Competence aims in a vocational training perspective
Designing competence aims in a vocational curriculum
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4770Keywords:
Vocational subjects, Curriculum, Competence aims, Vocational training, Curriculum planning groupAbstract
This article addresses the design of the competence aims, in the new 1st-year curriculum for the restaurant- and food preparation programme following the Subject Renewal reform (LK20) in 2020.
It is easy to consider competence aims in a curriculum as something “fixed and unchangeable”, the purpose of this article therefore is to illustrate choices and judgments behind the formulation of the competence aims in the first-year vocational curriculum for the restaurant- and food preparation programme.
Since competence aims in vocational curricula, are of great importance for both teaching content, learning activities and assessment, new knowledge about how they are formulated can contribute, not only to future curriculum development work, but also in curricula analysis and implementation of new curricula in schools.
In this article, interviews are conducted with the members of the curriculum planning group responsible for the first-year vocational programme in restaurant- and food preparation. The interviews took place between October 2018 to June 2019. The curriculum-group´s work was completed when the draft of the new educational programme was sent to the Directorate of Education (UDIR) for acceptance.
The results from the interviews suggest that the curriculum planning group positions itself within a pragmatic tradition with emphasis on an eclectic approach to vocational theory and relevant professional practice by using both knowledge and action verbs in the competence aims. The competence aims are relatively broad and open to interpretation; however each aim has a clearly defined element of learning.
Further the competence aims are also subject- and vocational- neutral which allows students, with different career plans, to specialize already in their first year.
The article summarizes four perspectives that can provide a framework for future work with competence aims in vocational curricula.
Downloads
References
Billet, S. (2011). Vocational Education. Purposes, Traditions and Prospects. Springer. https://doi.org/10.1007/978-94-007-1954-5
Creswell, J. (2007) Qualitative inquiry & research design. Choosing among five approaches. Sage. https://doi.org/10.1007/978-94-007-1954-5
Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A. L. (2017). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i vg1. Skriftserien 2017/1. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/83
Eben, B. & Spetalen, H. (2020). Nye læreplaner i restaurant- og matfag – Kompetanse for frem-tiden? Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling. 5(1) s. 71-88. https://doi.org/10.7577/sjvd.3 393
Engelsen, B. U. (2003). Ideer som formet vår skole? Læreplanen som idébærer – et historisk perspektiv. Gyldendal Akademisk
Engelsen, B. U. (2015a). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva, hvordan og hvorfor. Gyldendal Akademisk
Engelsen, B. U. (2015b). Skolefag i læreplanreformer 1939-2013. Gyldendal Akademisk
Faglig råd for restaurant- og matfag (FRRM). (2018). Sentralt innhold i lærefagene. Restau-rant- og matfag.
Finch, C. R. & Crunkilton, J. R. (1999). Curriculum Development in Vocational and technical
Education – Planning, Content, and Implementation (5. utg.). Allyn and Bacon
Goodlad, J. I., Klein, M. F. & Tye, K. A. (1979). The Domains of Curriculum and Their Study. I J. I. Goodlad (Red.), Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. (s. 43-76). McGraw-Hill Book Company
Gundem, B. B. (2008). Perspektiver på læreplanen. Fagbokforlaget
Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2019). Makt og innflytelse i prosessen med å endre strukturen i yrkesopplæringen. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvik-ling, 4(1), 136–173. https://doi.org/10.7577/sjvd.3505
Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epis-temological Perspectives in a Curriculum Research Project. International journal for re-search in vocational education and training. 4(1), 1–19. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.1.1
Hiim, H. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Gyldendal akademisk
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskape-lig metode. Abstrakt forlag
Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nytt verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget
Karseth, B. & Sivesind, K. (2009). Læreplanstudier – perspektiver og posisjoner. I E. L. Dale (Red.) Læreplan i et forskningsperspektiv (s. 23–54). Universitetsforlaget
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1993). Læreplan for videregående opp-læring : Studieretning for hotell- og næringsmiddelfag. https://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/hotell_naring/5/hotell_og_naringsmiddelfag_gk.rtf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopp-læringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskaps-løftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet. (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læ-replaner for fag i LK20 og LK20S. https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Gyldendal aka-demisk
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Melheim, T. (2006). «Nasjonal styring, ikke nasjonal standard», sa en læreplandeltager. Hvilke faglige og politiske krefter er i spill under arbeidet med utvikling av læreplaner for elektrofag knytta til Kunnskapsløftet? [Masteroppgave]. Høgskolen i Oslo og Akers-hus.
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
Null, J. W. (2010) Curriculum construction. I C. Kridel (Red.) Encyclopedia of Curriculum Studies (s. 197-199). SAGE Publications. https://www.daneshnamehicsa.ir/userfiles/files/1/Craig_Kridel_Encyclopedia_of_Curriculum%20(2).pdf
Spetalen, H. (2017a). Grunnleggende ferdigheter for arbeidslivet? Bruk og betydning i res-taurant- og matfagyrker. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 7(1), 88-112. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.177188
Spetalen, H. (2017b). Teori og praksis i yrkesfaglige læreplaner – myter og realiteter. Skan-dinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2(1), 1–18. https://doi.org/10.7577/sjvd.2264
Valum, S. (2020). Faglige råd i tidsskvis med læreplanene: LO og NHO satte foten ned for fagfornyelsen på yrkesfag. Her forklarer de hvorfor. Fri Fagbevegelse. https://frifagbevegelse.no/nyheter/lo-og-nho-satte-foten-ned-for-fagfornyelsen-pa-yrkesfag-her-forklarer-de-hvorfor-6.158.670511.b1af2e7938
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder (5. utg). Fagbokforlaget
Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplan i vg1 restaurant- og matfag (RMF01). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. https://www.udir.no/kl06/rmf1-01
Utdanningsdirektoratet (2019a). Slik ble de nye læreplanene utviklet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplanene-utviklet/
Utdanningsdirektoratet (2019b). Høring vg1 – restaurant- og matfag. Juni 2019. https://hoering-publisering.udir.no/692/uttalelser
Utdanningsdirektoratet. (2019c). Høring vg1 – restaurant- og matfag. April 2019. https://hoering-publisering.udir.no/368/uttalelser
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i vg1 restaurant- og matfag (RMF01 03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Fagfornyelsen 2020. https://www.udir.no/lk20/rmf01-03
Utdanningsdirektoratet (2020a). Kompetansebegrepet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-kompetansebegrepet/
Utdanningsdirektoratet (2021). Yrkesfaglige utdanningsprogram fra høsten 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/ny-tilbudsstruktur-i-fag--og-yrkesoplaringen/
Utdanningsdirektoratet (u. å.). Fagfornyelsen. Hentet 20. april 2022 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
Vilbli.no. (u. å.) Restaurant- og matfag. Hentet 20. april 2022 fra https://www.vilbli.no/nb/nb/no/restaurant-og-matfag/program/v.rm
Wesselink, R., Biemans, H., Gulikers, J. & Mulder, M. (2017). I M. Mulder (Red.) Competence-based Vocational and Professional Education. Bridging the Worlds of Work and Educa-tion (s. 533-553). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-41713-4_25
Young, M. (2004). Conceptualizing vocational knowledge. Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.) Workplace learning in context (s. 186–200). Routledge.
Øzerk, K. (2006). Opplæringsteori og læreplanforståelse. Opplandske Bokforlag
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Halvor Spetalen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish in SJVD accept the following terms:
- The author(s) retain copyright and gives the journal the right to the first publication of the work licensed simultaneously under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work when authorship and first release in the SJVD are recognised.
- The author(s) may enter separate, extra-contractual arrangements for non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (for example, send it to an institutional archive or publish it in a book) referring to the first release in SJVD.
- The author(s) are allowed and encouraged to post their work online (e.g. in institutional archives and on their website) before and during the filing process, as it may lead to useful exchanges of views, as well as faster and increased citation the published work.