A school adoption as practicum
A pedagogical experiment for pre-service teachers in vocational teacher education
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5912Keywords:
vocational teacher education, school adoption, social learning, students' experiences, practicum, professional developmentAbstract
School adoption is a well-established part of practice in primary, secondary and upper secondary education for pre-service teachers in Norway, but less so in practical pedagogical education for vocational pre-service teachers. There is little research on school adoption in teacher education, both nationally and internationally. Therefore, our experiment on school adoption as a form of practicum in vocational pre-service teacher education is of importance. We, as teachers, wanted to add a strong vocational didactic connection to the practical pedagogical education for vocational studies. We assumed that school adoption would closely resemble the vocational didactic context they would encounter in their future career as upper secondary school teachers. The research question is: What are student teachers' perspectives of school adoption in practical pedagogical education for vocational pre-service teachers? The qualitative data from two reflection groups and one focus group interview were analysed through content analysis. The results from a questionnaire in SurveyXact indicate how students experience school adoption. Bandura’s concept of “self-efficacy” is used as a theoretical framework for data analysis and discussion. Key findings are that, despite initial confusion, the pre-service teachers experienced increased independence and an emphasis on their own experiences. Lastly, we propose improvements for school adoption as a form of practicum in teacher education for vocational pre-service teachers.
Downloads
References
Bandura, A. (1977). Social learning theory. Prentice Hall.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. Worth Publishers Inc.
Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: En innføring i didaktiske emner og begreper. Aschehoug.
Brännström, M. & Dyrnes, E. M. (2021). Skoleovertakelse som didaktisk metode i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(5), 495–505. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-05-07
Burns, D. & Darling-Hammond, L. (2014). Teaching around the world: What can TALIS tell us. Stanford Center for Opportunity Policy in Education. Stanford, CA.
Bøje, J. D., Kristiansen, A., Gustafsson Nyckel, J. & Rothuizen, J. J. (2023). Professionsuddannelser i krise?: Rekrutteringsproblemer, meningstab og meningsdannelse i nordiske lærer-og pædagoguddannelser. Syddansk universitetsforlag.
Carlsen, D. & von Oettingen, A. (2020). Universitetsskolen – et bud på en didaktisk orienteret forskningsbasering af læreruddannelsen. Acta Didactica Norden, 114(2). https://doi.org/10.5617/adno.7912
Chrzanowska, J. (2002). Interviewing groups and individuals in qualitative market research. Sage. https://doi.org/10.4135/9781849209342
Cook, T. D., Campbell, D. T. & Shadish, W. (2002). Experimental and quasi-experimental designs for generalized causal inference. Houghton Mifflin Company. https://iaes.cgiar.org/sites/default/files/pdf/147.pdf
Dale, E. L. (1993). Den profesjonelle skole: Med pedagogikken som grunnlag. Ad Notam Gyldendal.
Dewey, J. (1904). The Relation of Theory to Practice in Education. Teachers College Record, 5(6), 9–30. https://doi.org/10.1177/016146810400500601
Dewey, J. (1938). Experience and education. The Kappa Delta Pi Lecture Series. Touchstone.
Dreyfus, S. E. (2004). The Five-Stage Model of Adult Skill Acquisition. Bulletin of Science, Technology & Society, 24(3). 177–181. https://doi.org/10.1177/0270467604264992
Endresen-Maharaj, K., Kristiansen, A. & Haraldstad, Å. (2024). Mening som en kollektiv prosess – samskaping mellom lærerstudenter, praksislærere i «lærerutdanningsskoler» og faglærere på universitetet. I J. D. Bøje, A. Kristiansen, J. Gustafsson Nyckel & J. J. Rothuizen, (Red.), Professionsuddannelser i krise? Rekrutteringsproblemer, meningstab og meningsdannelse i nordiske lærer- og pædagoguddannelser (s. 108–125). Syddansk Universitetsforlag. https://www.universitypress.dk/shop/professionsuddannelser-4111p.html
Eikeland, H. M. V. & Ringereide, H. O. (2019). Rethinking Pedagogical Strategies: Vitalizing life Experience in Teacher Education. JOURNAL OF EDUCATION AND HUMAN DEVELOPMENT, 8(2). 129–134. https://doi.org/10.15640/jehd.v8n2a13
Faglig råd for Lærerutdanning. (2024). Innspill om utvidet praksisbegrep til Kunnskapsdepartementets arbeid med profesjonsmeldingen. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/429/2024/01/FRLU-Innspill-til-profesjonsmeldingen-om-utvidet-praksisbegrep.pdf
Festingen, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford University Press. https://doi.org/10.1515/9781503620766
Finne, H., Mordal, S. & Stene, T. M. (2014). Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 2013. SINTEF.
Fjeld, H. S., Hafstad, S. S., Jensen, M. S. & Ramberg, L. E. S. (2021). «Vanskelig å forestille seg hvordan det er å være i skoleledelsen før man står der»: En studie om studenters erfaringer som skoleledere i skoleovertakelsen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 105(5), 482–494. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-05-06
Gadamer, H. G. (1989). Truth and Method. Crossroad.
Gessler, M. & Moreno Herrera, L. (2015). Vocational Didactics: Core Assumptions and Approaches from Denmark, Germany, Norway, Spain and Sweden. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 2(3), 152–160. https://doi.org/10.13152/IJRVET.2.3.1
Hargreaves, A. (1994). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Ad Notam Gyldendal. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104033
Hartviksen, M. A., Kversøy, K. S. & Stålhane, J. (2010). Om å ta folk på alvor - kunnskapsløftet fra ord til handling: yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av kunnskapsløftet i videregående skole med særlig fokus på relevans, mening og medvirkning. FoU-rapport 2006/2008.
Hatlevik, I. K. R. & Sandberg, N. (2003). Å lære gjennom samarbeid: Evaluering av satsingen på samarbeidslæring innenfor videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. NIFU-rapport; 3-2003. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/275294
Hellevik, O. (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget.
Herudsløkken, K., Schaug, R. M. & Schwencke, E. (2019). Praksislærerens utfordringer, dilemmaer og muligheter: Mer yrkesrelevant og meningsfull praksisperiode for PPU-y-studentene. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 4(1), 196–219. https://doi.org/10.7577/sjvd.3342
Him, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Gyldendal akademisk.
Høgskolen i Østfold. (2019, juni 26). Håndbok for skoleovertakelse. https://docplayer.me/38270639-Handbok-for-skoleovertakelse.html
Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2013). Læring gjennom praksis: Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen: en grunnbok i yrkesdidaktikk. PEDLEX.
Illeris, K. (1974). Problemorientering og deltagerstyring: Oplæg til en alternativ didaktik. Munksgaard.
Jakhelln, R. E., Lund, A. & Vestøl, J. M. (2017). Universitetsskoler som arena for nye partnerskap og profesjonskvalifisering. I S. Mausethagen & J. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 70-81). Universitetsforlaget. https://munin.uit.no/handle/10037/27123
Janssen, M. & Wiederhorn, T. (2020). School adoption in teacher education: Increasing pre-service teachers’ responsibility during Practice. WAXMANN. https://doi.org/10.31244/9783830992639
Jensen, A. R. (2016). Veiledningsritualet: En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Agder.
Jensen, K., Lahn, L. C. & Nerland, M. (2012). Professional learning in new knowledge landscapes. Sense Publishers. https://doi.org/10.1007/978-94-6091-994-7_1
Jürgensen, C. (1972). Zum Selbstverständnis der Berufsdidaktik des Gartenbaues. Gartenbauwissenschaft.
Kilpatrick, W. H. (2018). The Project Method: The Use of the Purposeful ACT in the Educative Process. Creative Media Partners.
Klemp, T. (2013). Refleksjon – hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Idunn, 31(1), 42–58. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i1.20957
Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordic studies in education, 28(3), 219–233. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2008-03-05
Kunnskapsdepartementet, (2009). Læreren. Rollen og utdanningen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-11-2008-2009-/id544920/?ch=1
Kunnskapsdepartementet. (2015). Yrkesfaglærerløftet. Strategi for fremtidens fagarbeidere. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/yrkesfaglarerloftet/id2460772/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/
Kunnskapsdepartementet. (2020). Partnerskap for kvalitet i lærerutdanningene. Anbefalinger fra Faglig råd for lærerutdanning 2025. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/partnerskap-for-kvalitet-i-larerutdanningene/id2783256/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal akademisk.
Kyngäs, H. (2020). Qualitative Research and Content Analysis. I H. Kyngäs, K. Mikkonen & M. Kääriäinen (Red.), The Application of Content Analysis in Nursing Science Research (s. 3–12). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-030-30199-6_1
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation. Cambridge university press.
Lejonberg, E., Elstad, E. & Hunskaar, T. S. (2017). Behov for å utvikle «det tredje rom» i relasjonen mellom universitet og praksisskoler. Uniped, 40(01), 68–85.
Lund, A. (2020). Preface: The adopted school as a transformative space. School adoption in teacher education. Increasing pre-service teachers’ responsibility during practice. I M. Janssen & T. Wiederhorn. (Red.). School adoption in teacher education: Increasing pre-service teachers’ responsibility during Practice (s. 15-20). WAXMANN. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/81537/Lund+Preface.pdf?sequence=5
Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Meld. St. 16 (2020–2021). Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Meld. St. 19 (2023–2024). Profesjonsnære utdanninger over heile landet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/meld.-st.-19-20232024/id3032273/
Midtsundstad, T. (2019). A review of the research literature on adult learning and employability. European Journal of Education, 54(1), 13–29. https://doi.org/10.1111/ejed.12321
Misak, C., & Price, H. (2016). The practical turn: Pragmatism in Britain in the long twentieth century. British Academy. https://doi.org/10.5871/bacad/9780197266168.001.0001
Molander, A. & Terum, L. I. (2019). Profesjonsstudier. Universitetsforlaget.
Munthe, E., Ruud, E. & Malmo, K. A. S. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt. Kunnskapssenteret for utdanning, 1, 2020.
Myhre, R. (1976). Pedagogisk idéhistorie fra 1850 til i dag. Fabritius. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300048
Nielsen, K. & Bureid, G. (1999). Mesterlære: Læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021504165
OECD. (2007). Annual Report. Hentet 27. mai 2024, fra https://www.oecd.org/en/publications/2007/04/oecd-annual-report-2007_g1gh7530.html
Rothuizen, J. J., Bøje, J. D., Kristiansen, A., & Gustafsson Nyckel, J. G. (2024). Krise i nordiske lærer-og pædagoguddannelser-10 bud på mere meningsfulde uddannelser. https://www.universitypress.dk/images/pdf/3509-pjece.pdf
Sannerud, R. (2005). Læring på byggeplassen-utopi eller realitet: Et aksjonsforskningsprosjekt i byggbransjen [Doktorgradsavhandling]. Roskilde Universitetscenter. https://forskning.ruc.dk/files/57417850/L%C3%A6ring_p%C3%A5_byggeplassen.pdf
Skagen, K. (2010). Teori og praksisopplæring i lærerkvalifisering. I P. Haug (Red.), Kvalifisering til læraryrket (s. 118–139). Abstrakt forlag.
Smeby, J. C. (2017). Profesjonskvalifisering. I J. C. Smeby & S. Mausethagen (Red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 11–20.). Universitetsforlaget.
SOU (2018:19). Forska tillsammans – samverkan för lärande och förbättring. Utbildningsdepartementet. https://www.regeringen.se/rattsliga-dokument/statens-offentliga-utredningar/2018/03/forska-tillsammans--samverkan-for-larande-och-forbattring/
Sylte, A. L. & Jahanlu, D. (2017). Profesjonsrettet lærerutdanning for yrkesfag - dagens undervisning og opplevelse av relevans. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2010
Sætra, E. (2018). Om forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(4), 340–350. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2018-04-05
Sørensen, Y. (2019). Å gripe og bli grepet–for å begripe. Lærerstudenters opplevelse av praksisopplæringen og dens betydning for profesjonell utvikling. [Doktorgradsavhandling]. UiT Norges arktiske universitet. https://hdl.handle.net/10037/14947
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder. Fagbokforlaget.
Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse-og sosialfag. Gyldendal akademisk.
Torjussen, L. P. S. & Hilt, L. (Red.). (2021). Grunnspørsmål i pedagogikken. Fagbokforlaget.
Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber: Læring, mening og identitet. Hans Reitzels Forlag.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Kristin Endresen, Hans Otto Ringereide
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish in SJVD accept the following terms:
- The author(s) retain copyright and gives the journal the right to the first publication of the work licensed simultaneously under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work when authorship and first release in the SJVD are recognised.
- The author(s) may enter separate, extra-contractual arrangements for non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (for example, send it to an institutional archive or publish it in a book) referring to the first release in SJVD.
- The author(s) are allowed and encouraged to post their work online (e.g. in institutional archives and on their website) before and during the filing process, as it may lead to useful exchanges of views, as well as faster and increased citation the published work.