Kunst- og designfagenes plassering i videregående opplæring 1976-2006
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.113Emneord (Nøkkelord):
videregående opplæring, kunstfag, designfag, husflidsfag, studiekompetanse, formgivingsfag, Reform 94Sammendrag
Da yrkesskoler, husflidsskoler og gymnas i Norge ble samlet i én felles videregående skole i 1976, var en av intensjonene at elevene skulle kunne kombinere praktisk og teoretisk utdanning. På ”husflidslinja” fikk kunst- og designfagene gode rammer for utvikling, men elevene fikk ingen sluttkompetanse. I perioden 1994-2006 fikk kunst- og designfagene stor oppslutning med utdanningstilbudet Tegning, form og farge med studiekompetanse. Denne hybriden ble opprettet under den yrkesfaglige studieretningen Formgivingfag, og den fungerte som et studieforberedende tilbud som både ga studiekompetanse og realkompetanse som grunnlag for opptak på høyere utdanning innen kunst, design og arkitektur. Ambisjonen fra 1976 om å kombinere teoretiske og praktiske fag har blitt fulgt opp med å øke antall obligatoriske teoretiske allmennfag på de yrkesfaglige studieretningene, spesielt etter 1994. Departementet har ikke på tilsvarende måte pålagt skolene å integrere flere praktiske fag på allmennfaglig studieretning. Det valgbare linje-/studieretningsfaget Form og farge har derfor bare i beskjedent omfang blitt gitt som tilbud til elevene i denne perioden.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).