Dybdelæring i et yrkesfaglig perspektiv
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4573Emneord (Nøkkelord):
Dybdelæring, fagfornyelsen, læreplananalyse, yrkesrelevans, elevmedvirkningSammendrag
Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Denne artikkelen har til hensikt å synliggjøre hva dybdelæring kan være i yrkesfaglig videregående opplæring, spesielt i de brede vg1-programmene. Bakgrunnen for denne studien er tidligere forskning knyttet til relevans i fag- og yrkesopplæringen, som viser at mange elever og lærlinger ikke opplever yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen (vg1).
Artikkelen tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva kan dybdelæring være for yrkesfaglig opplæring i vg1? Den utforskes gjennom forskningsspørsmålene: a) Hvordan er dybdelæring ivaretatt i læreplanen på vg1? og b) Hvordan kan dybdelæring forstås i en yrkesfaglig kontekst på vg1? Denne studien undersøker dybdelæring som begrep, sett i lys av læringsteorier om mestringsbehov, utvikling av motivasjon, medvirkning, kritisk tenkning og yrkesdidaktikk. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av intensjons- og styringsdokumenter i fagfornyelsen. I tillegg har vi gjort en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer i læreplangruppene for vg1 for å kartlegge
deres forståelse av dybdelæringens betydning i fagfornyelsen.
Vår analyse viser at læreplanene på vg1 gir ulike føringer for dybdelæring. At det ikke var en felles forståelse mellom medlemmene i læreplangruppene av hva dybdelæring betyr for yrkesfagene, kan redusere verdien av læreplanen som verktøy for å oppnå dybdelæring. Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for dybdelæring i de nye læreplanene legger et stort ansvar på yrkesfaglærerne, for tolkning av begrepet, og for å sikre dybdelæring for førsteårselevene i fag- og
yrkesopplæringen.
Dybdelæring er, av nasjonale myndigheter, i liten grad konkretisert i yrkesfaglige kontekster. Hverken forskning eller politiske føringer drøfter utfordringer knyttet til dybdelæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Denne artikkelen er derfor et kunnskapsbidrag til diskusjoner vedrørende hvordan dybdelæring kan forstås og ivaretas det første året i norsk yrkesopplæringen (vg1), sett i lys av andre sentrale føringer i fagfornyelsen.
Nedlastinger
Referanser
Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Høgskoleforlaget.
Brandford, J., Brown, A. L., Cocking, R.R. & National Research Council (U.S) (1999). How people learn: Brain, mind, experience, and school. National Academy Press. https://doi.org/10.17226/9853
Bruvik, Å. N. & Haaland, G. (2020). Fremtidens kompetansebehov i frisørfag. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Volum 14 (3), 39 – 57. https://doi.org/10.23865/up.v14.2337
Bruvik, Å. N. (2018). Yrkesrelevant og meningsfull opplæring for elever med ulike utdanningsplaner på vg1. Scandinavian Journal of Vocational in development. Årgang 3. https://doi.org/10.7577/sjvd.3070
Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? – Elevers, lærlinger og yrkesfaglærers erfaringer med yrkesopplæring i vg1. Scandinavian journal of vocations in development, Volum 2, 1-33. https://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2577
Charmaz, K. (2014). Constructing grounded theory (2. utg.). Sage.
Dahl, T. & Østern, T. P. (2019). Dybde/læring med overflate og dybde. I T. P. Østern, T. Dahl, A. Strømme, J. A. Petersen, A.-L. Østern & S. Selander (Red.), Dybde/læring - en flerfag-lig, relasjonell og skapende tilnærming (s. 39-56). Universitetsforlaget.
Dahlback, J., Berg Olstad, H., Sylte, A. L. & Wolden, A-C. (2018). Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Education and Training; Volum 8, 57-77. http://www.njvet.ep.liu.se/issues/2018/v8/i3/05/njvet_18v8i3a5.pdf
Dahlback, J., Berg Olstad, H., Sylte, A.-L. & Wolden, A.-C. (2019). Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram. Scandinavian Journal of Vocational in development. Volum 3 (1), 1-29. https://doi.org/10.7577/sjvd.3234
Dahlback, J., Hansen, K. H.; Haaland, G & Sylte, A.-L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i vg1. Høgskolen i Akershus
Deichman-Sørensen, T. (2015). «Lik kvalitet»- fra yrkesstyring til ytrestyring, fra praksisfellesskap til fellesmarked. I: Eikeland,O., Hiim,H. & Schwencke, E.(red.) Yrkespedagogiske prinsipper (s. 219- 257). Gyldendal Akademisk
Dreyfus H. & Dreyfus, S. (1999): Mesterlære og eksperters læring. IKvale, S., Nielsen, K., (red) : Mesterlære — læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal AS
Eikeland, O. (2015). Om det allmenne ved yrkespedagogikken. I Eikeland,O., Hiim,H.& Schwencke,E.(red): Yrkespedagogiske perspektiver (13-23). Gyldendal Akademisk
Ferrer, M., Johannesen, H. S., Wetlesen, A., & Aas, P. A. (2021). Burde Greta heller vært på skolen? Norsk sosiologisk tidsskrift, 5(5), 19-36. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-05-02
Fullan, M. (2001). Leading in a Culture of Change. Jossey-Bass.
Fullan, M., Mc Eachen, J. & Quinn, J. (2018). Dybdelæring. Cappelen Damm Akademisk
Gilje, Ø, Landfald, Ø. F. & Ludvigsen, S. (2019). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-forskning-pedagogikk/dybdelaering--historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnaerminger/171562
Gjerde, V. (2020). Pugging fremmer forståelse. Forskersonen.no https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-fysikk-kronikk/pugging-fremmer-forstaelse/1766682
Gjerde, V, Holst, B. & Kolstø, S. D. (2020). Retrieval practice of a hierarchical principle structure in university introductory physics: Making stronger students. Physical Review Physics Education Research. Volum 16. https://doi.org/10.1103/PhysRevPhysEducRes.16.013103
Hansen, K. & Haaland, G. (2015a). Engasjerte og interesserte elever gjennom en meningsfull, helhetlig og relevant yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L. Hoel & G. Haaland (red): Tett på yrkesopplæring. (s. 157-177). Fagbokforlaget.
Hansen, K. & Haaland, G. (2015b). Utfordringer i norsk yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L. Hoel & G. Haaland (red): Tett på yrkesopplæring (s.19-46). Fagbokforlaget.
Hansen, K. (2017). Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring? Scandinavian Journal of Vocation in development. Volum 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2134
Hiim, H. & Hippe, E. (1999). Hva er yrkesdidaktikk? Om sammenhengen mellom yrkes-og profesjonsdidaktikk, yrkeskunnskap og yrkesrelevant forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Volum 3, 177-183.
Hjardemaal, F. R. (2021). Dybdelæring i lys av åndsvitenskapelig pedagogikk – hva ser vi da? Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(2), 172-184. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-02-06
Illeris, K. (2012). Læring. Gyldendal Akademisk
Jensen, K. (1999). Mellom tradisjon og fornyelse. I K. Nielsen & S. Kvale (red.): Mesterlære, læring som sosial praksis, s. 5 - 10. Gyldendal
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Abstrakt
Jørgensen, C. H., Olsen, O-J. & Thunquist, D. P. (2018) Vocational education in the nordic countries. Learning from Diversity. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315414492
Karlsen, G. E. (2006). 2.utgave. Utdanning, styring og marked. Universitetsforlaget AS
Keller, J. M. (2010). Motivational design for learning and performance. Springer https://doi.org/10.1007/978-1-4419-1250-3
Koritzinsky, T. (2021). Tverrfaglig dybdelæring: Om og for demokrati og medborgerskap -bærekraftig utvikling - folkehelse og livsmestring. Universitetsforlaget.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2017). Det kvalitative forskningsintervju. (3. utg). Gyldendal Akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-forlaring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob
Kunnskapsdepartementet (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/Retningslinjer-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-/
Lier, A. R. (2015). Yrkespedagogikk i en norsk kontekst. I K. H. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (red.): Tett på yrkesopplæring (s. 50-64). Fagbokforlaget
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. (4. utg.) Universitetsforlaget.
Marton, F. & Säljo, R. (1976). On qualitative differences in learning: I. Outcome and process. Britich Journal of Educational Psychology. Volum 46(1), 4-11. https://doi.org/10.1111/j.2044-8279.1976.tb02980
Mathison, S. & Freeman, M. (1997). The logic of interdisciplinary studies. Report Series 2.33. National Research Center on English Learning & Achievement. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED418434.pdf
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 28 (2015–2016) - regjeringen.no
NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet
NOU 2015:8. Fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet
Offergaard, T.-L. (2022). Ingegrering av tverrfaglige temaer i fag- og yrkesopplæringen. Folkehelse og lisvmestring – Demokrati og medborgerskap – Bærekraftig utvikling. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/762
Ohlsson, S. (2011). Deep learning: How the mind overrides experience. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511780295
Olsen, O. J. (2008). Institusjonelle endringsprosesser i norsk fag- og yrkesutdanning. Fornyelse eller gradvis omdannelse? Notat 5-2008. Rokkansenteret, Universitetet i Bergen. https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/1956/4267?show=full
Olsen, O. J. (2013). Bredde og fordypning i norsk fag- og yrkesopplæring. Spenninger i/mellom utdanning, arbeidsliv og perspektiver på læring. Norsk pedagogisk tidsskrift (2, 141-154). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-02-06
Pellegrino, J. W. & Hilton, M. L. (2013). Education for life and work: Developing transferable knowledge and skills in the 21st century.National Academies Press.
Rickles, J., Zeiser, K., Yang, R., O’Day, J. & Garet, M (2019). Promoting Deeper Learning in High School: Evidence of Opportunities and Outcomes. Amerrican Institues for Research. Sage Journals. https://doi/10.3102/0162373719837949
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2004). Autonomy is no illusion: Self-determination theory and the empirical study of authenticity, awareness, and will. In J. Greenberg, S. L. Koole, & T. Pyszczynski (Eds.), Handbook of experimental existential psychology (s 449–479). The Guilford Press.
Sawyer, R. K. (2014). Introduction. The new science of learning. In A.R.K. Sawyer (red.), The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (s. 1-18). 2. utgave. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139519526.002
Sennet, R. (2008). The Craftsman. Penguin Books.
Tesfaye, M. (2013). Kloge Hænder – et forsvar for håndværk og faglighed. Gyldendal
Utdanningsdirektoratet (2019). Læreplanverket. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Utvær, B. K. (2013). Staying in or dropping out? A Study of Factors and Critical Incidents of Importance for Health and Social Care Students in Upper Secondary School in Norway. PhD avhandling. NTNU trykk. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/270335
Wendelborg, C., Røe, M., Buland, T. H. & Hygen, B. W. (2019). Elevundersøkelsen 2018: Ana-lyse av elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning AS. http://hdl.handle.net/11250/2627899
Widén, P. (2017). Kvalitativ textanalys. I A. Fejes & R. Thornberg (red.): Handbok i kvalitativ analys (s. 176-192). Liber as.
Østerud, S. (2016). Hva kan norsk skole lære av PISA-vinneren Finland? Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritik. Volum 2(2), 1-22. https://doi.org/10.17585/ntpk.v2.119
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Jorunn Dahlbach, Kari Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.