In-depth learning in a vocational perspective
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4573Keywords:
In-depth learning, The Subject Renewal, curriculum analysis, occupational relevance, student participationAbstract
In-depth learning is a key concept in the new overarching part of the curriculum in The Subject Renewal 2020. The purpose of this article is to highlight what in-depth learning can be in vocational upper secondary education, especially in the broad vg1 programs and how in-depth learning is taken care of in the new vg1 curricula.
This study sheds light on the following issue: What can in-depth learning be for vocational education in vg1? The issue is explored through the following research questions: a) How is in-depth learning taken care of in the vg1-curricula? and b) How can in-depth learning be understood in a vocational context at vg1?
This study examines in-depth learning as a concept, related to learning theories about the need for mastery, development of motivation, participation, critical thinking and vocational didactics. The study includes a document analysis of intention and management documents in The Subject Renewal. The study also includes a qualitative survey among members of the curriculum groups for vg1, to map their understanding of the concept in-depth learning.
Our analysis shows that the curricula at vg1 provide different guidelines for in-depth learning. The lack of common national guidelines for in-dept learning in the new curricula, places a great responsibility on the vocational teachers, for interpretation of the term, and for ensuring in-depth learning for first-year students in vocational education and training.
The concept In-depth learning is, by national authorities, barely concretized in vocational contexts. Neither research nor policy discusses challenges related to in-depth learning in vocational education programs in upper secondary education. This article is therefore a theoretical contribution to discussions concerning how in-depth learning can be understood and taken care of during the first year of Norwegian vocational education and training (vg1), seen in the light of other key guidelines in The Subject renewal.
Downloads
References
Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Høgskoleforlaget.
Brandford, J., Brown, A. L., Cocking, R.R. & National Research Council (U.S) (1999). How people learn: Brain, mind, experience, and school. National Academy Press. https://doi.org/10.17226/9853
Bruvik, Å. N. & Haaland, G. (2020). Fremtidens kompetansebehov i frisørfag. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Volum 14 (3), 39 – 57. https://doi.org/10.23865/up.v14.2337
Bruvik, Å. N. (2018). Yrkesrelevant og meningsfull opplæring for elever med ulike utdanningsplaner på vg1. Scandinavian Journal of Vocational in development. Årgang 3. https://doi.org/10.7577/sjvd.3070
Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? – Elevers, lærlinger og yrkesfaglærers erfaringer med yrkesopplæring i vg1. Scandinavian journal of vocations in development, Volum 2, 1-33. https://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2577
Charmaz, K. (2014). Constructing grounded theory (2. utg.). Sage.
Dahl, T. & Østern, T. P. (2019). Dybde/læring med overflate og dybde. I T. P. Østern, T. Dahl, A. Strømme, J. A. Petersen, A.-L. Østern & S. Selander (Red.), Dybde/læring - en flerfag-lig, relasjonell og skapende tilnærming (s. 39-56). Universitetsforlaget.
Dahlback, J., Berg Olstad, H., Sylte, A. L. & Wolden, A-C. (2018). Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Education and Training; Volum 8, 57-77. http://www.njvet.ep.liu.se/issues/2018/v8/i3/05/njvet_18v8i3a5.pdf
Dahlback, J., Berg Olstad, H., Sylte, A.-L. & Wolden, A.-C. (2019). Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram. Scandinavian Journal of Vocational in development. Volum 3 (1), 1-29. https://doi.org/10.7577/sjvd.3234
Dahlback, J., Hansen, K. H.; Haaland, G & Sylte, A.-L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i vg1. Høgskolen i Akershus
Deichman-Sørensen, T. (2015). «Lik kvalitet»- fra yrkesstyring til ytrestyring, fra praksisfellesskap til fellesmarked. I: Eikeland,O., Hiim,H. & Schwencke, E.(red.) Yrkespedagogiske prinsipper (s. 219- 257). Gyldendal Akademisk
Dreyfus H. & Dreyfus, S. (1999): Mesterlære og eksperters læring. IKvale, S., Nielsen, K., (red) : Mesterlære — læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal AS
Eikeland, O. (2015). Om det allmenne ved yrkespedagogikken. I Eikeland,O., Hiim,H.& Schwencke,E.(red): Yrkespedagogiske perspektiver (13-23). Gyldendal Akademisk
Ferrer, M., Johannesen, H. S., Wetlesen, A., & Aas, P. A. (2021). Burde Greta heller vært på skolen? Norsk sosiologisk tidsskrift, 5(5), 19-36. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-05-02
Fullan, M. (2001). Leading in a Culture of Change. Jossey-Bass.
Fullan, M., Mc Eachen, J. & Quinn, J. (2018). Dybdelæring. Cappelen Damm Akademisk
Gilje, Ø, Landfald, Ø. F. & Ludvigsen, S. (2019). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-forskning-pedagogikk/dybdelaering--historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnaerminger/171562
Gjerde, V. (2020). Pugging fremmer forståelse. Forskersonen.no https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-fysikk-kronikk/pugging-fremmer-forstaelse/1766682
Gjerde, V, Holst, B. & Kolstø, S. D. (2020). Retrieval practice of a hierarchical principle structure in university introductory physics: Making stronger students. Physical Review Physics Education Research. Volum 16. https://doi.org/10.1103/PhysRevPhysEducRes.16.013103
Hansen, K. & Haaland, G. (2015a). Engasjerte og interesserte elever gjennom en meningsfull, helhetlig og relevant yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L. Hoel & G. Haaland (red): Tett på yrkesopplæring. (s. 157-177). Fagbokforlaget.
Hansen, K. & Haaland, G. (2015b). Utfordringer i norsk yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L. Hoel & G. Haaland (red): Tett på yrkesopplæring (s.19-46). Fagbokforlaget.
Hansen, K. (2017). Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring? Scandinavian Journal of Vocation in development. Volum 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2134
Hiim, H. & Hippe, E. (1999). Hva er yrkesdidaktikk? Om sammenhengen mellom yrkes-og profesjonsdidaktikk, yrkeskunnskap og yrkesrelevant forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Volum 3, 177-183.
Hjardemaal, F. R. (2021). Dybdelæring i lys av åndsvitenskapelig pedagogikk – hva ser vi da? Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(2), 172-184. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-02-06
Illeris, K. (2012). Læring. Gyldendal Akademisk
Jensen, K. (1999). Mellom tradisjon og fornyelse. I K. Nielsen & S. Kvale (red.): Mesterlære, læring som sosial praksis, s. 5 - 10. Gyldendal
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Abstrakt
Jørgensen, C. H., Olsen, O-J. & Thunquist, D. P. (2018) Vocational education in the nordic countries. Learning from Diversity. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315414492
Karlsen, G. E. (2006). 2.utgave. Utdanning, styring og marked. Universitetsforlaget AS
Keller, J. M. (2010). Motivational design for learning and performance. Springer https://doi.org/10.1007/978-1-4419-1250-3
Koritzinsky, T. (2021). Tverrfaglig dybdelæring: Om og for demokrati og medborgerskap -bærekraftig utvikling - folkehelse og livsmestring. Universitetsforlaget.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2017). Det kvalitative forskningsintervju. (3. utg). Gyldendal Akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-forlaring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob
Kunnskapsdepartementet (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/Retningslinjer-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-/
Lier, A. R. (2015). Yrkespedagogikk i en norsk kontekst. I K. H. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (red.): Tett på yrkesopplæring (s. 50-64). Fagbokforlaget
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. (4. utg.) Universitetsforlaget.
Marton, F. & Säljo, R. (1976). On qualitative differences in learning: I. Outcome and process. Britich Journal of Educational Psychology. Volum 46(1), 4-11. https://doi.org/10.1111/j.2044-8279.1976.tb02980
Mathison, S. & Freeman, M. (1997). The logic of interdisciplinary studies. Report Series 2.33. National Research Center on English Learning & Achievement. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED418434.pdf
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 28 (2015–2016) - regjeringen.no
NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet
NOU 2015:8. Fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet
Offergaard, T.-L. (2022). Ingegrering av tverrfaglige temaer i fag- og yrkesopplæringen. Folkehelse og lisvmestring – Demokrati og medborgerskap – Bærekraftig utvikling. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/762
Ohlsson, S. (2011). Deep learning: How the mind overrides experience. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511780295
Olsen, O. J. (2008). Institusjonelle endringsprosesser i norsk fag- og yrkesutdanning. Fornyelse eller gradvis omdannelse? Notat 5-2008. Rokkansenteret, Universitetet i Bergen. https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/1956/4267?show=full
Olsen, O. J. (2013). Bredde og fordypning i norsk fag- og yrkesopplæring. Spenninger i/mellom utdanning, arbeidsliv og perspektiver på læring. Norsk pedagogisk tidsskrift (2, 141-154). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-02-06
Pellegrino, J. W. & Hilton, M. L. (2013). Education for life and work: Developing transferable knowledge and skills in the 21st century.National Academies Press.
Rickles, J., Zeiser, K., Yang, R., O’Day, J. & Garet, M (2019). Promoting Deeper Learning in High School: Evidence of Opportunities and Outcomes. Amerrican Institues for Research. Sage Journals. https://doi/10.3102/0162373719837949
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2004). Autonomy is no illusion: Self-determination theory and the empirical study of authenticity, awareness, and will. In J. Greenberg, S. L. Koole, & T. Pyszczynski (Eds.), Handbook of experimental existential psychology (s 449–479). The Guilford Press.
Sawyer, R. K. (2014). Introduction. The new science of learning. In A.R.K. Sawyer (red.), The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (s. 1-18). 2. utgave. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139519526.002
Sennet, R. (2008). The Craftsman. Penguin Books.
Tesfaye, M. (2013). Kloge Hænder – et forsvar for håndværk og faglighed. Gyldendal
Utdanningsdirektoratet (2019). Læreplanverket. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Utvær, B. K. (2013). Staying in or dropping out? A Study of Factors and Critical Incidents of Importance for Health and Social Care Students in Upper Secondary School in Norway. PhD avhandling. NTNU trykk. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/270335
Wendelborg, C., Røe, M., Buland, T. H. & Hygen, B. W. (2019). Elevundersøkelsen 2018: Ana-lyse av elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning AS. http://hdl.handle.net/11250/2627899
Widén, P. (2017). Kvalitativ textanalys. I A. Fejes & R. Thornberg (red.): Handbok i kvalitativ analys (s. 176-192). Liber as.
Østerud, S. (2016). Hva kan norsk skole lære av PISA-vinneren Finland? Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritik. Volum 2(2), 1-22. https://doi.org/10.17585/ntpk.v2.119
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Jorunn Dahlbach, Kari Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish in SJVD accept the following terms:
- The author(s) retain copyright and gives the journal the right to the first publication of the work licensed simultaneously under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work when authorship and first release in the SJVD are recognised.
- The author(s) may enter separate, extra-contractual arrangements for non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (for example, send it to an institutional archive or publish it in a book) referring to the first release in SJVD.
- The author(s) are allowed and encouraged to post their work online (e.g. in institutional archives and on their website) before and during the filing process, as it may lead to useful exchanges of views, as well as faster and increased citation the published work.