Tilrettelegging for dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i helsefagarbeiderutdanningen
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4282Emneord (Nøkkelord):
Dybdelæring, koherens, praksisbasert læring, læring i arbeidslivet, helhetlig yrkesopplæring.Sammendrag
Mye av forskningen innenfor det profesjonspedagogiske og yrkespedagogiske fagfeltet viser store relevansproblemer. Her er det manglede koherens mellom teori og praksis, og mellom innholdet i utdanningen og den utøvende praksis i feltet. Samtidig legger læreplanreformen Fagfornyelsen 2020 mer vekt på dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i opplæringen av helsefagarbeidere. Dette var bakgrunnen for en kvalitativ studie om hva som kan bidra til utvikling av dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse gjennom praksis i arbeidslivet for elever ved videregående trinn 2 (vg2) helsearbeiderfag (HFA). Forskningsspørsmålene handlet om hvilket innhold som kan utvikle elevers dybdelæring og helhetlige yrkeskompetanse, og hvordan praksis kan organiseres ved vg2 HFA, sett fra et arbeidsliv- og elevperspektiv. Empirigrunnlaget er basert på gruppeintervju av fire erfarne helsefagarbeidere som var praksisveiledere for elever i yrkespraksis, samt individuelle dybdeintervjuer av syv nyutdannede helsefagarbeidere fra ulike sykehjem (2018-2019). Resultatene viser mangel på koherens mellom skolen og arbeidslivet om hva som kjennetegner relevant innhold og organisering av praksisopplæringen ved vg2 HFA. Samtidig peker resultatene på viktigheten av innhold som vektlegger et helhetlig pasientsyn knyttet til yrkeskompetanse, i stedet for skoleoppgaver som vektlegger enkeltdisipliner og prosedyrer. Resultatene peker også på behov for en ny organisering av praksis, som innebærer et kollektivt ansvar for elevene på arbeidsplassen. Det fordi det gir bedre kontinuitet, samt bredere og mer varierte praksiserfaringer for elevene.
Nedlastinger
Referanser
Aspøy, T., Skinnarland, S. & Tønder, A. H. (2017). Yrkesfaglærerens kompetanse. (Fafo-rapport 2017:11). FAFO. https://www.fafo.no/images/pub/2017/20619.pdf
Billett, S. (2014). Integrating learning experiences across tertiary education and practice settings: A socio-personal account. Educational Research Review, 12, 1–13. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2014.01.002
Billett, S. & Choy, S. (2013). Learning through work: Emerging perspectives and new challenges. Journal of Workplace Learning, 25(4), 264-275. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2014.01.002
Buber, M. (1992). Jeg og Du. (H. Wergeland, Overs.). Cappelen Damm Akademisk.
Canrinus, E. T., Bergem, O. K., Klette, K. & Hammerness, K. (2015). Coherent teacher education programmes: Taking a student perspective. Journal of Curriculum Studies, 49(3), 313–333. https://doi.org/10.5617/adno.4730
Cochran-Smith, M. & Lytle, S. L. (1993). Inside/Outside: Teacher research and knowledge. Teachers College Press.
Dahl, T., Buland, T., Mordal, S. & Aaslid, B. (2012). På de samme stier som før – Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. (SINTEF rapport A23237). Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2012/pa-samme-stier.pdf
Dahlback, J., Olstad, H. B., Sylte, A. L. & Wolden, A.-C. (2020). The Importance of Authentic Workplace-Based Assessment: A Study From VET Teacher Education. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 7(3), 302–324. https://doi.org/10.13152/IJRVET.7.3.3
Dahlback, J., Olstad, H. B., Sylte, A. L. & Wolden, A.-C. (2019). Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 4(1), 1–29. https://doi.org/10.7577/sjvd.3234
Dahlback, J., Olstad, H. B., Sylte, A. L. & Wolden, A.-C. (2018). Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og pedagogisk praksis i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 8(3), 57–77. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.188357
Deichman- Sørensen, T. (2015). «Lik kvalitet» - fra yrkesstyring til ytrestyring, fra praksisfellesskap til fellesmarked. Fremveksten av en ny kvalitetsøkonomi i fag- og yrkesopplæringen. I O. Eikeland, H. Hiim & E. Schwencke (Red.), Yrkespedagogiske perspektiver (s. 140-167). Gyldendal Akademisk.
Dreyfus, H. L. & Dreyfus, S. E. (1986). Mind over Machine: The Power of human intuition and expertise in the era of the computer. Free press.
Eikeland, O. (2006). The validity of action research - validity in action research. I K. Aagaard Nielsen & L. Svensson (Red.), Action and interactive research: Beyond theory and practice (s. 193-240). Shaker Publishing.
Gadamer, H-G. (2003). Forståelsens filosofi: Utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen Damm.
Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2018). Dybdelæring og kjerneelementer i fag. Pedlex.
Gessler, M. (2017). The Lack of Collaboration Between Companies and Schools in the German Dual Apprenticeship System: Historical Background and Recent Data. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(2), 164-195. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.2.4
Gilje, Ø., Landfald, Ø. F. & Ludvigsen, S. (2018). Dybdelæring, historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Bedre skole, 30(4), 22-27. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/dybdelering/gilje_landfald_ludvigsen_bedre_skole_2018.pdf
Heggen, K., Smeby J.-C. & Vågan, A. (2015). Coherence: A longitudinal approach. I J.-C. Smeby & M. Sutphen (Red.), From Vocational to Professional Education (s. 70–88). Routledge.
Heggen, K. & Terum, L. I. (2013). Coherence in professional education: Does it foster dedication and identification? Teaching in Higher Education, 18(6), 656-669. https://doi.org/10.1080/13562517.2013.774352
Helsedirektoratet. (2012). «Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdstek-nologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene 2013-2030» (IS-1990). https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning forelever og arbeidsliv? Gyldendal Akademisk.
Hiim, H. (2015). Kvalitet i yrkesutdanningen: Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt om yrkesforankring av innholdet i yrkesutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), 136-148. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2015-02-07
Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epistemol-ogical Perspectives in a Curriculum Research Project aimed at Improving the Relevance of the Norwegian VET. International Journal for Research in Vocational Education and Training (IJRVET). 4(1) 1-19. https://doi.org/10.1080/13636820.2020.1734062
Kirkevold, M. (1999). Sykepleieteorier: analyse og evaluering (2. utg.). Ad Notam Gyldendal.
Koenen, A.-K., Dochy, F. & Berghmans, I. (2015). A phenomenographic analysis of the implementation of competence-based education in higher education. Teaching and TeacherEducation, 50, 1-12. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.tate.2015.04.001
Kolb, D. A. (2012). Erfaringslæring – processen og det strukturelle grundlag. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 283-298). (1. utgivelse 1984). Samfundslitteratur.
Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.udir.no/kl06/hea2-03
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Gyldendal Akademisk.
Meld. St. 28 (2015 – 2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Meld. St. 16 (2020-2021). Utdanning for omstilling - Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Mulder, M. (2017). Competence-based Vocational and Professional Education. Bridging the Wordls of Work and Education. Springer International Publishing.
National Research Council (2000). How People Learn: Brain, Mind, Experience and School: Expanded Edition. The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/9853
Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære – læring som sosial praksis. Hans Reitzels Forlag.
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepar-tementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Patton, M. Q (2015). Qualitative Research & Evalutation Methods. SAGE Publicatons.
Piaget, J. (1973). Psykologi og pædagogik. Hans Reitzels Forlag.
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet: fra vitenskapsteori til feltarbeid. Fagbokforlaget.
Schön, D. (1987). Educating the reflective practitioner. Basic Books.
Skaalvik, M. W., Normann, H. K. & Henriksen, N. (2011). Clinical learning environment and supervision: experiences of Norwegian nursing students - a questionnaire survey. Journal of clinical nursing, 20(15-16), 2294-2304. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2011.03727.x
Sylte, A.L. (2021). Profesjonspedagogikk: Relevant læring i praksis (3. utg.). Gyldendal Akademisk.
Sylte, A. L. (2020). Predicting the Future Competence Needs in Working Life: Didactical Implicat-ions for VET. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 7(2), 167–192. https://doi.org/10.13152/IJRVET.7.2.3
Sylte, A. L. (2018). Profesjonsretting og studentaktivitet. Scandinavian Journal of Vocations in Development. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2694
Sylte, A. L. (2017a). Didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning. HiOA Avhandlinger 2017 nr. 11. Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sylte, A. L. (2017b). Validitet i aksjonsforskning. I S. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø, L. H. Jensen, T. H. Steen-Olsen & E. Stjernstrøm (Red.). Teoretiske og empiriske perspektiver på aksjonsforskning i Norge (s. 443-462). Cappelen Damm Akademisk.
Travelbee, J. & Thorbjørnsen, K. M. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2019). Fagfornyelsen. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
Utdanningsdirektoratet. (2019a). Dybdelæring. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/
Utdanningsdirektoratet. (2018). Overordnet del av læreplanverket -verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/laringog-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/
Vibe, N., Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjukturer: Evaluering av Kunnskapsløftet: Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur,gjennomføring og kompetanseoppnåelse». (NIFU-Rapport 26/2012) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280897/NIFUrapport2012-26.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Wahlgren, B. & Aarkrog, V. (2012). Transfer: kompetence i en professionel sammenhæng. Aarhus University Press.
Young, M. (2004). Conceptualizing vocational knowledge. Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.), Workplace learning in context (s. 186-200). Routledge.
Aamodt, P. O., Carlsten, T. C., Caspersen, J., Grøgaard, J. B. & Røsdal, T. (2016). Kompetanse-utvikling blant yrkesfaglærere: En undersøkelse basert på OECD Teaching and Learning International Survey (TALIS). (NIFU-Rapport. 2016:6). NTNU Samfunnsforskning AS. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/kompetanseutvikling_blant_yrkesfaglarere.pdf
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Ann Sylte
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.