Fra feltnotater til etnografisk tegneserie

metodologiske refleksjoner

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.5666

Emneord (Nøkkelord):

Antropologisk feltarbeid, etnografisk tegneserie, refleksiv metodologi

Sammendrag

Denne artikkelen handler om hvordan man kan overkomme metodiske og metodologiske utfordringer gjennom å lage en tegneserie av etnografiske feltnotater som er samlet ved å gjøre antropologisk feltarbeid. Utgangspunktet for artikkelen er at noen ganger kommer feltnotater og ord til kort, når man skal reflektere og analysere datamaterialet som er samlet inn ved å gjøre disse observasjonene om til tekst. Artikkelen søker med andre ord å vise hvordan både det visuelle og det tekstlige som skapes, når man lager en tegneserie, bringer meg seg viktige perspektiver som man kan bruke i selve fortolkningen og analysen av ens datamateriale og virke som et supplement til feltdagboken. Det er tidligere skrevet artikler om å bruke tegninger i kvalitativ forskning, av forskere som kan tegne, det denne artikkelen derimot er et forsøk på; er å vise at selv vi, som ikke kan tegne, kan med stor nytte bytte ut det skriftlige med det visuelle å få ulike fruktbare resultater.

Forfatterbiografi

Audhild Lindheim Kennedy, Universitetet i Sørøst-Norge

PhD-stipendiat
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

 

Referanser

Allern, T. H. (2016). Fakta, fiksjon og læring – Levende rollespill (LAIV) i historieundervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 15–25. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-01-03

Barone, T. (2001). Science, art and the predispositions of educational researcher. Educational Researchers, 7(30), 3–45. https://doi.org/10.3102/0013189X030007024

Blaisdell, C., Arnott, L. & Wall, K. (2019). Look Who’s Talking: Using creative, playful arts-based methods in research with young children. Journal of Early Childhood Education, 17(1), 14–31. https://doi.org/10.1177/1476718X18808816

Cowan, K. & Kress, G. (2017). Documenting and transferring meaning in the multimodal World. ‘Reconsidering’ transcription. I F. Serafini, & E. Gee (Eds.). Remixing Multiliteracies: Theory and Practice from New London to New Times (pp. 50–61). Teachers’ College Press.

Delamont, S. (2004). Ethnography and participant observation. I C. Seale, G. Gobo, J. F. Gubrium & D. Silverman (Eds.). Qualitative Research Practice (pp. 205–218) Sage. https://doi.org/10.4135/9781848608191

Dittmer, J. (2010). Comic book visualities: a methodological manifesto on geography, montage and narration. Transaction of the Institute of British Geographers, 35(2), 222–236. https://doi.org/10.1111/j.1475-5661.2009.00376.x

Eisner, W. (1985). Comics and Sequential Art. Poorhouse Press. https://alphalight.files.wordpress.com/2010/07/will-eisner-theory-of-comics-sequential-art.pdf

Emerson, R. M., Fretz, R. I. & Shaw, L. L. (1995). Writing Ethnographic Fieldnotes. The University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226206851.001.0001

Fangen, K. (2004). Deltagende observasjon. Fagbokforlaget.

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. Ed). Fagbokforlaget.

Forde, S. D. (2022). Drawing your way into ethnographic research: comics and drawing as arts-based methodology. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 14(4), 648–667. https://doi.org/10.1080/2159676X.2021.1974929

Frisch, N. S. (2023). Uformell tegning og formell tegneudervisning sett i lys av teori om lek. Om professor Liv Merete Nielsens bidrag for å fremme visuell kompetanse. FormAkademisk, 16(3), 1–13. https://doi.org/10.7577/formakademisk.5174

Frøystad, K. (2003). Forestillingen om det ‘ordentlige’ feltarbeid. I M. Rugkåsa & K. T. Thorsen (red.). Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge (s. 32–64). Gyldendal akademisk.

Greene, M. (1995) Releasing the imagination: Essays on Education, the arts and social change. Jossey-Bass.

Griffin, N. S. (2019). Comic and visual biography: Sequential art in social research. Visual Studies, 34(4). https://doi.org/10.1080/1472586X.2019.1691940

Han, J. H. J. (2008). Missionary. Aether: the Journal of Media Geography, 3, 58–83.

Harper, D. (2012). Visual Sociology. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203872673

Hayman, G. & Pratt, H. J. (2005). What are Comics. I D. Goldblatt & L. Brown (red.). A Reader in Philosophy of the Arts (s. 410–424). Pearson Education.

Howell, S. (2018). Ethnography. I F. Stein (red.). The Cambridge Encyclopedia of Anthropology. Open Encyclopedia of Anthropology. https://doi.org/10.29164/18ethno

Irwin, R. L. & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry Through Art and Text. Qualitative Inquiry, 11(6), 813–956. https://doi.org/10.1177/1077800405280696

Jewitt, C, Kress, G., Ogborn, J. & Tsatsarelis, C. (2001). Exploring learning through visual, actional and linguistic communication: The multimodal enviroment of a science classroom. Educational review, 53(1), 5–18. https://doi.org/10.1080/00131910123753

Johanson, L. B. & Pedersen H. C. (2019). ‘La elva leve:’: Alta-saken som rollespill i historieundervisning. Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education, (2), 72–89. https://journals.lub.lu.se/nordidactica/article/view/19961/18007

Luff, I. (2000). ‘I’ve been in the Reichstag’: rethinking roleplay. Teaching History, (100), 8–17.

Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget.

Magelssen, S. (2004). Performance Practices of (Living) Open-Air Museums (And a New Look at ‘Skansen’ i American Living Museum Discourse). Theatre History Studies, 24, 125–149.

Meskin, A. (2007). Defining Comics. The Journal of Aesthetics and Art Criticism, 65(4), 369–379. https://doi.org/10.1111/j.1540-594X.2007.00270.x

Nielsen, L. M. (2000). Drawing and spatial representation. Reflection on purposes for art education [Doktorgradsavhandling, Arkitekthøgskolen i Oslo]. Adora. https://aho.brage.unit.no/aho-xmlui/handle/11250/2623403

Nordby, G. (2020). Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2654738

Pink, S. (2013). Doing Visual Ethonography (1. Ed.). Sage.

Pink, S. (2015). Doing Sensory Ethnography (2. Ed.). Sage. https://doi.org/10.4135/9781473917057

Sherman, A. (u.å.). What is a Storyboard. StoryboardThat. https://www.storyboardthat.com/articles/e/what-is-a-storyboard

Simpson, B. & Coleman, S. (2017). Ethnography. The Discover Anthropology. https://www.discoveranthropology.org.uk/about-anthropology/glossaryofterms.html

Skjelbred, B. H. (2021). Lærerens oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktorgradsavhandling, Høgskulen på Vestlandet]. HVL Open. https://hdl.handle.net/11250/2760505

Søyland, L. & Waterhouse, A.-H., L. (2024). Ikke helt A4! Betydningen av utforskende, kroppslige og materielle tegneprosesser. FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5672

UNESCO. (u.å.). Rjukan Notodden Industrial Heritage Site. World Heritage List. https://whc.unesco.org/en/list/1486/

Vaart, G. v. d., Hoven, B. v., & Huigen, P. P. (2018). Creative and Arts-Based Research Methods in Academic Research: Lessons from a Participatory Research Project in the Netherlands. FQS, 19(2), 1-30. https://doi.org/10.17169/fqs-19.2.2961

Vassbotten, O. A. (2022, 20. oktober). Gamle bilder forteller – fra årsskriftet 2015. Notodden historielag. https://notoddenhistorielag.no/2022/10/gamle-bilder-forteller-fra-arsskriftet-2015/

Voyer, A. & Trondman, M. (2017). Between theory and social reality: Ethnography and Interpretation and Social Knowledge: Introduction to the special issue. Ethnography 18(1), 3–9. https://doi.org/10.1177/1466138115592415

Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur. SEEK.

Ramme fra tegneserie med motiv som viser elever og forsker på vei til husmannsplassen.

Nedlastinger

Publisert

2024-09-16

Hvordan referere

Kennedy, A. L. (2024). Fra feltnotater til etnografisk tegneserie : metodologiske refleksjoner . FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5666

Cited by