Kampen om skoleanlegget - historikken bak baseskolene
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.383Emneord (Nøkkelord):
Skoleanlegg, baseskoler, tradisjonelle skoler, klasserom, skolearkitektur, utdanningspolitikkSammendrag
I løpet av de siste årene har vi sett eksempler på harde kamper om arkitekturen til nye skoleanlegg. Jeg lar i denne artikkelen fire sentrale stemmer i denne debatten komme til ordet. De fire stemmene tilhører tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten Harald Øvland og hovedverneombud i Oslo-skolen Knut Myhrer. Disse stemmene vil belyse blant annet: hvem som ønsket baseskolene velkommen, hvorfor baseskolene ble ønsket velkommen, hvem som opponerte mot baseskolene og hvorfor det ble opponert mot baseskolene. Kvartetten vil også belyse i hvilken grad Kunnskapsløftet kan sies å legitimere baseskolene og i hvilken grad lærerne har vært med på utformingen av de nye skoleanleggene.
Nedlastinger
Publisert
2013-09-28
Hvordan referere
Vinje, E. (2013). Kampen om skoleanlegget - historikken bak baseskolene. FormAkademisk, 6(3). https://doi.org/10.7577/formakademisk.383
Utgave
Seksjon
Artikler
Lisens
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Verket vil bli publisert OpenAccess med en Creative Commons 4.0-lisens som tillater alle å lese, dele og tilpasse innholdet, også kommersielt, under lisensvilkårene:
Dette verket må tilskrives/ krediteres på riktig måte, en lenke må gis til CC-BY 4.0-lisensen, og endringer som er gjort må angis på en rimelig måte, men ikke på noen måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.