Yrkesretting i norskfaget på yrkesfag – et krysspress mellom flere hensyn?
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5771Sammendrag
Få studier retter oppmerksomheten mot fellesfagene på yrkesfag. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fellesfaget norsk og fenomenet yrkesretting. Gjennom individuelle intervjuer med ti norsklærere på flere yrkesfaglige program undersøkes det hvordan erfarne norsklærere oppfatter og vektlegger føringene om yrkesretting i læreplanen i norsk som ble innført i 2020. Formålet er å undersøke hva føringen yrkesretting gjør med kunnskapsinnholdet i norskfaget. De teoretiske perspektivene som benyttes i analysene og diskusjonen, er ulike dimensjoner ved yrkesretting, ideen om betydningsfull kunnskap i skolens læreplaner og begrepet relevans.
Studien viser at det først og fremst er i kompetansemålene at norsklærerne finner føringer om at de skal yrkesrette norskfaget. Alle norsklærerne er opptatt av yrkesretting, og de yrkesretter mer enn det forventes i læreplanen. For norsklærerne i denne studien er yrkesretting knyttet til valg av både innhold og arbeidsmetoder. Det som skaper de største utfordringene når norskfaget skal yrkesrettes, er rammefaktorer som ligger utenfor læreplanen og norskundervisningen. Norsklærerne peker særlig på tre utfordringer. Den ene er at samarbeidsprosjekter mellom lærere på tvers av fag lett kan bli for store. Den andre går ut på at norsklærerne har for lite kjennskap til innholdet i elevenes yrkesfag, siden de sjelden ser elevene i aksjon på verksteder, i praksisrom eller ute i praksis. Den tredje er at den nye nasjonale skriftlige eksamenen i norsk på yrkesfag er for generelt yrkesrettet. Diskusjonen plasserer seg i en større debatt om hva formålet og innholdet i fellesfagene på yrkesfag er og bør være. Særlig tar den opp om den læreplanløsningen Norge har valgt, med gjennomgående læreplaner i fellesfag, er en læreplanløsning som går i yrkesfagenes favør.
Nedlastinger
Referanser
Alderson, P. (2020). Powerful knowledge and the curriculum: Contradictions and dichotomies. British Educational Research Journal, 46(1), 26–43. https://doi.org/10.1002/berj.3570
Amundsen, T. (2015). Norsk på yrkesfag. Å ri to hestar. [Masteroppgave]. Universitetet i Bergen. Bergen Open Research Archive https://hdl.handle.net/1956/10010
Bakken, J. (2021). Yrkesfaglig norsk som ferdighets- og danningsfag. Norsklæreren. Tidsskrift for språk, litteratur og didaktikk, 4 /2021, 13–15.
Beck, J. (2013). «Powerful knowledge, esoteric knowledge, curriculum knowledge». Cambridge Journal of Education, 43(2), 177–193. https://doi.org/10.1080/0305764X.2013.767880.
Bekkensten, R. L. (2020). Yrkesretting av fellesfag i videregående skole «Jeg synes at faget blir mer interessant når det rettes mot egen utdanning» – En kvalitativ studie av yrkesretting av fellesfag i videregående skole. [Masteroppgave]. NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU Open https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2784904
Berg T. (2001). Yrkesretting av allmennfag: pliktløp eller kjærlighet? I W. Wasenden, (red.) Yrkesretting som pedagogisk prosess, (s. 32–45). Høgskolen i Akershus.
Berg, E. H. (2018). Norsklærernes undervisning i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige studieprogrammer. En kvalitativ studie om hvordan tre norsklærere legger opp undervisning i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige studieprogram. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. DUO vitenarkiv http://urn.nb.no/URN:NBN:no-67032
Bernstein, B. (1999). Vertical and Horizontal Discourse: An essay. British Journal of Sociology of Education, 20(2), 157–173. https://doi.org/10.1080/01425699995380
Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control, and identity: Theory research, critique. Lanham: Rowman & Littlefield
Braun, V., & Clarke, V. (2022). Thematic Analysis. A Practical Guide. Sage.
Cedefop (2015). Spotlight on VET – Anniversary edition. Vocational education and training systems in Europe. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Cedefob information series. https://www.cedefop.europa.eu/files/4135_en.pdf
Deng, Z. (2015). Michael Young, knowledge and curriculum: An international dialogue. Journal of Curriculum Studies, 47(6), 723–732. https://doi.org/10.1080/00220272.2015.1101492
Deng, Z. (2018). Pedagogical content knowledge reconceived: Bringing curriculum thinking into the conversation on teachers’ content knowledge. Teaching and Teacher Education, 72, 155–164. https://doi.org/10.1016/j.tate.2017.11.021
Dyrnes, E. M. (2021). Identitetsskaping gjennom yrkesretting av fellesfaget matematikk på vg1 bygg- og anleggsfag i videregående skole. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(5), 524–535. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-05-09
Forskrift til opplæringslova. § 1-3 Videregående opplæring. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724
Fiskerstrand, P. (2017). Språkfag og fagspråk. Om møtet mellom skrivekulturar i norsk og samfunnsfag på Vg2 yrkesfag. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Bergen. Bergen Open Research Archive https://hdl.handle.net/1956/16415
Gamble, J. (2014). 'Approaching the sacred': directionality in the relation between curriculum and knowledge structure. British Journal of Sociology of Education, 35(1), 56–72. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1080/01425692.2012.740802
Hegna, K., Dæhlen, M., Smette, I., & Wollscheid, S. (2012). «For mye teori» i fag- og yrkesopplæringen – et spørsmål om målsettinger i konflikt? – Europeiske utdanningsregimer og den norske modellen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 53(2), 217–232. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2012-02-04
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal Akademisk.
Hiim, H. (2014). Yrkesretting av fellesfag. Yrkesfaglæreres og elevers erfaringer i forsøk med yrkesretting av fellesfag. M. B. Postholm & T. Tiller (red.). Profesjonsrettet pedagogikk 8–13, (s. 178–200). Cappelen Damm Akademisk.
Hiim, H. (2020). The quality and standing of school-based Norwegian VET. Journal of Vocational Education & Training, 72(2), 228–249. https://doi.org/10.1080/13636820.2020.1734062
Hordern, J. (2022). Powerful knowledge and knowledgeable practice. Journal of Curriculum Studies, 54(2), 196–209. https://doi.org/10.1080/00220272.2021.1933193
Hovdenak, S. S., & Bø, A. K. (2010). Kunnskapsteoretiske tilnærminger relatert til elev- og lærerperspektiv. I S. S. Hovdenak & O. Erstad (red.), Kunnskap i skolen (s. 17–39). Tapir Akademisk Forlag.
Hudson, B., Gericke, N., Olin-Scheller, C., & Stolare, M. (2023). Trajectories of powerful knowledge and epistemic quality: analysing the transformations from disciplines across school subjects. Journal of Curriculum Studies, 55(2), 119–137. https://doi.org/10.1080/00220272.2023.2182164
Høst, H., Seland, I., & Skålholt, A. (2013). En undersøkelse av elever i tre yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. NIFU-rapport 16/2013. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280421/NIFUrapport2013-16.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Iversen, J. M. V., Haugset, A. S. Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe, M., Nossum, G., & Stene, M. (2014) Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser. [Rapport 2014: 16]. Trøndelag Forskning og Utvikling.
Johnson, R. H. (2000). Manifest Rationality. A Pragmatic Theory of Argument. Routledge.
Jørgensen, C. (2018). Vocational education and training in the Nordic countries: different systems and common challenges. I C. Jørgensen, O. Olsen & D. Thunquist, (red.), Vocational Education in the Nordic Countries. Learning from Diversity (s. 1–29). Routledge.
Kis, V. (2020). Improving evidence on VET: Comparative data and indicators (OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 250). OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/d43dbf09-en
Korsager, M., Reitan, B., & Iversen, E. (2023). Bærekraftig utvikling på yrkesfag: hvilket grunnlag gir læreplanene for undervisning som skaper bærekraftsbevissthet? Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 8(1), 101–121. https://doi.org/10.7577/sjvd.5216
Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplan i norsk (NOR01–01).
Kunnskapsdepartementet (2008). NOU 2008: 18. Fagopplæring for framtida. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2008-18/id531933/
Kunnskapsdepartementet (2010). Læreplan i norsk (NOR01–04).
Kunnskapsdepartementet (2013). Læreplan i norsk (NOR01–05).
Kunnskapsdepartementet (2020). Læreplan i norsk (NOR01–06). https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob
Lindset, M, Rismark, M., & Lyngsnes, K. (2016). Læreres møte med elever i yrkesopplæringens fellesfag. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 10(2), 45–59. https://doi.org/10.23865/fou.v10.1783
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Meld. St. 21. (2020-2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/
Muhrman, K. (2016). Inget klöver utan matematik: En studie av matematik i yrkesutbildning och yrkesliv. [Doktorgradsavhandling]. Linköping universitet. https://doi.org/10.3384/diss.diva-124565
Muller, J., & Young, M., (2019). Knowledge, power and powerful knowledge re-visited. The Curriculum Journal 30(2), 196–214. https://doi.org/10.1080/09585176.2019.1570292.
NOU 2008: 18 (2008). Fagopplæring for framtida. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/47b71c71f6b244ac90cf2298cad23845/no/pdfs/nou200820080018000dddpdfs.pdf
NOU 2018: 15 (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c69184206be24cc49be8dff70088c208/no/pdfs/nou201820180015000dddpdfs.pdf
NOU 2019: 25 (2019). Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/2c79526bf80444b7ba90d1f22e52530b/no/pdfs/nou201920190025000dddpdfs.pdf
Niemelä, M. A., (2021). «Crossing curricular boundaries for powerful knowledge». The Curriculum Journal, 32(2), 359–75. https://doi.org/10.1002/curj.77.
Nordby, M., Knain, E., & Jónsdóttir, G. (2017). Vocational students’ meaning-making in school science – negotiating authenticity through multimodal mobile learning. Nordic Studies in Science Education, 13(1), 52–65. https://doi.org/10.5617/nordina.2976
Nordby, M., Reitan, M., & Jónsdottir, G. (2019). To naturfagslærere og deres undervisning i naturfag for yrkesfagelever. Nordic Studies in Science Education. 15(1). https://doi.org/10.5617/nordina.5444
Nylund, M., & Virolainen, M. (2019). Balancing ‘flexibility’ and ‘employability’: The changing role of general studies in the Finnish and Swedish VET curricula of the 1990s and 2010s. European Educational Research Journal, 18(3), 314–334. https://doi.org/10.1177/1474904119830508
Nødtvedt, M. A. (2017). Yrkesretting og relevans i norskfaget. [Masteroppgave] Universitetet i Oslo. DUO vitenarkiv http://urn.nb.no/URN:NBN:no-60676
OECD (2022). The Design of upper secondary education across OECD countries: Managing choice, coherence and specialization [Working paper]. https://one.oecd.org/document/EDU/EDPC/RD(2022)18/en/pdf
Pietilä, P., & Lappalainen, S. (2023). ‘Literacy for labour’ in the competency-based VET in Finland. Journal of Curriculum Studies, 55(3), 1–16. https://doi.org/10.1080/00220272.2023.2209148
Pilz, M. (2016). Typologies in Comparative Vocational Education: Existing Models and a New Approach. Vocations and Learning, 9, 295–314. https://doi.org/10.1007/s12186-016-9154-7
Rondestvedt, A. (2019). Yrkesretting og praktisk anvendelse av fellesfagene: en studie av yrkesutdanningens arbeid med yrkesretting av fellesfag ved de teknologiske programområdene elektrofag, teknikk og industriell produksjon og transport og logistikk. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø. MUNIN vitenarkiv https://hdl.handle.net/10037/16248
Prestmarken, I. (2019). Litteraturarbeid på yrkesfaglige linjer. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. DUO vitenarkiv https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70127/Masteroppgave---Ida-Prestmarken-Ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Skarpaas, K. G., & Hellekjær, G. O. (2021). Vocational orientation – A supportive approach to teaching L2 English in upper secondary school vocational programmes. International Journal of Educational Research Open, 2, https://doi.org/10.1016/j.ijedro.2021.100064
Skarpaas, K. G. (2023). The importance of relevance: Factors influencing upper secondary vocational students’ engagement in L2 English language teaching. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–15. https://doi.org/10.1080/00313831.2023.2250360
Skarpenes, O. (2007). Kunnskapens legitimering. Fag og læreplaner i videregående skole. Abstrakt forlag.
Skuland A. (2021). Hva leses i norsk på yrkesfag? En studie av norsklæreres tekstutvalg for yrkesfaglige utdanningsprogram. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. DUO vitenarkiv http://urn.nb.no/URN:NBN:no-90880
Skåholt, A., Høst, H., Nyen, T., & Tønder, A. H. (2013). Å bli helsefagarbeider. En kvalitativ undersøkelse av overganger mellom skole og læretid, og mellom læretid og arbeidsliv blant ungdom i helsearbeiderfaget. [NIFU–Rapport 5/2013]. https://www.ks.no/contentassets/f97d21eb0a22419f90153ae3dbf1ecdc/114021-rapport.pdf
Stene, M., Haugset, S. A., & Iversen, J. M.V. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. [Rapport 2014: 1]. Trøndelag Forskning og Utvikling.
St. meld. nr. 44 (2008-2009). Utdanningslinja. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/8ccdb8d0af81437e95d2144649864169/no/pdfs/stm200820090044000dddpdfs.pdf
Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R., & Eilks, I. (2013). The meaning of ‘relevance’ in science education and its implications for the science curriculum. Studies in Science Education, 49(1), 1–34. https://doi.org/10.1080/03057267.2013.802463
SSB analyse (2023). Elever i distriktene velger oftere yrkesfag, Hentet 13. januar 2023 fra https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/artikler/elever-i-distriktene-velger-oftere-yrkesfag
Sundby, A. H. & Rødnes, K. A. (2023). Knowledge of What? Teachers` perspectives of an L1 language and literature subject curriculum document. L1-Educational Studies in Language and Literature, 23(1), 1-27. https://doi.org/10.21248/l1esll.2023.23.1.504
Utdanningsdirektoratet (2014). Rammeverk for FYR-prosjektet (2014–2016).
Utdanningsdirektoratet (2024). Fullføringsreformen. Hentet 4.oktober 2024 fra https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/fullforingsreformen/
Utvær, B. K. (2015). Meningsfull fag- og yrkesopplæring – betydningen av aspirasjoner, motivasjon og ulike former for støtte. I K. H. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (red.), Tett på yrkesopplæring. Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? (s. 178–196). Fagbokforlaget.
Yates, L., & Millar, V. (2016). ‘Powerful knowledge’ curriculum theories and the case of physics. The Curriculum Journal, 27(3), 298–312. https://doi.org/10.1080/09585176.2016.1174141
Young, M. (2008). Bringing knowledge back in. Routledge.
Young, M. (2013). Overcoming the crisis in curriculum theory: A knowledge-based approach. Journal of Curriculum Studies, 45(2), 101–118. https://doi.org/10.1080/00220272.2013.764505
Young, M. (2014). Powerful knowledge as a curriculum principle. I M. Young & D. Lambert, Knowledge and the Future School. Curriculum and Social Justice, (s. 65–88). Bloomsbury.
Vogt, C. K. (2017). Vår utålmodighet med ungdom. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(1), 105–119. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2017-01-05
Wasenden, W. (2001). Noen synspunkter på forholdet mellom allmennfag og yrkesfag i yrkesutdanningen i tiden før reform 94. I W. Wasenden (red.) Yrkesretting som pedagogisk prosess, 4/2001, (s. 5–21). Høgskolen i Akershus.
Wendelborg, C., Røe, M., & Martinsen, A. (2014). Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglig studieprogram. NTNU Samfunnsforskning. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2395688/Yrkesretting+og+relevans+i+praksis+WEB.pdf?sequence=3
Wheelahan, L. (2007). How competency‐based training locks the working class out of powerful knowledge: A modified Bernsteinian analysis. British Journal of Sociology of Education, 28(5), 637–651. https://doi.org/10.1080/01425690701505540
Wheelahan, L. (2010). Why Knowledge Matters in Curriculum. A social realist argument. Routledge.
Wheelahan, L. (2015). Not just skills: What a focus on knowledge means for vocational education. Journal of Curriculum Studies, 47(6), 750–762. https://doi.org/10.1080/00220272.2015.1089942
Wrigley, T. (2018). `Knowledge`, curriculum and social justice. Curriculum Journal, 29(1), 4–24. https://doi.org/10.1080/09585176.2017.1370381
Aakernes, N., Andresen, S., Bergene, A. C., Dahlback, J., Høst, H., Johannesen, H. S. Skåholt, A., Tønder, A. H. & Vagle, I. (2022). Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 1. Bakgrunn, prosess og implementering på Vg1. [Skriftserien 2022 nr 3/ NIFU rapport 2022: 8]. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/771
Aarkrog, V. (2019). The Interrelation of General Education and VET. Understandings, Functions, and Pedagogy. I D. Guile & L. Unwin, (red.), The Wiley Handbook of Vocational Education and Training, (s. 275–291). https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1002/9781119098713.ch14
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Anniken Hotvedt Sundby
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.