Hva kan man oppnå gjennom universell utforming? En undersøkelse av ulike sider ved begrepet

Inger Marie Lid

doi:10.7577/formakademisk.57

Hva kan man oppnå gjennom universell utforming? En undersøkelse av ulike sider ved begrepet

Forfattere

Inger Marie Lid Stipendiat, Høgskolen i Oslo

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.57

Sammendrag

Strategien universell utforming står for noe nytt, fordi vekten legges på inkludering og likestilling. Fra å tilrettelegge for funksjonshemmede, skal planleggingen ta utgangspunkt i variasjoner i funksjonsevne og et stort menneskelig mangfold. Målet er å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Begrepet universell utforming drøftes med utgangspunkt i offentlige dokumenter og ny norsk lovgivning, som lovfester nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Funksjonshemming forstås i dag som en relasjon mellom individ og omgivelser. Universell utforming kan bidra til å skape inkluderende omgivelser med god tilgjengelighet, og dermed legge til rette for samfunnsdeltakelse. Artikkelen peker på behov for en innholdsbestemmelse som muliggjør evaluering av konkrete løsninger. Det er også nødvendig med mer teoretisk arbeid, og en kritisk tilnærming til hva det er mulig å oppnå gjennom universell utforming.

Forfatterbiografi

Inger Marie Lid, Stipendiat, Høgskolen i Oslo

Er tilknyttet Storbyprogrammet. Utdannet teolog.

Nedlastinger

Publisert

2009-08-31

Hvordan referere

Lid, I. M. (2009). Hva kan man oppnå gjennom universell utforming? En undersøkelse av ulike sider ved begrepet. FormAkademisk, 2(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.57

Last ned referanse

Utgave

Vol 2 Nr. 1 (2009): Designdialoger. Temanummer

Seksjon

Artikler

Lisens

Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).