Tolkningsfellesskap som kilde til koherens i fag- og yrkesopplæring: Perspektiver fra fylkeskommune og opplæringskontor
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4547Emneord (Nøkkelord):
Fag- og yrkesopplæring, skole-bedriftssamarbeid, koherens, tolkningsfellesskap, Kunnskapsløftet 2020 (LK20)Sammendrag
Formålet med denne studien er å undersøke hva fylkeskommune og opplæringskontor anser som barrierer for å skape koherens i fag- og yrkesopplæring, og hvordan de tilrettelegger for et tolkningsfellesskap som kan fremme et helhetlig opplæringsløp ved implementering av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Begrepet koherens benyttes i faglitteratur til å belyse sammenheng på ulike nivå. I denne studien kobles koherens til sammenheng i opplæringens innhold og struktur gjennom å belyse programdesignperspektivet på koherens. Den teoretiske forståelsesrammen hentes fra skole- og organisasjonsteori der begrepet tolkningsfellesskap har en sentral plass. Tolkningsfellesskap handler blant annet om å forstå resonneringene bak andres prioriteringer og valg. Dette gir et bedre grunnlag for å skape en felles forståelse for oppdraget om å utdanne fagarbeidere på tvers av opplæringsarenaene, skole og bedrift.
En kvalitativ intervjustudie av ansatte, med sentrale oppgaver i fylkeskommune og opplæringskontor, legger grunnlaget for det empiriske datamaterialet som er analysert ved hjelp av konstant komparativ analysemetode. Studien viser tre sentrale barrierer for å oppnå koherens i et programdesignperspektiv: for få fruktbare arenaer for samarbeid mellom skole og bedrift, ulik forståelse av læreplanverket samt begrenset med autentiske arbeidsoppgaver i skoledelen av opplæringen. For å fremme et helhetlig opplæringsløp jobber deltakerne med å systematisere og målrette et mer forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift. De koordinerer og tydeliggjør ansvarsområder gjennom utarbeidelse av retningslinjer, partnerskapsavtaler og årshjul. De tilbyr lærere og bedriftsansatte kurs og hospitering hvor målet er kompetanseheving på tvers av opplæringsarenaene. Studien konkluderer med at nettverksbygging må videreutvikles gjennom samhandling og dialog og at dette viktige arbeidet må bringes inn i tolkningsfellesskap. Dette er for å oppnå en felles forståelse av begrep, innhold, metoder og krav til sluttkompetanse når LK20 skal implementeres i perioden 2020-2022.
Nedlastinger
Referanser
Bateman, D., Taylor, S., Janik, E. & Logan, A. (2008). Curriculum coherence and student success. Champlain Saint-Lambert Cégep.
Becken, L. E., Busch, R. & Klingenberg, S. (2016). Opplæringskontorenes rolle og finansiering. Utarbeidet for NHO. «Yrkesfag 2020». (Proba Rapport 10/2016). Proba samfunnsanalyse. https://proba.no/wp-content/uploads/proba-rapport-2016-10-opplaeringskontorenes-rolle-og-finansiering.pdf
Bruvik, Å. N. & Haaland, G. (2020). Fremtidens kompetansebehov i frisørfaget. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov. Nordisk tids-skrift for utdanning og praksis, 14(3), 39-57. https://doi.org/10.23865/up.v14.2337
Charmaz, K. (2014). Constructing Grounded Theory, A Practical Guide Through Qualitative Analysis. SAGE.
Corbin, J. & Strauss, A. (2008). Basics of qualitative research: Techniques and procedures for developing grounded theory (3.utg.). SAGE. https://doi.org/10.4135/9781452230153
Creswell, J. W. & Poth, C. (2018). Qualitative inquiry & research design: choosing among five approaches (3. utg.). SAGE. https://doi.org/10.13187/rjs.2017.1.30
Crotty, M. (1998). The foundations of social research: Meaning and perspective in the re-search process. SAGE.
Evensen, L. S. (2012). Underveis mot et tolkningsfellesskap: lærerstemmer om elevtekster. I S. Matre, D. Sjøhelle & R. Solheim (red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 151-160). Universitetsforlaget.
Fasting, R. B. (2015). PP- tjenesten en merkevare? Om tolkningsfellesskap og PP-tjenesten i barnehage og skoler. Psykologi i kommunen, 50(6), 53-62. http://www.fpkf.no/wp-content/uploads/2017/06/Rolf-B.-Fasting-6-2015.pdf
Fasting, R. B. (2018). (red.) Pedagogisk systemarbeid. Endringsarbeid og organisasjonsutvik-ling i skolen og PP-tjenesten. Cappelen Damm.
Fejes, A. & Köpsén, S. (2014). Vocational teachers’ identity formation. Journal of Education and Work, 27(3), 265-283. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.742181
Fitchett, P. G., King, E. T., Fisher, T., Coffey, H. & Harden, S. (2018). Building Program Coher-ence and the (Un)intentional Clinical Experiences for First-Semester Preservice Teach-ers. Action in Teacher Education, 40(3), 319-335. https://doi.org/10.1080/01626620.2018.1486747
Fullan, M. & Quinn, J. (2017). Koherens i skoleutviklingen. De riktige lokale, regionale og nasjonale driverne. (I. C. Goveia, overs.) Kommuneforlaget. (Opprinnelig utgitt 2015)
Gessler, M. (2017). The lack of collaboration between companies and schools in the German dual apprenticeship system: Historical background and recent data. International Jour-nal for Research in Vocational Education and Training, 4(2), 164-195. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.2.4
Hammerness, K. M. (2006). From coherence in theory to coherence in practice. The Teach-ers College Record, 108(7), 1241-1265. https://doi.org/10.1111/j.1467-9620.2006.00692.x
Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional capital: transforming teaching in every school. Routledge.
Hatlevik, I. K. R. & Havenes, A. (2017). Perspektiver på læring og i profesjonsutdanninger -fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger. I J. C. Smeby & S. Mausethagen (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s.191-203). Universitetsforlaget.
Haug, B. S., Sørborg, Ø., Mork, S. M. & Frøyland, M. (2021). Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap. Vitenskapelig praksis – mot en felles forståelse. Nordic Studies in Science Education, 17(3), 293-310. https://doi.org/10.5617/nordina.8360
Heggen, K., Smeby J. C. & Vågan, A. (2015). Coherence: A longitudinal approach. I J. C. Sme-by & M. Suthpen (red.). From Vocational to professional Education (s. 70–88). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315757131-5
Hermansen, H. (2019). In Pursuit of Coherence: Aligning Program Development inTeacher Education with Institutional Practices. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(6), 936-952. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1639815
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal.
Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epis-temological Perspectives in a Curriculum Research Project. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(1), 1–19. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.1.1
Hiim, H. (2020) The quality and standing of school-based Norwegian VET. Journal of Voca-tional Education and Training, 72(2), 228-249. https://doi.org/10.1080/13636820.2020.1734062
Hislop, D. (2009). Knowledge management in Organizations. Oxford Press.
Høst, H., Skårholt, A., Reiling R. B. & Gjerustad, C. (2014). Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen – avgjørende bindeledd eller institusjon utenfor kontroll? (NIFU Rapport 51/2014). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/274247/NIFUrapport2014-51.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Johnson, S. M., Marietta, G., Higgins, M., Mapp, K. & Grossman, A. (2015). Achieving cohe-rence in district improvement. Hardvard Education Press.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del av læreplanverket- verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Lewin, K. (1948). Resolving social conflicts: selected papers on group dynamics. Harper & Row
Lier, A. R. (2017). Fra arbeidsoppgave til læringsoppgave – En studie av yrkesfaglærernes arbeid med faget Prosjekt til fordypning – PTF innenfor programområdet Teknologi og Industriell Produksjon (TIP). [Doktorgradsavhandling]. Roskilde Universitet
Louw, A. V. (2015). Mod en tættere kobling mellem skole og praktik: Erfaringer fra 21 for-søgs- og udviklingsprojekter på 18 erhvervsskoler. Center for Ungdomsforskning, Institut for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet.
Louw, A. V. (2017) Kobling mellem skole og praktik på erhvervsuddannelserne. I K. E. Andre-asen & H. Duch (red.), Forandringer i ungdomsuddannelserne: Overgange og indsatser (s. 93-113). Aalborg Universitetsforlag.
Louw, A. & Katznelson, N. (2019). Transfer and reflection in the Danish dual model: Findings from development projects in the Danish vocational education and training pro-grammes. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 9(2), 51-70. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.199251
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Pellegrino, J. W. & Hilton, M. L. (2013). Education for life and work: Developing transferable knowledge and skills in the 21st century. National Academies Press. https://doi.org/10.17226/13398
Postholm, M. B. & Jacobsen, D. I. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i Lærerut-danningen. Cappelen Damm AS.
Prøitz, T. S. (2016). Læringsutbytte - slik lærere, forskere og politikere ser det. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere (2), 41-46. https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Bedre%20Skole%202%202016.pdf
Skulberg, H. & Sund, A. K. M. (2021). Internasjonal innflytelse på norsk fag- og yrkesopplæ-ring? Temanotat 2/2021. Utdanningsforbundet. https://utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/temanotat/2021/temanotat_2.2021.pdf
Sylte, A. L. (2020). Predicting the Future Competence Needs in Working Life: Didactical Im-plications for VET. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 7(2), 167-192. https://doi.org/10.13152/IJRVET.7.2.3
Tjora, A. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal.
Utdanningsdirektoratet (2019, 18. november). Hva er kjerneelementer? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/hva-er-kjerneelementer/
Utdanningsdirektoratet (2020, 26. juni). Samarbeid og tolkningsfellesskap. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/samarbeid-om-vurdering/
Utdanningsdirektoratet (2021, 6. mai). Kompetansepakke for innføring av nye læreplaner, opplæring i bedrift. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/kompetansepakke-for-innforing-av-nye-lareplaner-opplaring-i-bedrift/
Utvær, B. K. & Saur, E. (2019). Små- og stordriftsfordeler i yrkesfaglige løp: Stedets betydning for opplæring i skole og bedrift. Nordic Journal of Comparative and International Edu-cation, 3(3), 43–60. https://doi.org/10.7577/njcie.3270
Wahlgren, B. & Aarkrog, V. (2012). Transfer- kompetence i en profesjonell sammenhæng. Aarhus Universitetsforlag.
Zeichner, K. (2010). Rethinking the connections between campus courses and field experi-ences in college- and university-based teacher education. Journal of Teacher Educa-tion, 61(1–2), 89–99. https://doi.org/10.1177/0022487109347671
Aakernes, N. (2018). From school to work: Coherence between learning in school and learning in workplaces for apprentices in the Media graphics programme. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 8(1), 76-97. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.188176
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Grete Hanssen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.