Kompetansemål i et yrkesopplæringsperspektiv
Om formulering av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4770Emneord (Nøkkelord):
yrkesfag, læreplan, kompetansemål, yrkesopplæring, læreplangruppeSammendrag
Denne artikkelen handler om utformingen av nye kompetansemål i den nye vg1-læreplanen for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag etter fagfornyelsen som ble iverksatt høsten 2020. Det er lett å tenke på kompetansemålene i en læreplan som noe «gitt», og formålet med denne artikkelen er derfor å vise hvilke valg og vurderinger som ligger bak utformingen av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan, nærmere bestemt vg1-læreplanen i restaurant- og matfag.
Siden kompetansemålene, slik de er utformet i læreplanen, har stor betydning for både innhold, læringsaktiviteter og vurdering i yrkesopplæringen, kan ny kunnskap om utforming av kompetansemål få betydning for ikke bare senere læreplanarbeid, men kanskje også for senere læreplananalyse og implementering av nye læreplaner på den enkelte skole.
Artikkelen bygger på intervjuer med medlemmene i læreplangruppen med ansvar for utvikling av den nye vg1-læreplanen i restaurant- og matfag fire ganger i perioden fra oktober 2018 til juni 2019. Da var læreplangruppens arbeid sluttført idet utkastet til ny læreplan ble sendt til Utdanningsdirektoratet (UDIR) for godkjenning.
Resultatet fra intervjuene antyder at læreplangruppen posisjonerer seg i en pragmatisk tradisjon med vekt på eklektisk valg av yrkesteori og relevant yrkespraksis ved bruk av både handlings- og kunnskapsverb i kompetansemålene. Kompetansemålene er relativt vide og åpne for tolkning, men likevel tydelig definerte med ett læringsmoment i hvert mål. Læreplanmålene er også fag- og yrkesnøytrale på den måten at ingen enkeltyrker favoriseres, noe som åpner for at elever med ulike yrkesønsker kan gjennomføre en tidlig spesialisering allerede i vg1. Artikkelen oppsummeres med fire momenter som kan tjene som ramme for senere arbeid med formulering av kompetansemål i yrkesfaglige læreplaner.
Nedlastinger
Referanser
Billet, S. (2011). Vocational Education. Purposes, Traditions and Prospects. Springer. https://doi.org/10.1007/978-94-007-1954-5
Creswell, J. (2007) Qualitative inquiry & research design. Choosing among five approaches. Sage. https://doi.org/10.1007/978-94-007-1954-5
Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A. L. (2017). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i vg1. Skriftserien 2017/1. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/83
Eben, B. & Spetalen, H. (2020). Nye læreplaner i restaurant- og matfag – Kompetanse for frem-tiden? Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling. 5(1) s. 71-88. https://doi.org/10.7577/sjvd.3 393
Engelsen, B. U. (2003). Ideer som formet vår skole? Læreplanen som idébærer – et historisk perspektiv. Gyldendal Akademisk
Engelsen, B. U. (2015a). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva, hvordan og hvorfor. Gyldendal Akademisk
Engelsen, B. U. (2015b). Skolefag i læreplanreformer 1939-2013. Gyldendal Akademisk
Faglig råd for restaurant- og matfag (FRRM). (2018). Sentralt innhold i lærefagene. Restau-rant- og matfag.
Finch, C. R. & Crunkilton, J. R. (1999). Curriculum Development in Vocational and technical
Education – Planning, Content, and Implementation (5. utg.). Allyn and Bacon
Goodlad, J. I., Klein, M. F. & Tye, K. A. (1979). The Domains of Curriculum and Their Study. I J. I. Goodlad (Red.), Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. (s. 43-76). McGraw-Hill Book Company
Gundem, B. B. (2008). Perspektiver på læreplanen. Fagbokforlaget
Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2019). Makt og innflytelse i prosessen med å endre strukturen i yrkesopplæringen. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvik-ling, 4(1), 136–173. https://doi.org/10.7577/sjvd.3505
Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epis-temological Perspectives in a Curriculum Research Project. International journal for re-search in vocational education and training. 4(1), 1–19. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.1.1
Hiim, H. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Gyldendal akademisk
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskape-lig metode. Abstrakt forlag
Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nytt verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget
Karseth, B. & Sivesind, K. (2009). Læreplanstudier – perspektiver og posisjoner. I E. L. Dale (Red.) Læreplan i et forskningsperspektiv (s. 23–54). Universitetsforlaget
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1993). Læreplan for videregående opp-læring : Studieretning for hotell- og næringsmiddelfag. https://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/hotell_naring/5/hotell_og_naringsmiddelfag_gk.rtf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopp-læringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskaps-løftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet. (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læ-replaner for fag i LK20 og LK20S. https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Gyldendal aka-demisk
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Melheim, T. (2006). «Nasjonal styring, ikke nasjonal standard», sa en læreplandeltager. Hvilke faglige og politiske krefter er i spill under arbeidet med utvikling av læreplaner for elektrofag knytta til Kunnskapsløftet? [Masteroppgave]. Høgskolen i Oslo og Akers-hus.
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Null, J. W. (2010) Curriculum construction. I C. Kridel (Red.) Encyclopedia of Curriculum Studies (s. 197-199). SAGE Publications. https://www.daneshnamehicsa.ir/userfiles/files/1/Craig_Kridel_Encyclopedia_of_Curriculum%20(2).pdf
Spetalen, H. (2017a). Grunnleggende ferdigheter for arbeidslivet? Bruk og betydning i res-taurant- og matfagyrker. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 7(1), 88-112. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.177188
Spetalen, H. (2017b). Teori og praksis i yrkesfaglige læreplaner – myter og realiteter. Skan-dinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2(1), 1–18. https://doi.org/10.7577/sjvd.2264
Valum, S. (2020). Faglige råd i tidsskvis med læreplanene: LO og NHO satte foten ned for fagfornyelsen på yrkesfag. Her forklarer de hvorfor. Fri Fagbevegelse. https://frifagbevegelse.no/nyheter/lo-og-nho-satte-foten-ned-for-fagfornyelsen-pa-yrkesfag-her-forklarer-de-hvorfor-6.158.670511.b1af2e7938
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder (5. utg). Fagbokforlaget
Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplan i vg1 restaurant- og matfag (RMF01). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. https://www.udir.no/kl06/rmf1-01
Utdanningsdirektoratet (2019a). Slik ble de nye læreplanene utviklet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplanene-utviklet/
Utdanningsdirektoratet (2019b). Høring vg1 – restaurant- og matfag. Juni 2019. https://hoering-publisering.udir.no/692/uttalelser
Utdanningsdirektoratet. (2019c). Høring vg1 – restaurant- og matfag. April 2019. https://hoering-publisering.udir.no/368/uttalelser
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i vg1 restaurant- og matfag (RMF01 03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Fagfornyelsen 2020. https://www.udir.no/lk20/rmf01-03
Utdanningsdirektoratet (2020a). Kompetansebegrepet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-kompetansebegrepet/
Utdanningsdirektoratet (2021). Yrkesfaglige utdanningsprogram fra høsten 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/ny-tilbudsstruktur-i-fag--og-yrkesoplaringen/
Utdanningsdirektoratet (u. å.). Fagfornyelsen. Hentet 20. april 2022 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
Vilbli.no. (u. å.) Restaurant- og matfag. Hentet 20. april 2022 fra https://www.vilbli.no/nb/nb/no/restaurant-og-matfag/program/v.rm
Wesselink, R., Biemans, H., Gulikers, J. & Mulder, M. (2017). I M. Mulder (Red.) Competence-based Vocational and Professional Education. Bridging the Worlds of Work and Educa-tion (s. 533-553). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-41713-4_25
Young, M. (2004). Conceptualizing vocational knowledge. Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.) Workplace learning in context (s. 186–200). Routledge.
Øzerk, K. (2006). Opplæringsteori og læreplanforståelse. Opplandske Bokforlag
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Halvor Spetalen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.