Sub-nasjonale styringsnivåer i et fler-nivå-administrativt system

Dag Ole Teigen; Jarle Trondal

doi:10.7577/nat.4868

Forfattere

Dag Ole Teigen Universitetet i Agder https://orcid.org/0000-0003-2972-0135
Jarle Trondal Universitetet i Agder https://orcid.org/0000-0002-6723-7761

DOI:

https://doi.org/10.7577/nat.4868

Nøgleord:

Fler-nivå-administrasjon, Sub-nasjonalt nivå, EØS-avtalen, Regionalt nivå, Regioner, Fylkeskommuner

Resumé

Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.

Metrik

Metrik indlæses ...

Referencer

Abels, G. & Battke, J. (2019). “Regional governance in the EU or: ‘what happened to the 'Europe of the regions'?”. In Abels, G. & Battke (Red), Regional Governance of the EU (s. 1-14). Cheltenham, UK and Northampton, US: Edward Elgar Publishing. https://doi.org/10.4337/9781788978620 https://doi.org/10.4337/9781788978620.00007

Aberbach, J.D., Putnam, R.D. & Rockman, B.A. (1981). Bureaucrats and Politicians in Western Democracies. Cambridge, MA: Harvard University Press. https://doi.org/10.4159/9780674020047 https://doi.org/10.4159/9780674020047

Aberbach, J.D. & Rockman, B.A. (2000). In the Web of Politics. Three Decades of the US Federal Executive. Washington, DC: Brookings Institution.

Adam, C., Hurka, S., Knill, C. & Steinebach, Y. (2019). Policy Accumulation and the Democratic Responsiveness Trap. Cambridge, UK: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781108646888 https://doi.org/10.1017/9781108646888

Bauer, M., & Trondal, J. (2015). The Palgrave Handbook of the European Administrative System. London: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137339898 https://doi.org/10.1057/9781137339898

Benz, A. & Sonnicksen, J. (Red.). (2021). Federal Democracies at Work: Varieties of Complex Government. Toronto: University of Toronto Press. https://doi.org/10.3138/9781487539481 https://doi.org/10.3138/9781487539481

Brunsson, N. & Olsen, J. P. (1990). Makten att reformera. Stockholm: Carlssons bokförlag.

Bulmer, S. & Lequesne, C. (Red.). (2013). The Member States of the European Union. Oxford University Press.

Bursens, P. (2013). Europeanization and Sub-national Authorities. In S. Bulmer & C. Lequesne (Eds.), The Member States of the European Union. (2. ed., p. 384-407). Oxford: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/hepl/9780199544837.003.0016

Christensen, T. (1991). Bureaucratic roles: political loyalty and professional autonomy. Scandinavian Political Studies, 14(4), 303-320. https://doi.org/10.1111/j.1467-9477.1991.tb00121.x https://doi.org/10.1111/j.1467-9477.1991.tb00121.x

Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P. & Trondal, J. (2018). Sentralforvaltningen. Oslo: Universitetsforlaget.

Christensen, T., Lægreid, P., Roness, P. G. & Røvik, K. A. (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.

Egeberg, M. (2003). How Bureaucratic Structure Matters: An Organizational Perspective. In B. G. Peters & J. Pierre (Eds.), Handbook of Public Administration (p. 116-126). London: Sage. https://doi.org/10.4135/9781848608214.n10

Egeberg, M. (2004). An organisational approach to European integration: Outline of a complementary perspective. European Journal of Political Research, 43(2), 199-219. https://doi.org/10.1111/j.1475-6765.2004.00151.x https://doi.org/10.1111/j.1475-6765.2004.00151.x

Egeberg, M. (red.). (2006). Multilevel Union Administration. Houndmills: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230502222 https://doi.org/10.1057/9780230502222

Egeberg, M. (2010). EU-administrasjonen: Senterdannelse og flernivåforvaltning. ARENA Working Papers, nr. 10.

Egeberg, M. & Trondal, J. (2009). National agencies in the European administrative space: Government driven, Commission driven, or networked? Public Administration, 87(4), 779–790. https://doi.org/10.1111/j.1467-9299.2009.01779.x https://doi.org/10.1111/j.1467-9299.2009.01779.x

Egeberg, M. & Trondal, J. (2011). Forvaltningsmessige konsekvenser av EØS/EU. Sentral-administrasjonen – norsk og europeisk. Europautredningen, rapport nr.1.

Egeberg, M. og Trondal, J. (2018). An Organizational Approach to Public Governance: Understanding and Design. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780198825074.003.0001 https://doi.org/10.1093/oso/9780198825074.001.0001

EU (2012). Konsolidert utgave av traktaten om Den europeiske union. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/europa/lisboatraktat/konsolidert-traktat.pdf

Fossum, J.E. & Graver, H.P. (2018). Squaring the Circle on Brexit: Could the Norway Model Work? Bristol: Bristol University Press and Policy Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv56fgzd https://doi.org/10.2307/j.ctv56fgzd

Genschel, P., & Jachtenfuchs, M. (2014). Beyond the regulatory polity?: The European integration of core state powers. Oxford: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199662821.001.0001 https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199662821.001.0001

Grindheim, J. E. & Trondal, J. (red.). (2007). Europeisk integrasjon og regional endring. Bergen: Fagbokforlaget.

Gulick, L. (1937). Notes on the theory of organization. Classics of organization theory, 3 (1937), 87-95.

Jacobsen, D. I. (2012). Organisasjonsendringer og endringsledelse (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Kühn, N. S. B. (2020). Ever closer administrative institutions? Impacts of the European Union on national decision-making processes (Doktoravhandling). Universitetet i Agder, Kristiansand.

Landau, M. (1969). Redundancy, rationality, and the problem of duplication and overlap. Public Administration Review, 29(4), 346-358. https://www.jstor.org/stable/973247 https://doi.org/10.2307/973247

Lægreid, P. & Olsen, J. P. (1978). Byråkrati og beslutninger. Bergen: Universitetsforlaget.

March, J.G. & Olsen, J.P. (1989). Rediscovering Institutions. New York, NY: The Free Press.

March, J.G. & Olsen, J.P. (2009). The logic of appropriateness. ARENA Working Papers, 04/09. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199548453.003.0034 https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199548453.003.0034

Mastenbroek, E. & Sindbjerg Martinsen, D. (2018). Filling the gap in the European administrative space: The role of administrative networks in EU implementation and enforcement. Journal of European Public Policy, 25(3), 422-435. https://doi.org/10.1080/13501763.2017.1298147 https://doi.org/10.1080/13501763.2017.1298147

Meld. St. 22 (2015–2016). Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-20152016/id2481778/

NOU 2012: 2 (2012). Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/id669368/

Prop. 84 S (2016–2017). Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-84-s-20162017/id2546597/

Scott, W.R. (1981). Organizations: Rational, Natural, and Open Systems. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.

Selznick, P. (1957). Leadership in Administration. New York: Harper & Row.

Simon, H. (1957). Administrative behavior. New York: The Free Press.

Tatham, M. (2014). Limited Institutional Change in an International Organization: the EU’s Shift Away from ‘Federal Blindness’. European Political Science Review, 6(1), 21-45. https://doi.org/10.1017/S1755773912000240 https://doi.org/10.1017/S1755773912000240

Tatham, M. & Mbaye, H.A.D. (2018). Regionalization and the transformation of policies, politics, and polities in Europe. Journal of Common Market Studies, 56(3), 656-671. https://doi.org/10.1111/jcms.12713 https://doi.org/10.1111/jcms.12713

Teigen, D.O. & Trondal, J. (2015). Fler-nivå-administrasjon på statistikkområdet. Nordisk Administrativt Tidsskrift, 92(3), 24-43. https://www.djoef-forlag.dk/openaccess/nat/files/2015/2015_3/NAT_3_2015_4.pdf

Trondal, J. (2007). Offentlig forvaltning under internasjonalt press. I J. E. Grindheim & J. Trondal (red.), Europeisk integrasjon og regional endring (s. 73-94). Bergen: Fagbokforlaget.

Trondal, J. (2010). An Emergent European Executive Order. Oxford: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199579426.001.0001 https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199579426.001.0001

Trondal, J. (2011). Domestic agencies in an emergent European executive order. Journal of European Integration, 33(1), 55-74. https://doi.org/10.1080/07036337.2010.526708 https://doi.org/10.1080/07036337.2010.526708

Trondal, J. (2021). Administrative structures for multilevel governance. In: A. Benz, J. Broschek, & W. Laurier (Eds,), A Research Agenda for Multilevel Governance (p. 57-75). Cheltenham: Edward Elgar. https://doi.org/10.4337/9781789908374 https://doi.org/10.4337/9781789908374

Trondal, J. & Kühn, N. (2018). Norsk Europaforvaltning: Et organisasjonsteoretisk perspektiv på departementenes EU-arbeid. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2(3), 46-64. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2018-02-03-01 https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2018-02-03-01