instruction. Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Innføring av nye læreplaner. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/innforing-av-nye-lareplaner/
Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i Kunst og håndverk (KL06). https://www.udir.no/kl06/KHV1-01
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i Kunst og håndverk (KHV01-02). https://www.udir.no/lk20/khv01-02.
Yin, R. K. (2017). Case study research and applications: Design and methods. SAGE Publications.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Bente Helen Skjelbred
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
