Å forstå regionale forskjeller i gjennomføring i videregående opplæring

Authors

  • Elisabeth Hovdhaugen Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
  • Asgeir Skålholt Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

DOI:

https://doi.org/10.7577/njcie.3281

Keywords:

upper secondary education, vocational education, completion rate, regional differences

Abstract

Earlier studies have demonstrated large county differences in rates of completion in upper secondary education in Norway, and to explain this it is usual to control for individual characteristics. However, this article's main focus is the context the student is growing up in, how municipal traits can help explain countywide variations in completion. Controlling for individual and context (municipal) characteristics decreases the county differences, and this is particularly true for academically-oriented programs. For vocational programs, however, there are still differences, but these can be partly explained by contexts, such as the home municipality's educational level, unemployment, industrial structure and centrality. We find that different aspects of the home municipality appear to affect educational programs differently. If the parent’s educational level is high, the chance of completing the academic programme or programme for health and social studies increases, while to come from a less urban area increases the chance of completing the programmes building and construction and technical and industrial production.

 Sammendrag

Det har lenge vært påvist store fylkesforskjeller i gjennomføring i videregående opplæring i Norge, og for å ta hensyn til dette har det i tidligere studier vært vanlig å kontrollere for ulike individkjennetegn. Denne artikkelens hovedfokus er imidlertid å se på disse regionale forskjellene. Hva betyr konteksten eleven vokser opp i, det vil si hjemsted eller hjemkommune, og hvordan kan det bidra til å forklare fylkesvise variasjoner i fullføring? Fylkesforskjellene i gjennomføring reduseres om man kontrollerer for ulike typer kjennetegn på individ- og stedsnivå, og dette gjelder spesielt for studieforberedende utdanningsprogrammer. For yrkesfaglige programmer gjenstår derimot noen forskjeller om man kontrollerer for individkjennetegn, men disse forskjellene kan delvis forklares av kontekst, slik som hjemkommunens utdanningsnivå, ledighet, næringsstruktur og sentralitet. Vi finner at ulike aspekter ved hjemkommunen ser ut til å påvirke ulike utdanningsprogrammer ulikt, ved at høyt utdanningsnivå øker sjansen for å fullføre studiespesialisering eller helse- og sosialfag, mens for eksempel det å komme fra en ikke-sentral kommune er positivt for gjennomføring i bygg og anleggsfag eller teknikk og industriell produksjon. 

Downloads

Download data is not yet available.

Metrics

Metrics Loading ...

References

Angrist, J. D. & Lavy, V. (1999). Using Maimonides' rule to estimate the effect of class size on scholastic achievement. The Quarterly Journal of Economics, 114(2), 533-575. DOI: https://doi.org/10.1162/003355399556061

Becker, G. S. (1975). Human capital: A theoretical and empirical analysis, with special reference to education. New York: National Bureau of Economic Research.

Borge, L.-E., Falch, T. & Strøm, B. (2011). Fullføring i videregående opplæring: Kan vi forklare variasjonen mellom fylker og regioner? Samfunnsøkonomen, (5), 22-32.

Boudon, R. (1974). Education, opportunity, and social inequality: Changing prospects in western society. New York: Wiley.

Bourdieu, P. & Passeron, J.-C. (1990). Reproduction in education, society and culture. London: Sage.

Fiva, J. H., Halse, A. & Natvik, G. J. (2012). Local Government Dataset. I: www.jon.fiva.no/data.htm.

Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2008). Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring. Delrapport 1. Evaluering av Kunnskapsløftet (Rapport 40/2008). Oslo: NIFU STEP.

Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2010). En, to...tre? Den vanskelige overgangen – Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring (Rapport 21/2010). Oslo: NIFU STEP.

Frøseth, M. W. & Vibe, N. (2014). Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til videre utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet (NIFU-rapport 3/2014). NIFU.

Granovetter, M. S. (1973). The strength of weak ties. The American Journal of Sociology, 78(6), 1360-1380. DOI: https://doi.org/10.1086/225469

Helland, H. & Støren, L. A. (2004). Videregående opplæring – progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser. Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn (Skriftserie 26/2004). Oslo: NIFU STEP.

Høst, H. (Red.). (2014). Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på opplæringen i bedrift. Rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Oslo: NIFU.

Høst, H., Seland, I., Skålholt, A. & Sjaastad, J. (2014). Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av lærlingformidling i 3 fylker (NIFU-rapport 7/2014). Oslo: NIFU.

Markussen, E. (2010). Valg og gjennomføring av videregående opplæring før Kunnskapsløftet. Acta Didactica, 4(1), 1-18. DOI: https://doi.org/10.5617/adno.1057

Markussen, E. (2016). Forskjell på folk! I K. Reegård & J. Rogstad (Red.), De frafalne. Om frafall i videregående opplæring (s. 22-61). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Markussen, E., Frøseth, M. W. & Sandberg, N. (2011). Reaching for the Unreachable: Identifying Factors Predicting Early School Leaving and Non-completion in Norwegian Upper Secondary Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(3), 225-253. DOI: https://doi.org/10.1080/00313831.2011.576876

Olsen, O. J., Reegård, K., Seland, I. & Skålholt, A. (2014). På sporet av kvaliteter i lærlingenes læringsmiljø og overgang mellom skole og læretid IH. Høst (Red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på opplæringen i bedrift. Rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (s. 17-84). Oslo: NIFU.

Reiling, R. B. & Strøm, B. (2015). Upper secondary school completion and the business cycle. The Scandinavian Journal of Economics, 117(1), 195-219. DOI: https://doi.org/10.1111/sjoe.12088

Sacerdote, B. (2011). Peer Effects in Education: How Might They Work, How Big Are They and How Much Do We Know Thus Far? (kap 4, s. 249-277), in Hanuschek, E.A, Muchin S & Woessmann, L. (eds). Handbook of the Economics of Education, Vol 3. Amsterdam: Elsvier

SSBs standard for sentralitet (2008). Sentralitet. Hentet fra https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/versjon/468/koder

Stiglitz, J. E. & Greenwald, B. C. (2014). Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress. New York: Columbia University Press.

Støren, L. A., Helland, H. & Grøgaard, J. B. (2007). Og hvem stod igjen…? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene 1999–2001 (Rapport 14/2007). Oslo: NIFU STEP.

Vibe, N., Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjunkturer. Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring» (NIFU-rapport 26/2012). Oslo: NIFU.

Vogt, K. C. (2017). Vår utålmodighet med ungdom. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(1), 105-119. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2017-01-05

Von Simson, K. (2014). Frafall i videregående skole og lokale arbeidsmarkedsforhold. Søkelys på arbeidslivet, 31(1-2), 42-58.

Downloads

Published

2019-12-11

How to Cite

Hovdhaugen, E., & Skålholt, A. (2019). Å forstå regionale forskjeller i gjennomføring i videregående opplæring. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 3(3), 24–42. https://doi.org/10.7577/njcie.3281