Kunst og håndverk – fag eller tverrfaglig felt?
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.352Emneord (Nøkkelord):
Kunst og håndverk, fagdiskurs, hovedområder, sløyd, tegning, kunstfag, mediefag, tekstil, forming, det hellige og det profaneSammendrag
Opprettelsen av skolefaget forming, og senere kunst og håndverk, blir gjerne beskrevet som en sammenslåing av håndverksfagene sløyd, håndarbeid og tegning. I artikkelen bruker jeg faghistorien og ulike beskrivelser av kontroversen som har eksistert i forming/kunst og håndverk til å vise at kunst og håndverk best kan beskrives som et tverrfaglig felt snarere enn et fag i vitenskapsfaglig betydning. Gjennom to nasjonale spørreundersøkelser, Skolefagsundersøkelsen 2009 og Skolefagsundersøkelsen 2011, er lærernes fagpraksis og faglige prioriteringer i ungdomsskole og barneskole kartlagt. Funnene viser at faget praktiseres svært ulikt, og at særlig høyt utdannede lærere i ungdomsskolen er spesialiserte innen en eller flere tradisjoner og materialområder innenfor skolefaget kunst og håndverk. Artikkelen vil synliggjøre de ulike tradisjonene som inngår i skolefaget på et formelt nivå, og foreslår en viss grad av spesialisering innenfor fagområdet i lærerutdanningen. Spesialiserte fagmiljøer i lærerutdanningen foreslås for at utviklingen av innhold og metoder i grunnskolens praksis som kan inngå i det tverrfaglige feltet kunst og håndverk skal bli mer målrettet og kvalitetsorientert.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).