“I bring gold”
- About playful forms of interaction and children`s various ways of expression
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5764Keywords:
Children's forms of expression, embodiment, interaction, play, staged spacesAbstract
This article explores how different forms of interaction in staged spaces can affect children’s participation and expression in Early Childhood Education and Care (ECEC). Through an a/r/tographic approach, the study seeks knowledge about co-creative processes with children, where objects and materials in staged spaces play a significant role. The analysis process combines an explorative analytical approach with a tighter thematic analysis. Two main categories are identified: (1) rule-based forms of interaction and (2) playful forms of interaction. Exploration and analysis of this concept pair contribute to insight into existing pedagogical practices and increase the holistic understanding of children`s varied expressions, both bodily expression and verbal. The study emphasizes the importance of including playful forms of interaction to support all children`s expressions and thus highlights the need for a broader discussion about children`s opportunities for active participation in their own everyday life.
References
Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærer og barn – en beskrivende og fortolkende studie (HiO-rapport 2004 nr. 25). [Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Oslo]. OsloMet Skriftserien. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/62
Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring : barnehageliv fra mange kanter. Fagbokforlaget.
Bernsen, A. S. (2017). Lekne føtter i nye roller. Barnehagelærer som igangsetter med barnehagebarn som deltakere i demokratiske prosesser. I A. B. Sæbø, S. A. Eriksson & T.-H. Allern (Red.), Drama, teater og demokrati: i barnehage, skole, museum og høyere utdanning (s. 125-138). Fagbokforlaget.
Bernsen, A. S., Langøy, A. & Eilifsen, M. (2021). Iscenesettelse av barnehagens lekemiljø – fra nye erfaringer til eksperimenterende og utforskende praksis. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 7, 287–302. https://doi.org/10.23865/ntpk.v7.2706
Birkeland, J. (2022). Kvalitetsindikatorer i utvikling av leke- og læringsmiljøet i barnehagen: barnehagelæreres perspektiver. Forskning & forandring, 5(2), 4–23. https://doi.org/10.23865/fof.v5.2700
Børhaug, K., Brennås, H. B., Fimreite, H., Havenes, A., Hornslien, Ø., Hoås, M. K., Moser, T., Myrstad, A., Steinnes, G. S. & Bøe, M. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f78959abbdc54b0497a8716ab2cbbb63/barnehagelarerrollen-i-et-profesjonsperspektiv.pdf
Carlsen, K. (2021). Reggio Emilia : atelierkultur og utforskende pedagogikk (1. utgave.). Fagbokforlaget.
Clark, A. (2010). Young Children as Protagonists and the Role of Participatory, Visual Methods in Engaging Multiple Perspectives. American Journal of Community Pscychology, 46(1-2), 115-123. https://doi.org/10.1007/s10464-010-9332-y
Clark, A. (2017). Listening to young children : a guide to understanding and using the mosaic approach. Jessica Kingsley Publishers.
Ejsing‐Duun, S., & Skovbjerg, H. M. (2018). Design as a Mode of Inquiry in Design Pedagogy and Design Thinking. The International Journal of Art & Design Education, 38(2), 445–460. https://doi.org/10.1111/jade.12214
Fasting, M. L., Skreland, L. L., & Kampmann, J. (2021). Å forske blant barn: Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk.
Fredriksen, B. Ć. (2013). Begripe med kroppen, barns erfaringer som grunnlag for all læring. Universitetsforlaget.
Fredriksen, B. C. (2019). Før sanden renner ut : barnehagelærerens innsats for økologisk bærekraft. Universitetsforlaget.
Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk (L. Holm-Hansen, Overs.). Pax. (Opprinnelig utgitt 1990)
Greve, A., Bergvik, E., & Kristensen, K. O. (2023). Sammen i lek (1. utgave.). Fagbokforlaget.
Greve, A., Jansen, T. T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret. Barnehagelærernes fagpolitiske historie. Fagbokforlaget.
Grindheim, L. T. (2014). Kvardagslivet til barneborgarar: Ein studie av barna si deltaking i tre norske barnehagar [Doktorgradsavhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. NTNU Open.
Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(5), 364-375. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-05-03
Hammershøj, L. G. (Red.) (2022). Legekunst. Samfundslitteratur.
Hammershøj, L. G. (2023). Samskabelse som kunsten at skabe og forandres sammen. BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur, 39(67), 12. https://doi.org/10.7146/buks.v39i67.137351
Halland, S. J. A., & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar. Toddlaren i møte med materiale. I T. Gulpinar, L. Hernes og N. Winger, (red.) Blikk fra barnehagen (s.119-146). Fagbokforlaget.
Hovik, L. (2011). Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier, 8(15), 19–29. https://tidsskrift.dk/peripeti/article/view/108208
Hovik, L. & Henning, A. H. (2019). Lydhørt Samspill – Oppmerksomhet på lyd ved bruk av ReMida-materialer med de aller minste i barnehagen. DRAMA: Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 56(1), 28-35. https://doi.org/10.18261/issn.2535-4310-2019-01-0
Irwin, R. L. (2017). Becoming a/r/tography. In M.R. Carter & V. Triggs (Eds.) Arts Education and Curriculum Studies (pp. 193-210). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315467016
Irwin, R. L & Springgay, S. (2008). Being with a/r/tography. Sense.
Ilje-Lien, J. (2020). Sårbarhet i møte med den tause Andre. En Kristeva-inspirert utforsking av barnehagelæreres samspill med barn som er nykommere til norsk språk og barnehagekontekst [Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Innlandet]. INN. https://hdl.handle.net/11250/2655022
Jensen, J. O., Jørgensen, H. H., Sand, A. L., Hansen, J. H., Lieberoth, A., & Skovbjerg, H. M. (2022). Deltagelsesmuligheder i kreativ leg: et design based research-studie af leg i skolen. BUKS - Tidsskrift for Børne-og Ungdomskultur, 38(66), 39-53. https://doi.org/10.7146/buks.v38i66.133771
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal Akademisk.
LeBlanc, N. & Irwin, R. L. (2019). A/r/tography. I G. W. Noblit (Ed.), Oxford Encyclopedia of Qualitative Research Methods in Education (pp. 1-21). https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190264093.013.393
Lindqvist, G. (2012). Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal.
Lund, S. (2021). Fysisk aktivt lekende intervju. I L. M. Fasting, L.L. Skreland & J. Kampmann, J. (red.), Å forske blant barn. Kvalitative metoder (s. 36-54). Cappelen Damm Akademisk.
Lunde, C. & Brodal, P. (2022). Lek og læring i etnevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kanødelegge barns lærelyst. Universitetsforlaget.
Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi (B. Nake, Overs. til dansk). Pax. (Opprinnelig utgitt 1945) https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304013
Myhre, C. O. & Waterhouse, A. H. (2023). Metodologiske ut-viklinger i en mindre forskning. I C. O. Myhre & A. H. L. Waterhouse (red.), Metodologiske ut-viklinger. Om kvalitativ og post-kvalitativ forskning i barnehagefeltet. Fagbokforlaget.
Nagel, L. & Hovik, L. (2014, 11. april). Interaktiv scenekunst for barn – tyranni eller magi? Morgenbladet, Kunstløftet, s. 22-27. https://www.kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/kl-artikkel-2014-medvirknig-hovik-og-nagel
Nagel & Hovik (2017). Sesam – et kunstnerisk forskningsprosjekt om interaktive dramaturgier i scenekunst for barn. I L. Hovik & L. Nagel (red.), Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn (s. 31-54). Fagbokforlaget.
Nilsen, T. R., Bjørnestad, E., & Hannås, B. M. (2022). Utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(3). 171-191. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.287
Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Pedagogisk forum.
Nordtømme, S. (2016). På vei mot en rom(s)lig pedagogikk: En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet. [Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. http://hdl.handle.net/11250/2373513
Ree, M. (2020). Vilkår for barns medvirkning i fellesskap i barnehagen [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger]. UiS Scholarly Publishing Services. https://doi.org/10.31265/usps.63
Ross, M. (1978). The Creative Arts. Heinemann Educational Books.
Rossholt, N. (2012). Kroppens tilblivelse i tid og rom. Analyser av materielle-diskursive hendelser i barnehagen [Doktorgradsavhandling, NTNU]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/269067
Skovbjerg, H. M. (2021). On Play. Samfundslitteratur.
Skovbjerg, H. M., & Jørgensen, H. H. (2021). Legekvaliteter: Udvikling af et begreb om det legende i lærer- og pædagoguddannelsen. Tidsskriftet Læring og Medier (LOM), 14(24). https://doi.org/10.7146/lom.v14i24.127125
Sundsdal, E. & Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 1, 1-11. http://dx.doi.org/10.17585/ntpk.v1.89
Sørensen, M. C. (2023). Interagerende mesterskaber. BUKS - Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur, 39(67), 14. https://doi.org/10.7146/buks.v39i67.137346
Waterhouse, A.-H. L., Søyland, L., & Carlsen, K. (2019). Eksperimentelle utforskinger av materialer og materialitet i transmaterielle landskaper. FormAkademisk, 12(1), Art. 1, 1-21. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2648
Waterhouse, A.-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Ødegaard, E. E. (2021). Reimagining “Collaborative Exploration”—A Signature Pedagogy for Sustainability in Early Childhood Education and Care. Sustainability, 13(9), 5139. https://doi.org/10.3390/su13095139
Ødegaard, E. E.; Hu, A.; Severina, E.; Oropilla, C. T.; & Birkeland, Å. (2023) Felles utforskning som arbeidsform – en vei å vise – en vei å gå. Rapport fra en nasjonal studie om innhold og arbeidsmåter i barnehagen (KINDknow notes series 8). Høgskulen på Vestlandet, BARNkunne. Senter for barnehageforsking. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/barnkunne/felles-utforskning-som-arbeidsform---rapport-fra-nasjonal-studie-om-barnehagens-innhold-og-arbeidsmater-kindknownoteseries_2023_.pdf
Østern, T. P. (2017). Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(5), 7-27. https://doi.org/10.23865/jased.v1.982
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2024 Anette Sofie Bernsen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).
- The author(s) must manage their economic reproduction rights to any third party.
- The journal makes no financial or other compensation for submissions, unless a separate agreement regarding this matter has been made with the author(s).
- The journal is obliged to archive the manuscript (including metadata) in its originally published digital form for at least a suitable amount of time in which the manuscript can be accessed via a long-term archive for digital material, such as in the Norwegian universities’ institutional archives within the framework of the NORA partnership.
Readers of the journal can print out the published manuscripts under the same conditions as apply to the reproduction of physical copies.
Cited by
